Suchergebnisse
Filter
12 Ergebnisse
Sortierung:
Den urbane dimension: tretten variationer over den moderne bykultur
In: University of Southern Denmark studies in literature 32
Liberal Governmentality and Urban Culture: Governing Differences and Diversity in the Policies of Helsinki and Sydney
In: Nordisk kulturpolitisk tidskrift: The Nordic journal of cultural policy, Band 26, Heft 1, S. 77-93
ISSN: 2000-8325
Bebyggelseshistorisk teori og syntese: landsbyens udvikling ca. 1000-1800 e. Kr
In: Skrifter fra Historisk institut, Odense universitet 36
Bebyggelseshistorie og fysisk planlægning: beretning fra 11. bebyggelseshistoriske symposium ved Odense universitet afholdt den 6.-8. nov. 1985
In: Skrifter fra Historisk institut, Odense universitet 35
Fra landsby til soveby: landbebyggelsen og dens økonomiske og kulturlandskabelige forudsætninger på Fyn 1770-1965
In: Odense University studies in history and social sciences vol. 117
Vejen til velstand - marked, stat og utopi: om dansk kapitalismes mange former gennem 300 år, 2, Hvorfor blev Danmark rigt - og ikke rigere?: tiden 1850-1930
In: University of Southern Denmark studies in history and social sciences 596
Danmark var frem til Første Verdenskrig et af verdens rigeste lande med høj økonomisk vækst. I 1930 var Danmark fortsat et velstående land, men den økonomiske vækst lå ikke længere i toppen.00Denne bog afdækker, hvorfor Danmark så længe havde økonomisk succes, og hvorfor succesen ikke fortsatte. Bogen gør op med den gængse kollektive fortælling, at gårdmænd og andelsbevægelse var de dynamiske aktører bag Danmarks vej til velstand.00Det var byernes virksomheder inden for handel, søfart, finansiering og industri, der i samspil med udlandet, herunder udenlandske multinationale virksomheder, var bærere af innovation og erhvervsmæssig dynamik. De var en del af det internationalt orienterede videnssamfund, som staten siden enevælden havde bygget op.00Gårdmændene var i opposition til det moderne og urbane Danmark og kæmpede med Grundtvig i hånden for et agrart samfund domineret af mellemstore landbrugsvirksomheder. Ifølge dem ville Danmark blive et bedre og rigere land uden storkapitalister og selskabskapitalisme. I bondekapitalisternes fortælling repræsenterede andelsvirksomheder en særlig form for demokratisk kapitalisme, der var selskabskapitalismen moralsk overlegen. Og de havde stigende succes med at fremstille sig som heltene bag periodens økonomiske vækst og den nationale modernisering, politisk, økonomisk og kulturelt.00I kampen mod byerne og storkapitalisterne fik bondekapitalisterne hjælp af socialisterne. Og i 1920'erne fik de utilsigtet hjælp af byernes bankkapitalister, der gennem tvivlsom bankpraksis bragte bankerne i miskredit. Sparekasser med tættere forbindelse til landbruget fik fremgang og bidrog yderligere til bondekapitalismens ideologiske sejr
Kommersiell sporing – nasjonal risiko
In: Internasjonal politikk, Band 80, Heft 1, S. 53-77
ISSN: 1891-1757
Omfattende kommersiell datasporing og salg av svært detaljerte digitale profiler for markedsføring kan utnyttes og manipuleres av fremmede makter for spionasje, sabotasje og subversion. Datasettenes digitale natur medfører større detaljgrad, maskinlesbarhet optimalisert for automatisering, lange tidsserier, sanntidspotensial og mindre ressurskrevende datainnhenting sammenlignet med analoge metoder. Et globalt, uoversiktlig datamarked er sårbart for dataangrep og manglende verdikjedekontroll. Påstått anonymisering er ikke tilfredsstillende, og økt lagrings- og prosesseringskraft gjør datasettene stadig mer sårbare for reidentifikasjon. Samfunnsdigitalisering, smarte enheter og overvåkningskapitalismen intensiverer og forenkler inntrengningen i den private sfære. Morgendagens ledere kan i teorien spores fra vugge til grav, den store datamengden kan utlede informasjon som burde være gradert. Overvåkningskapitalismen, i kombinasjon med åpenhetens dilemma, tilsier at store datamengder i fri dressur derfor bør være en kilde til bekymring. Samlet vil de strategiske effektene av persondata kunne få potensielle konsekvenser for både samfunns- og statssikkerheten. I det digitale rom blir derfor personvernsikkerhetsdilemma en falsk dikotomi. En demokratisk stat vil aldri kunne kontrollere borgernes totale digitale liv. Stadig økt overvåkning vil alltid møte kritikk knyttet til at det utfordrer demokratiske prinsipper. Og statens overvåkningsmonopol er utfordret. Artikkelen konkluderer derfor med at vi i større grad bør anse personvern som et kollektivt anliggende, og at sterk personvernlovgivning kan være et verktøy for nasjonal sikkerhet.
Abstract in English:Digital Tracking – a Matter of National SecurityMore complex threat actors and risk assessments, e.g., hybrid threats, are often met with calls for increased government surveillance, which is of concern for democratic integrity. The two are therefore often presented as opposite poles. However, surveillance capitalism and the sale of extensive digital profiles can be manipulated and exploited by foreign powers for espionage, sabotage and subversion. The strategic effect is likely to increase as digitalization of governance, Smart Cities and IoT, as well as data storage and processing capacity, increase. The large amount of data can uncover information that should have been subject to clearance, tomorrow's leaders can in theory be tracked from infancy. In essence, the sale of personal data can have strategic effects on national security. As Surveillance capitalisms challenge the government surveillance monopoly, we should view privacy as a collective value for national defense.