Search results

This book, written by 12 authors, asks: Who governed the Nordic towns from c. 1500 to 1800? The book is inspired by pivotal studies undertaken by Finn-Einar Eliassen in the late 1990s concerning the progression of family dynasties in ruling several small towns in Norway from c. 1600–1800. Eliassen ascertained that 8–10 small Norwegian towns happened to be dominated by two-three families in economic, social, political and administrative matters. He maintained that ownership of the very ground upon which the town was built came to define a privatized lordship, not only in Norway but also in various peripheries in central and northern Europe. Our investigations explore quite opposite patterns. The Norwegian landlords more effectively dominated their towns – compared with landlords in Danish, Finnish, and Baltic towns – by actually living and working there, and due to their vast engagement in lumber trade and shipping. In other parts of the Nordic region the landlords normally did not reside in the towns or get involved in business in the town district. However, they possessed other types of power and authority. Finally, we assert that the paths to power and wealth in privatized monopoly towns lay in the establishment of social networks, the ownership of strategic land estates in connection with trade, industry and transport, and, above all, controlling the credit system that bound the peasants and other social groups to supply their masters with labour, lumber, agricultural products, and so on. However, the power of the dynasties had obvious limitations. - Denne boka kretser rundt spørsmålet om hvem som styrte de nordiske byene ca. 1500–1800. Boka – skrevet av tolv forfattere – er inspirert av Finn-Einar Eliassens pionerarbeid fra 1990-årene om familiedynastier i norske byer. Eliassen kom fram til at åtte–ti norske småbyer i perioden 1600–1800 ble dominert av to–tre familier økonomisk, sosialt, politisk, administrativt og kulturelt, noe han mener også har vært mønstre i periferier i Nord- og Sentral-Europa. Kilden til makt lå i det å eie bygrunnen. Våre undersøkelser viser andre mønstre. De norske godseierbyene ca. 1500–1800 skilte seg ut fra tilsvarende byer i resten av Norden på flere måter. I Norge kom byherrene til å styre og dominere mer, de var sterkt involvert i næringsvirksomheten, og de bodde i byene. I resten av Norden ble godseierbyene preget av andre økonomiske eliter og av at godseierne ikke residerte i byene. På den andre siden hadde danske, svenske og finske godseiere andre maktmuligheter enn de norske. Samtidig avdekker våre funn at det å eie grunnen ofte ikke var hovedkilden til makt og rikdom i en by. Dynastier og eliter fant ressursene i sosiale nettverk og strategisk eierskap i næringer og kredittsystemer. Like viktig var det at byherrenes makt i Norden på flere måter var begrenset.

"This book provides a comprehensive treatment of the role Nordic countries have played as exporters and importers of gender equality policies, and of how Europeanisation has framed the development and harmonisation of legislation and politics between the countries, with global consequences"--

Agder was and is an important industrial and working-class county. Wasn't it in Arendal that the Norwegian Labor Party was founded? Isn't it the case that a number of eloquent agitators, ideologues and strategists come from the South? It's not a guess that Kristiansand is new Houston? This book will help bring work, the workers and the labor movement in Agder out of oblivion. Eight authors take us through working life in Southern Norway between 1500 and 2020.

The history of industrial work in Sørlandet is proud and varied: There was shipbuilding and ironworks operation, steam engines and mechanical workshops, textile industry, breweries and bakeries before 1900. Around the turn of the century, the region gained large jobs in wood processing and the electrometallurgical industry. In the 20th century, these were supplemented by many small and medium-sized businesses. And in recent times there has been another increase, with industrial work in shipbuilding and the oil industry.

This anthology deals with the history of work, workers and the labor movement and also concerns challenges, conflicts and cooperation. As several of the contributions in the book show, it happened that Sørlandet's underclass took a strong stand against the authorities and employers.

Labour, the workers and the labor movement in Agder not only have a past, but also a present. Two of the contributions shed light on current topics such as labor migration in and out of Agder, neoliberalism and trade union work in Agder. The chapters in the book are relevant for both researchers and lay people, not least from the labor movement, from Agder and other parts of the country. - Agder var og er et viktig industri- og arbeiderfylke. Var det ikke i Arendal at Det norske Arbeiderpartiet ble stiftet? Er det ikke slik at en rekke taleføre agitatorer, ideologer og strateger kommer fra Sørlandet? Går det ikke gjetord om at Kristiansand er det nye Houston? Denne boka vil bidra til å hente fram fra glemselen arbeid, arbeiderne og arbeiderbevegelsen på Agder. Åtte forfattere tar oss med gjennom arbeidslivet på Sørlandet mellom 1500 og 2020.

Historia om industrielt arbeid på Sørlandet er stolt og variert: Det var skipsbygging og jernverksdrift, dampmaskiner og mekaniske verksteder, tekstilindustri, bryggerier og bakerier før 1900. Omkring århundreskiftet fikk landsdelens store arbeidsplasser innen treforedlingen og den elektrometallurgiske industrien. På 1900-tallet ble disse supplert med mange små og mellomstore bedrifter. Og i den seneste tida kom enda en tilvekst, med industrielt arbeid i fartøysbygging og oljeindustrien.

Denne antologien tar for seg historia om arbeid, arbeidere og arbeiderbevegelsen og dreier seg også om utfordringer, konflikter og samarbeid. Som flere av bidragene i boka viser, hendte det at Sørlandets underklasse tok kraftig til motmæle mot øvrighet og arbeidsgivere.

Arbeid, arbeiderne og arbeiderbevegelsen på Agder har ikke bare ei fortid, men også ei samtid. To av bidragene kaster lys på dagsaktuelle emner som arbeidsmigrasjon inn og ut av Agder, nyliberalismen og fagforeningsarbeid på Agder. Kapitlene i boka er aktuelle for både forskere og lekfolk, ikke minst fra arbeiderbevegelsen, fra Agder og andre landsdeler.