"Den usynlige religionen" er Luckmanns analyse av fagarbeidet i religionssosiologi og hva det var i stand til å si og ikke om den aktuelle samfunnsvirkeligheten. Boken startet en diskusjon, som fortsatt pågår, om fundamentene i forståelsen av religion når boken først kom ut i 1963. Han tar for seg og stiller spørsmål om blant annet privatreligiøsitet, nyreligiøsitet, hvorvidt mennesket er religiøst, og sekularisering. Den tyske utgaven fra 1991 hadde et tillegg som utdyper hovedtanken om religion. Det er også med i denne norske utgaven.
"This anthology examines and elucidates how variation in ability (physical and cognitive) as a human condition impacts participation in religious communities and theology and diakonia as professional disciplines. Functional impairment and disability are meaningful human experiences that are important to explore critically and constructively, in a Norwegian context as well.
Fellowship – that everyone is entitled to equal conditions and opportunities for participation in a society – is also relevant in the context of religion, theology and diakonia. Religious fellowship comprises among other things the possibility of being able to choose religious participation and to be religiously active, for example through degrees of association and social participation, employment and volunteer work. Many people have experienced exclusion from participation in religious practices and communities due to specific attitudes or physical barriers. This anthology presents new research on a variety of topics relating to religious fellowship with a focus on equality, human rights and views of humanity. The contributors are from varying fields, including social welfare, public health, social science, literary studies, diakonia, theology and religious studies." - "Denne antologien belyser og drøfter hva variasjoner i funksjonsevne som menneskelig vilkår betyr for deltakelse i religiøse fellesskap og for teologi og diakoni som fagområder. Funksjonsnedsettelse og funksjonshemning er meningsfulle menneskelige erfaringer som det er viktig å tenke kritisk og konstruktivt gjennom, også i en norsk kontekst.
Medborgerskap – det at alle borgere skal ha like vilkår og muligheter for deltakelse i et samfunn – er også relevant for religion, teologi og diakoni. Religiøst medborgerskap innbefatter blant annet muligheten til å kunne velge religiøs deltakelse og til å være religiøst aktiv, for eksempel gjennom grader av tilknytning og sosial deltakelse, yrkesutøvelse og frivillig arbeid. Mange mennesker har opplevd å bli ekskludert fra å kunne delta i religiøse praksiser og fellesskap nettopp på grunn av holdninger eller fysiske barrierer. I antologien presenteres ny forskning på ulike temaer knyttet til religiøst medborgerskap, der likestilling, menneskerettigheter og menneskesyn er i fokus. Bidragsyterne kommer fra ulike fagfelt – blant annet vernepleie, folkehelse, medborgerskapsstudier, litteraturvitenskap, diakoni, teologi og religionsvitenskap."
Local police departments receive a vast number of calls annually from the healthcare sector, the education sector, the Norwegian Labour and Welfare Administration, other social service agencies, families, friends, neighbors and others, expressing concern that individuals or groups might be, or are at risk of becoming, violent extremists. The majority are unwarranted.
Yet Norway has, in recent years, experienced that extremists can inflict a great deal of damage, pain, fear and death – not just on individual victims, but on society as a whole. How can the relevant authorities intervene in time to prevent such events from occurring without compromising important democratic values? This book takes a look at how local police perceive and carry out their role in the tremendously complex and demanding field we call 'concern work' (bekymringsarbeidet).
The police face complicated dilemmas on a daily basis: What is the relationship between extreme behavior and expression, and extremist violence? Where are the boundaries between conservative and extreme forms of religion? Is there an appropriate moment for the police to confront persons who have not (yet?) broken any laws?
Concern Work. Police Prevention of Radicalization and Violent Extremism will appeal to researchers and practitioners working with prevention initiatives, and anyone interested in radicalizaion and violent extremism, as well as democracy, freedom of speech and the rule of law. - Hvert år mottar lokale politidistrikter et stort antall meldinger, fra helsevesenet, skoleverket, Nav, diverse lavterskeltilbud, pårørende, naboer eller andre, der det uttrykkes bekymring for at individer eller miljøer kan være i risiko for å være, eller bli, voldelige ekstremister. De fleste av disse utgjør ingen slik fare.
Samtidig har Norge de siste årene flere ganger erfart at ekstremister kan forårsake stor skade, smerte, frykt og død – ikke bare for noen få, men for hele samfunnet. Hvordan skal myndighetene gripe inn i tide for å forhindre at slikt skjer, uten å sette viktige demokratiske verdier i fare? Denne boken utforsker hvordan lokalt politi forstår og utfører sin del av det uhyre komplekse og krevende feltet vi kaller bekymringsarbeidet.
Politiet står i kompliserte dilemmaer i sitt daglige virke: Hva er forholdet mellom ekstreme holdninger og ytringer og ekstremistisk vold? Hvor går grensene mellom konservative og ekstreme former for religion? Når blir det riktig for politiet å intervenere overfor folk som (ennå?) ikke har begått lovbrudd?
Bekymringsarbeidet. Politiets forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme henvender seg til forskere og praktikere i forebyggingsfeltet, og til alle som er opptatt av radikalisering og voldelig ekstremisme, så vel som rettssikkerhet, demokrati og ytringsfrihet.
