Suchergebnisse

"How does the public sector manage the vast sums spent annually on goods and services? For individual municipalities, counties, and state agencies it is, in practical terms, about obtaining resources that enable them to deliver the services they are obligated to deliver. For Parliament and the government, it is not just about securing the production of goods and services here and now, but about how we ensure good and consistent standards of welfare in the future as well. In addition, there are high expectations that purchases occur in sustainable, efficient, and intelligent ways and that suppliers are challenged to think creatively – to be innovative. As for buyers, a greater degree of professionalization within public procurement practices is expected.

In this anthology we have brought together several authors who are contributing new research focused on how public sector procurements are carried out in Norway. Topics range from questions around outsourcing, how the procurement function is organized, contract administration, purchaser competence, and the use of data analytics. Readers will also find a review of Norwegian research on public procurement published in international journals over the past two decades. " - "Hvordan forvalter offentlig sektor de store summene de årlig bruker på kjøp av varer og tjenester? For den enkelte virksomheten handler det i hverdagen om å skaffe tilveie innsatsfaktorer som bidrar til at de kan levere de tjenestene de er forpliktet til å levere. For Storting og regjering, handler det ikke bare om å sikre tjenesteproduksjonen her og nå, men også om hvordan vi skal sikre god velferd inn i fremtiden. Det skapes store forventninger til at det enkelte innkjøp skal skje på en bærekraftig, effektiv og smart måte og at leverandørmarkedet skal utfordres til å tenke nytt – være innovative. For den enkelte innkjøper forventes det større grad av profesjonalisering rundt de offentlige anskaffelsene.

I denne antologien har vi samlet en rekke forfattere som bidrar med ny forskning for å belyse hvordan det er å gjennomføre anskaffelser i offentlig sektor i Norge. Du finner bidrag knyttet til spørsmål omkring konkurranseutsetting, organisering av innkjøpsfunksjonen, kontraktsoppfølging, innkjøpskompetanse og bruk av dataanalyser. Du finner også en gjennomgang av norsk forskning, publisert i internasjonale tidsskrift, rettet mot offentlige anskaffelser gjennom de to siste tiårene."

I denne artikkelen undersøker vi om olje- og gassproduksjonen har negativ innvirkning på Norges klimaomdømme. Dette gjør vi ved å kartlegge meldinger som ble lagt ut på Twitter i forbindelse med det 26. klimatoppmøtet (COP 26) i Glasgow. For å sette Norges omdømme i perspektiv, sammenlikner vi Twitter-meldingene om Norge og Sverige. Studien viser at det er liten forskjell mellom meldingene som omhandler Norge og Sverige når det gjelder negative holdninger. Vi finner imidlertid to trekk som er av interesse for forståelsen av Norges omdømme. For det første er meldingene tematisk ulike: De dominerende temaene i meldingene som nevner Sverige handler om å fremme overgangen til grønn energi og klimaaktivisme, mens de dominerende temaene i meldingene om Norge i hovedsak handler om klimafinansiering og behovet for utfasing av produksjon av fossilt brensel. For det andre er de negative meldingene om Sverige av mer generell karakter, knyttet til kritikk av alle lands manglende omstilling, mens de negative meldingene om Norge er spesifikk, knyttet til olje- og gassproduksjon.
Abstract in English:Norway's Climate Reputation on TwitterIn this article we explore whether oil and gas industry negatively affects Norway's climate reputation by analyzing tweets posted during the 26th UN Climate Change Conference of the Parties (COP26) in Glasgow. To make our findings more reliable, we compare tweets about Norway with tweets about Sweden. The results of our study reveal that there is no significant difference in negative sentiment between tweets about Norway compared with tweets about Sweden. However, we find that tweets about the two states differ thematically. While dominant topics in tweets mentioning Sweden are about promotion of the green transition and climate activism, tweets about Norway are mostly about climate financing and the need to phase out fossil fuel production. Furthermore, negative tweets about Sweden are of a more general nature, similar to criticism of all countries not meeting their climate goals, while negative tweets about Norway are specific and related to fossil fuel industry.