Suchergebnisse

Research following the terrorist attacks July 22nd 2011 has been especially challenging, due to the extreme nature of the events and the trauma for those involved; both directly as victims and indirectly as family, relatives and friends.

Not since the 1940s have more people been on the move than today – across borders or in their own country. People flee from rebellion and war, but many also emigrate because they are looking for work and because they dream of a better life. In recent years, Norway has received large numbers of immigrants and has become a multicultural society. The lectures of ten researchers at a seminar entitled På vandring og på flukt. Migrasjon i historisk perspektiv (On the move and fleeing. Migration in a historical perspective) in 2016 allow the history of migration to be seen in a long historical perspective. The first lectures were devoted to emigration as a phenomenon with a long time span, while the later ones focused more strongly on the situation in recent years, with large-scale immigration and the emergence of a multicultural Norway. All the lectures saw the movement of people and its consequences against the background of the international situation, both in a historical perspective and in the context of our contemporary world. This is also the case with this anthology. - Ikke siden andre verdenskrig har flere mennesker vært på vandring og på flukt – over landegrenser eller innenfor eget land. Mennesker flykter fra opprør og krig. Men mange bryter også opp fra sitt hjemsted og flytter fordi de søker arbeid og drømmer om et bedre liv. De siste årene har vi opplevd at flere enn noen gang har stått ved våre grenser for å komme inn. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Mange innvandrere har kommet til Norge opp gjennom tidene. Noen har vært på flukt, men flere har kommet for å finne arbeid. Eksempelvis kom det mange svensker over grensen til Øst- og Sørlandet sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. I tidligere århundrer var det likevel ikke innvandring, men tvert imot utvandring som dominerte. Nordmenn reiste til Holland for å søke arbeid på 16- og 1700-tallet, og til Amerika på 18- og 1900-tallet. Mange vendte tilbake, men de fleste bosatte seg permanent i det nye landet. Korttidsutvandring til Spania er et fenomen som har preget vår nyere historie. Foredragene til ti forskere på Agderseminaret 2016 gjorde at noen lange linjer kunne trekkes gjennom de siste århundrenes migrasjonshistorie. De første foredragene var viet utvandringen, mens de siste fokuserte sterkere på situasjon de senere årene med stor innvandring og et flerkulturelt Norge. Den internasjonale situasjonen, før og nå, dannet rammen rundt. Slik er også denne antologien disponert.

Behind the epic veil a new perspective is created, a sway in the spatial horizon of the aprioristic "Mioritic Plain" - a typical matrix for the cycles of Romanian spirituality - a seal of mortal man's transcience, standing the tests of time and passing into eternity. What the reader receives is a gift, a message nuanced by Blaga as "the translated language of the heart" ...

"Why do some places grow while others are shrinking? What are the most important driving forces behind increases in the number of inhabitants and jobs? How can places affect their own growth? This book is written for those who want to understand how structural forces affect the development of their locale and how one can create growth through increased attractiveness. Most Norwegian municipalities, cities, regions and counties try to stimulate growth and development in their localities. They want growth in the population and more jobs. This book describes the main features of regional development in Norway since 2000. Telemark Research Institute has proposed a new model, the attractiveness model, to explain the growth and development of places. This book explains how this model works, how it is constructed and how it can be used to understand the forces behind regional development." - "Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? Hva er de viktigste drivkreftene bak steders utvikling? Og hvordan kan steder påvirke sin egen vekst? Denne boka er skrevet for de som ønsker å forstå hvordan de strukturelle kreftene påvirker utviklingen på sitt sted og hvordan en kan skape vekst gjennom økt attraktivitet. De fleste norske kommuner, byer, regioner og fylker forsøker å stimulere vekst og utvikling på sitt sted. De ønsker vekst i folketallet og flere arbeidsplasser. I denne boka beskrives hovedtrekkene i den regionale utviklingen i Norge siden 2000. Gjennom mange års arbeid har Telemarksforsking utviklet en ny modell, attraktivitetsmodellen, for å forklare steders vekst og utvikling.

Attraktivitetsmodellen avdekker de viktigste strukturelle drivkreftene for vekst i befolkning og arbeidsplasser, og åpner samtidig for at steder kan påvirke sin egen utvikling gjennom å bli attraktive for bosetting, bedrifter og besøk. Attraktive steder vokser mer enn forventet ut fra de strukturelle kreftene som påvirker stedet utenfra. De innsikter som attraktivitetsmodellen gir om hvordan ulike strukturelle krefter og steders attraktivitet påvirker utviklingen kan også brukes til å lage scenarioer over fremtidig utvikling. Hvor mye kan et sted påvirke sin vekst hvis det er attraktivt? Hva som gjør et sted attraktivt varierer fra sted til sted, mellom ulike tidsepoker og er alltid avhengig av hva andre steder gjør samtidig. Det finnes derfor ingen enkel og konkret oppskrift for hvordan et sted kan bli attraktivt. Det finnes imidlertid noen steder som har oppnådd høy attraktivitet. Slike eksempler kan vi lære av, selv om oppskriften ikke kan kopieres direkte."