Suchergebnisse

Society's use and management of water relies on professional expertise spanning diverse fields: from biology and technology to economics and law. This book examines current issues related to regulating water through chapters summarizing various sets of regulation as well as chapters that take a scientific deep dive into selected themes. The diversity of professional expertise is also reflected in the law aspect. We explore such subjects as surface runoff, natural disasters, drinking water, groundwater, salmon, hydropower, and human rights, as well as general impact assessment requirements and duty of knowledge in environmental law administration. A key objective of the book has been to provide an interdisciplinary understanding of the legal circumstances associated with water, and in addition, deliberate the pros and cons of some of the current regulations.

This book will be particularly useful for those who in various ways support and facilitate procedures within the public sector at both the national and municipal levels. It will also be useful for private sector actors seeking familiarity with legal questions that can arise in relation to public administration and other private actors. From a broader perspective, we hope the book can help to throw light on conflicts between different interests and groups within society that occur, for example, when introducing fees, special injunctions against private actors, and requirements for knowledge basis.

This book project is the result of legal research conducted at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU) and is supplemented by national expertise in several areas. It has been edited by Steinar Taubøll, a professor at NMBU's Department of Property and Law. Taubøll has a background in both law and the natural sciences, and extensive experience with interdisciplinary work. - Håndtering og bruk av vann i samfunnet krever et faglig mangfold fra biologi og teknikk til økonomi og juss. Denne boken drøfter aktuelle temaer knyttet til rettslig regulering av vann, både i form av oversiktskapitler om ulike regelsett og gjennom vitenskapelige dypdykk i utvalgte temaer. Den faglige spennvidden gjenspeiler seg også innen det juridiske. I boken finner man stoff om overvannshåndtering, naturfare, drikkevann, grunnvann, villaks, kraftutbygging, menneskerettigheter, samt om generelle utredningskrav og kunnskapsplikter i miljørettsforvaltning. Et sentralt siktemål er å bygge opp tverrfaglig forståelse av gjeldende juridiske forhold knyttet til vann, og dessuten sette noen av dagens reguleringer under debatt.

Boken retter seg særlig til de ressurspersonene som på ulike måter støtter saksbehandlingen i stat og kommune. Boken antas også å være nyttig for private aktører som vil gjøre seg mer kjent med rettsspørsmål som kan oppstå i forhold til forvaltningen og til andre private aktører. I et bredere perspektiv er det dessuten ønskelig at boken kan bidra til å belyse konflikter mellom ulike hensyn og grupper i samfunnet, for eksempel ved innføring av gebyrer, pålegg rettet mot private, innføring av tyngende vilkår og krav til kunnskap og faktagrunnlag.

Bokprosjektet springer ut av den juridiske forskningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og har i tillegg knyttet til seg nasjonal spisskompetanse på mange temaer.

Bokas redaktør er dosent Steinar Taubøll ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU, som har naturfaglig og juridisk utdannelse, samt lang erfaring med tverrfaglig arbeid.

This study has developed a tool for explaining why employees fail to speak up with regard to work related criticism; there is a hidden policy of silence that teaches employees to remain silent. This hidden policy is here designated as the "Curriculum Silentium" and is described in detail on the basis of empirical and theoretical data. After identifying a gap between the intentionally and experienced policy for employees freedom of speech in organizations I suggest that there are on-going unofficial, partially hidden learning processes in the organizations. The overall research question is; How does the Curriculum Silentium; the hidden policy of silence among employees, look like? I make an analytic construction of the hidden policy as if it were planned policy, using the didactic categories applicable to organizations. These didactic categories are: goals, content, teaching strategies and the motivation of employees. The empirical data was collected in three different organizations: an elementary school, a home for the elderly and a factory in the process industry, using qualitative methods such as interviews and observation. The theoretical foundation of the study is taken from existing theory within the field of work life research and educational science. The study is not a comparative study of the three organizations, but does involve a comparison of whether and how the Curriculum Silentium is expressed in three such different organizations. The challenge of examining hidden relationships in organizations was met through the development of guidelines for an analytical approach called a critical didactic relations analysis. The study concludes that a hidden policy of silence resembling that presented here exists in organizations where employees fail to voice working life related criticism.

"Prison has always been an attractive object for study in the field of sociology. Few other areas of modern society demonstrate social reality's fundamental ideas so clearly and obviously than prison. Social deviance and stigma, ostracism and integration, control and discipline, power and inequality are all examples of key sociological concepts that are crystalized in daily life in a prison environment.

Fengslende sosiologi. Makt, straff og identitet i Trondheims fengsler (Captivating Sociology. Power, Punishment and Identity in Trondheim's Prisons) presents twelve scholarly, peer-reviewed chapters that explore various aspects of prison as a social phenomenon, both as a part of and an expression of society.

The majority of the contributions build on empirical studies at maximum and minimum-security prisons in Trondheim, but the analyses have a broader relevance – both empirically and theoretically – for our understanding of power, punishment and identity in Norwegian penal institutions. Most of the contributors are associated with the Department of Sociology and Political Science at NTNU, the Norwegian University of Science and Technology, and the department's project 'Fengslende sosiologi' ('Captivating Sociology'). Several of the texts are by former master's students in sociology and present further analyses based on their master's projects.

This anthology will be of interest to scholars and practitioners in the field as well as students and others interested in prison as a social institution and penal institutions in general." - "I sosiologien har fengselet alltid vært et attraktivt studieobjekt. Her demonstreres den sosiale virkelighetens grunnleggende begreper så klart og tydelig som få andre steder i det moderne samfunnet. Sosiale avvik og stigma, utstøting og integrering, kontroll og disiplin, makt og ulikhet er alle eksempler på sosiologiske nøkkelbegreper som krystalliseres i fengselets hverdagsliv.

I antologien Fengslende sosiologi. Makt, straff og identitet i Trondheims fengsler presenteres i alt tolv vitenskapelige, fagfellevurderte kapitler som diskuterer ulike sider ved fengselet som sosialt fenomen, både som en del av og som et uttrykk for samfunnet

De fleste bidragene bygger på empiriske studier ved høy- og lavsikkerhetsfengslene i Trondheim, men analysene har bredere relevans – både empirisk og teoretisk – for forståelsen av makt, straff og identitet i de norske strafferettsinstitusjonene. De fleste forfatterne er tilknyttet Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og instituttets prosjekt «Fengslende sosiologi». Flere av tekstene er skrevet av tidligere masterstudenter i sosiologi og presenterer bearbeidede analyser fra deres masterprosjekter.

Målgruppen for antologien er forskere, utøvere i praksisfeltet, studenter og andre med interesse for fengselet som sosial institusjon og strafferettsinstitusjonene mer allment."