Suchergebnisse

Arktis. Et benhårdt og iskoldt miljø, hvor dyr og planter gennem årtusinder har tilpasset sig ekstreme forhold. Men Arktis er også et sårbart miljø, der i de seneste årtier har undergået store forandringer. Temperaturen er steget markant, og havisen er skrumpet betragteligt. Kan den højarktiske natur følge med sådanne ændringer?I denne bog fortæller 22 danske forskere om mere end 14 års minutiøs overvågning af det højarktiske økosystem i Nordøstgrønland. Med Forskningsstation Zackenberg som faglig og social ramme har forskerne siden 1995 målrettet arbejdet på tværs af videnskabelige fagområder for at kortlægge miljøet i en ca. 30 km2 stor dal og forstå klimaets betydning for det samlede økosystem.Historien om naturen og klimaændringerne i Nordøstgrønland begynder med historien om etableringen af Forskningsstation Zackenberg og driften af stationen. Herefter følger en række artikler, hvor observationerne bliver fremlagt og forklaret. Hvad sker der med jordmiljøet - med permafrost og kulstofomsætning? Hvad spirer i plantedækket og lever i søerne? Og hvordan reagerer trækfugle, rovdyr og byttedyr, når fødekæderne ændrer sig? Dagbogsoptegnelser om forskernes liv og oplevelser fungerer som pauser imellem artiklerne, og bogen afsluttes med et samlet bud på, hvordan fremtidens Arktis kunne komme til at se ud, hvis den globale opvarmning fortsætter.Bogen indledes med et forord af Hans Kongelige Højhed Kronprins Frederik.

Forside; Titelside; Kolofon; Indhold; Forord; Indledning; Dannelse; Åbningsteser; Treenighed; Gud; Ordet; Ånden; Eksistens; Tro; Håb; Kærlighed; Politik; Frihed; Sikkerhed og lighed; Solidaritet; Grænser; Europa; Landet; Staten; Omverden; Klima; Jorden; Byen; Strid; Religion; Individ; Migration og erindring; Autoritet; Økonomi; Videnskab; Teknologi; Indflydelse; Magt; Medier; Sundhed; Hverdag; Arbejde; Erhvervsliv; Kunst; Rammer; Skole; Hjem; Rum; 95 nye teser.

This article analyzes Sweden's foreign policy 2011–2018. The article is part of a special issue on how the Nordic countries have responded to recent geopolitical change. The international context in which Sweden finds itself has in a number of ways changed drastically during the time of analysis. The foundations of Sweden's foreign policy, however, have seen less change. The Swedish policy adjustments we see are rather the effects of radical change taking place in the previous two decades: the EU membership, the partnership with NATO, and the abandonment of the policy of neutrality. Sweden is thus learning how to adapt to this transformation of its international orientation during a turbulent time in global politics. The article includes an overview of Swedish foreign policy and the literature on the topic. We discuss the major actors, institutions, tools and frameworks in the foreign policy making process. A detailed analysis of the Foreign Minister's Statement of Government Policy provides a temporal comparison over the last decade.

Recent trends towards openness and technical connectivity have offered the ability to drive massive social and economic change; however they demand a redefinition of relationships. We have observed a move from a polarized world where companies operate in economic markets while governments drive social progress, to an interconnected, networked world of shared resources and co-creation. One of the trends driving this change is open government data. This paper presents a framework of four value generating mechanisms from use of OGD. The framework makes it easier to compare and communicate different pathways to value generation, while highlighting the current tensions between the private/public and economic/social domains. Our proposition is that these tensions bring about possibilites for synergies and value enhancement.

Recent trends towards openness and technical connectivity have offered the ability to drive massive social and economic change; however they demand a redefinition of relationships. We have observed a move from a polarized world where companies operate in economic markets while governments drive social progress, to an interconnected, networked world of shared resources and co-creation. One of the trends driving this change is open government data. This paper presents a framework of four value generating mechanisms from use of OGD. The framework makes it easier to compare and communicate different pathways to value generation, while highlighting the current tensions between the private/public and economic/social domains. Our proposition is that these tensions bring about possibilites for synergies and value enhancement.

Denne artikkelen undersøker hvordan nylig inntrufne endringer i amerikansk atomvåpenstrategi kan påvirke krisestabiliteten mellom USA og Russland og hvilke implikasjoner det kan ha for Norge. Enkelt oppsummert fremstår moderniseringsprogrammene til atomvåpnene, introduksjonen av nye våpen og den deklaratoriske politikken egnet til å undergrave krisestabiliteten fordi det gir USA økte counterforce-kapasiteter. Dette har implikasjoner for norsk alliansepolitikk: Endringene i amerikansk atomvåpenstrategi kan senke terskelen for etablering av bastionforsvaret og øke russisk usikkerhet om norsk tilrettelegging for amerikansk politikk. Med utgangspunkt i tradisjonell teori om krisestabilitet, fremstår flere av de identifiserte endringene i USAs atomvåpenstrategi som destabiliserende. Den tyder på at amerikanske myndigheter ikke aksepterer ideen om den «kjernefysiske revolusjonen». Til tross for dette, skal bekymringen for atomkrig ikke overdrives. Militære analyser må omsettes til politikk. Selv om sannsynligheten for et vellykket førsteslag øker, er det vanskelig å forestille seg politikere som vil risikere atomkrig. Det betyr at avskrekking er mer robust enn hva rene militæranalyser tilsier.
Abstract in EnglishIn the Shadow of Nuclear Weapons: American Nuclear Policy and NorwayThe aim of this article is to provide insight into how recent changes in U.S. nuclear weapon strategy might affect crisis stability between the U.S. and Russia and what implications they might have for Norway. In brief, the nuclear modernization programs, introduction of new systems and changes in declaratory policy may undermine crisis stability because they enhance U.S. "counterforce" capabilities. This has implications for Norwegian alliance policy: changes in U.S. nuclear strategy might lower the threshold for Russia to establish the bastion concept and increase Russia's uncertainty about the scope of Norwegian facilitation of U.S. policy. Utilizing traditional theories of crisis stability on recent policy changes indicates that the current stability is tenuous. It seems as if subsequent U.S. administrations do not accept the idea of a "nuclear revolution". Despite this, concerns about a nuclear war should not be exaggerated. Military analyses must be translated into political action. Even if the chance of a successful first strike increases, it is difficult to imagine politicians willing to risk a nuclear war. This indicates that deterrence is more robust than what pure military analyses suggest.