Mellom nasjonale ambisjoner, intellektuelt samarbeid og amerinkansk filantropi: Forsokene på å etabliere internasjonale studier som vitenskapsdisiplin i Skandinavia
In: Internasjonal politikk, Band 70, Heft 1, S. 35-62
ISSN: 0020-577X
In: Internasjonal politikk, Band 70, Heft 1, S. 35-62
ISSN: 0020-577X
In: U-bøkene 100
In: Studier i norsk samtidshistorie
In: U-bøkene 91
In: Studier i norsk samtidshistorie
In: Arctic review on law and politics, Band 12, S. 238-244
ISSN: 2387-4562
The Arctic Council Sustainable Development Working Group (SDWG) recently released a report on the blue bioeconomy in the Arctic. In this paper, we discuss the Norwegian policy to promote the Norwegian blue bioeconomy, analysing the government's bioeconomy strategy and its strategy for marine residuals. We find that the strategies have several and partly incompatible goals, related to improving the economic, environmental, and social sustainability of the seafood sector. We discuss challenges and (missed) opportunities in the Norwegian government's strategy for turning the Norwegian economy towards blue growth. Our findings are supported by recent studies that conclude that more efficient and coherent policy actions are needed to ensure the sustainability of the marine bioeconomy.
"This anthology examines and elucidates how variation in ability (physical and cognitive) as a human condition impacts participation in religious communities and theology and diakonia as professional disciplines. Functional impairment and disability are meaningful human experiences that are important to explore critically and constructively, in a Norwegian context as well.
Fellowship – that everyone is entitled to equal conditions and opportunities for participation in a society – is also relevant in the context of religion, theology and diakonia. Religious fellowship comprises among other things the possibility of being able to choose religious participation and to be religiously active, for example through degrees of association and social participation, employment and volunteer work. Many people have experienced exclusion from participation in religious practices and communities due to specific attitudes or physical barriers. This anthology presents new research on a variety of topics relating to religious fellowship with a focus on equality, human rights and views of humanity. The contributors are from varying fields, including social welfare, public health, social science, literary studies, diakonia, theology and religious studies." - "Denne antologien belyser og drøfter hva variasjoner i funksjonsevne som menneskelig vilkår betyr for deltakelse i religiøse fellesskap og for teologi og diakoni som fagområder. Funksjonsnedsettelse og funksjonshemning er meningsfulle menneskelige erfaringer som det er viktig å tenke kritisk og konstruktivt gjennom, også i en norsk kontekst.
Medborgerskap – det at alle borgere skal ha like vilkår og muligheter for deltakelse i et samfunn – er også relevant for religion, teologi og diakoni. Religiøst medborgerskap innbefatter blant annet muligheten til å kunne velge religiøs deltakelse og til å være religiøst aktiv, for eksempel gjennom grader av tilknytning og sosial deltakelse, yrkesutøvelse og frivillig arbeid. Mange mennesker har opplevd å bli ekskludert fra å kunne delta i religiøse praksiser og fellesskap nettopp på grunn av holdninger eller fysiske barrierer. I antologien presenteres ny forskning på ulike temaer knyttet til religiøst medborgerskap, der likestilling, menneskerettigheter og menneskesyn er i fokus. Bidragsyterne kommer fra ulike fagfelt – blant annet vernepleie, folkehelse, medborgerskapsstudier, litteraturvitenskap, diakoni, teologi og religionsvitenskap."
This article explores the diffusion of trust-based management (TBM) and how trust-based management affects trust between managers and employees, as well as organizational results. The idea of trust-based management stems from reforms in Copenhagen municipality in 2012 and has since spread to the public sector in Norway and Sweden. Trust-based management is perceived by many as an innovation and as different from traditional governance and control. There have recently been some studies of trust-based management in Denmark and Sweden, but so far there are few empirically based studies of trust-based management beyond case studies. This analysis uses survey data from 143 managers and employees in public sector organizations in Norway and the article is the first analysis of the diffusion of trust-based management and its impact on organizational performance in Norway. The results indicate that there has been little change in trust-based management in recent years, and municipalities seem to have more trust-based management than central government organizations. Multivariate analyses with PLS-SEM show that increased trust-based management is positively related to organizational performance directly as well as positively related to organizational performance via trust, as expected from theory. ; Denne artikkelen utforsker utbredelsen av tillitsbasert styring og ledelse (TBSL) og hvordan tillitsbasert styring og ledelse påvirker tillit mellom ledere og ansatte og organisasjoners resultater i offentlig sektor i Norge. Idéen om tillitsbasert styring og ledelse springer ut fra reformer i København kommune i 2012 og har siden spredd seg til den offentlige sektoren i Norge og Sverige. Tillitsbasert styring og ledelse blir av mange oppfattet som en innovasjon og forskjellig fra tradisjonell styring og kontroll. Det er nå kommet en del studier av tillitsbasert styring og ledelse i Danmark og Sverige, men det er så langt få empirisk baserte studier av tillitsbasert styring og ledelse utover case-studier. Analysen bruker spørreskjemadata fra 143 ledere og ansatte i offentlig virksomhet, og dette er den første analysen av utbredelsen av tillitsbasert styring og ledelse og dens virkninger i Norge. Resultatene viser at det har vært lite endring i tillitsbasert styring og ledelse de siste årene, og kommunene hadde mer tillitsbasert styring og ledelse enn statlige organisasjoner. Multivariate analyser med PLS-SEM viser at økt tillitsbasert styring og ledelse har en direkte positiv sammenheng med organisasjonsresultater så vel som en positiv indirekte sammenheng med organisasjonsresultater gjennom tillit, som forventet fra teorien.
BASE
In: Internasjonal politikk, Band 59, Heft 4, S. 509-524
ISSN: 0020-577X
In her well-known song, 'Når himmelen faller ned' ('When the Sky Falls Down'), the Norwegian musician Anne Grete Preus described snow as 'celestial tipp-ex' and a mighty 'wonder'. But what exactly is it that snow corrects? And what gives snow its power?
Snow's Formulas: A Natural Phenomenon in Literature attempts to answer these and similar questions by discussing the motif of snow in the context of modernization processes marked by increasing instrumentalization and rationalization. Snow transforms landscapes and defies modernity's innovations; it simultaneously obscures and accentuates, and also enchants. This process can be described in different ways: as the sublime's breakthrough in a philosophical, aesthetic sense, or, in a poetological sense, as non-mimetic writing. This strategy plays out in language, and the objective of this study has been to investigate snow's rhetoricity and how literary depictions of snow can be in response to the challenges of modernity. The book includes readings of texts by H.C. Andersen, Olaf Bull, Hans Børli, Paul Celan, Alexander Kielland, Jonas Lie, Tor Ulven and Tarjei Vesaas, among others.
The relationship between snow and modernity is illustrated from a dual perspective. Emphasis is placed on the individual's position and self-perception within the process of modernization, as well as on the aesthetical problems that arise when writing about snow. Snow makes a white surface; it 'overwrites' the ground and encourages a non-mimetic poetry. Snow can be said to be an engine of modern aesthetics that does not take language's referential aspect for granted. - I sin kjente låt Når himmelen faller ned betegner Anne Grete Preus snø som «himmelsk korrekturlakk» og et mektig «under». Men hva er det egentlig som snø må korrigere, og i hva består dens makt?
Snøens formler: Et naturfenomen i litteraturen søker svar på slike spørsmål idet snømotivet diskuteres på bakgrunn av moderniseringsprosessen, kjennetegnet ved økende instrumentalisering og rasjonalisering. Snø forandrer landskapet og sier modernitetens nyttetenkning imot; den tildekker og aksentuerer samtidig og fortryller. Denne prosessen kan beskrives på forskjellige måter: som det sublimes gjennombrudd i filosofisk-estetisk henseende, eller, i poetologisk henseende, som en form for avrealisering. Denne strategien utspiller seg i språk, og formålet med denne studien er å granske snøens retorisitet og hvordan den litterære fremstillingen av snø svarer på modernitetens utfordringer. Boken inneholder lesninger av blant annet H.C. Andersen, Olaf Bull, Hans Børli, Paul Celan, Alexander Kielland, Jonas Lie, Tor Ulven og Tarjei Vesaas.
Forholdet mellom snø og modernitet belyses fra et dobbeltperspektiv. Søkelyset rettes på individets stilling og selvforståelse i moderniseringsprosessen, men også på estetiske spørsmål som reiser seg når det diktes om snø. Snøen lager en hvit flate, den «overskriver» jorden og spiller på denne måten en amimetisk poetikk i hendene. Snø kan sies å være en pådriver av en moderne estetisk posisjon som ikke tar språkets referensielle side for gitt.