Despite long traditions for contact with Latin America, increasing trade and investments in the region and important contributions to the recent peace process in Colombia, Latin America is often depicted as a "forgotten region" in Norway. Through a series of thematic analyses of the extent of Norway's contacts with Latin America, the authors of this anthology seeks to correct this perceived image of a "forgotten region". - På tross av lange tradisjoner for kontakt med Latin-Amerika, økende handel og investeringer i Latin-Amerika og viktige bidrag og engasjement i fredsprosessen i Colombia, blir ofte Latin-Amerika fremstilt som en glemt region her hjemme. Forfatterne av denne boken søker å korrigere dette inntrykket gjennom en rekke tematiske analyser som viser bredden av vår kontakt med regionen.
The focus of this article is an educational encounter during a social science project at a junior high school in Norway. The topic of the school project was the Norwegian Constitution of 1814. In this Constitution, many of the ideas of the French and American revolutions had been adopted, e.g. popular sovereignty and the separation of power. Nevertheless, the Constitution also reflected intolerant ideas, especially with regards to the so-called Jews-paragraph, whereby Protestantism was proclaimed, and Jews were excluded from the Norwegian state. In the educational encounter analyzed in this article, I argue that the notion of an exceptional Norwegian democracy affects the narrative constructed about the Norwegian Constitution. This notion serves to exclude the Jews-paragraph from the narrative. The postcolonial concept of Nordic exceptionalism constitutes an important theoretical framework for the analyses of the educational encounter. In the contemporary Norwegian society, immigration regulation by laws again has relevance. This article, therefore, discusses the critical classroom conversations thematizing the Jews-paragraph could have led to, by pointing at different historical and present-day topics of relevance. The discussion implicates the importance of recognizing the role and impact state-led control, violations and exclusion of minorities have in Norwegian history. Not recognizing these aspects of history can lead to the production and reproduction of idealized and exceptional national narratives.
'I have so much respect for the women of Africa'. The quotation is taken from a report in the Danish magazine Too dameme in 2011 here follows is the Danish singer Maria Montell, who are visiting the village Kanziko in Kenya, where a Danish water project just so set. The reader is invited to Montell fashion with Kenyans whose life terms shall put her own life back home in Denmark in perspective. The Africans touches Montell deeply and reinforces her that would help (Say 2011: 45). Adapted from the source document.
"Post-war expansion of the welfare state is one of the most central changes in Norwegian society today and is often a topic in public debate. When certain conceptions about the welfare state are developed and they are no longer based on systematic analyses but rather ideas and attitudes, they can turn into myths. However, to be termed myths requires documentation, and here social research plays an important role. This book rejects and elaborates central myths in the public debate about the welfare state. The book is structured as an anthology, written by six welfare sociologists at the University of Bergen. The first article introduces the history of The Myth of the Welfare State, a book published by Pax in 1970, then revised a few years later, and with a follow-up version in 1995, 25 years after that. The book became a flaming light within the social policy debate, because it criticized the welfare state for not solving the problem of poverty. Although this problem, relatively seen, is reduced, the following five articles show that, within the framework of the welfare state, there is room for new important critical discussions. One myth focuses on the idea that a combination of a comprehensive state and an active civil society with much voluntary work is not possible. Another concerns the idea that welfare results in dependency. A third is about the "Elder Boom". A fourth concerns single mothers and assumes that these unlawfully try to get access to welfare. And finally, the last discusses the ideas that crime should result in punishment and "prison pain". Together, the articles are a contribution to make the debate about the welfare state richer and more dynamic." - "Utbyggingen av velferdsstaten i etterkrigstiden hører til en av de mest sentrale endringer i det norske samfunn, og er ofte et tema i den offentlige debatt. Når bestemte forestillinger om velferdsstaten utvikles og de ikke lenger bygger på systematiske analyser, men på ideer og holdninger, kan de bli til myter. At det er snakk om myter, må imidlertid dokumenteres, og her spiller samfunnsforskningen en viktig rolle. Denne boken tilbakeviser og nyanserer sentrale myter i den offentlige debatt om velferdsstaten. Boken er bygget opp som en antologi, skrevet av seks velferdssosiologer fra Universitetet i Bergen. Den første artikkelen gir en innføring i historien om Myten om velferdsstaten, en bok utgitt av Pax i 1970, siden revidert noen år etter og med en oppfølger i 1995, 25 år etter. Boken ble en brannfakkel i den sosialpolitiske debatt, fordi den kritiserte velferdsstaten for ikke å håndtere fattigdomsproblemet. Selv om dette problemet, relativt sett, er redusert, utgjør de etterfølgende artiklene om fem aktuelle velferdsmyter en argumentasjon for, at det, innenfor velferdsstatens rammer, er rom for nye viktige kritiske diskusjoner. Én myte handler om at en sterk stat ikke kan forenes med et aktivt samfunn med stor grad av frivillighet. En annen handler om at velferd skaper avhengighet. En tredje handler om eldrebølgen. En fjerde handler om at alenemødre antas å lure til seg velferd. Og endelig handler en siste myte om at kriminalitet må møtes med straff og 'fengselspine'. Artiklene er samlet sett et bidrag til å gjøre debatten om velferdsstaten rikere og mer dynamisk."
"Who am I now, who am I here?" er en multi-perspektivisk forestillingsanalyse af den dansk-østrigsk-svenske scenekunstgruppe SIGNAs Salò. Forestillingen var en publikumsinvolverende adaptering af Pier Paolo Pasolinis famøse film fra 1975 og vakte stor opsigt og debat i medierne, da den blev opført i København 2010. Analysen kombinerer publikumsundersøgelse med fænomenologiske og systemteoretiske optikker for at indfange forestillingens interaktivitet med publikum. Endvidere indsættes analysen i en etisk ramme, der diskuterer dramaturgiens løsning af publikumsinddragelsen i forhold til en politisk agenda. Antologien Spaces of Identity in the Performing Sphere er redigeret af professor i teatervidenskab Sibila Petlevski og Goran Pavlic ved Zagrebs Universitet og er første skridt i en syntetisering af teori for analyse af identitetsdannelse, såkaldet "ny teatrologi". ; Discursive Identity in the Performing Arts: Bodies, Personas, Intersubjects
Danmark har nogle af de mest restriktive statsborgerskabsregler i Europa med krav om blandt andet langt ophold, sprog, viden, selvforsørgelse og kriminalitet. Statsborgerskab giver stemme- og opstillingsret til nationale valg og er dermed forudsætningen for fuld demokratisk inklusion. I dag står godt 376.000 voksne indbyggere uden statsborgerskab. På baggrund af registerdata undersøger vi, hvorvidt flygtninge, som indvandrede som voksne mellem 2001 og 2009, har kunnet opfylde kravene til sprog, selvforsørgelse og kriminalitet. Vi undersøger, hvilke krav der er mest ekskluderende, og hvor stor en forskel det ville gøre, hvis kravene lempedes. Herudover undersøges, hvor mange danske statsborgere med dansk oprindelse faktisk kan leve op til de gældende krav. Med det som udgangspunkt diskuterer vi kravenes implikationer for det danske demokrati, og hvorvidt det svarer til normative forestillinger om fairness.
N?rv?rende paper skal unders?ge den flertydige forhandling af relationen mellem politik og litteratur i Lars Frosts romantrilogi ?Smukke biler efter krigen?(2004), ?Ubevidst r?dgang?(2008) og ?Sk?nvirke?(2011). I de tre romaner kan vi iagttage en overfladisk bev?gelse fra det overvejende privatlivsorienterede perspektiv hen mod det eksplicit samfundskritiske og dystopiske blik. I retrospekt tegner der sig imidlertid et m?nster af systematisk civilisationskritik med specifik brod rettet mod det danske velf?rdssamfund i perioden 1970 til 2011. Frosts prosa er dog genneml?bet af ironi, lige som plotforl?bene ikke afgiver mulighed for nogle entydige eller reduktivt politiske afl?sninger. Dertil kommer, at fort?llerpositionerne i de tre romaner ofte artikulerer en kynisk antropologi, der synes at undergrave tiltroen til effekten af en litter?rt udformet iv?rks?ttelse af kritik af velf?rdssamfundet. Udfordringen bliver da dels at kortl?gge den gradvise gang frem mod apokalypsen i ?Sk?nvirke?, der tilsyneladende underminerer h?bet om forandring og selve grunden under samfundskritik, og dels dern?st at unders?ge implikationerne af de flertydige og selvbevidste m?der hvorp? forholdet mellem litteratur og politik bliver genstand for forhandling i Lars Frosts romantrilogi. Fokus og efterf?lgende perspektiv vil da v?re p? at afd?kke et muligt litter?rt begreb om kritik, der ikke g?r litteraturen til blot og bart instrument for et rent politisk ?rinde, men som p? den anden side fastholder litteraturens evne til kritisk engagement med en social og politisk omverden. I sidstn?vnte sammenh?ng vil der blive tale om at inddrage Bourriauds forestilling om mikro-utopien, og Adornos omtale (i ?Negative Dialektik?) af et ?presque rien?, en minimal v?ge der holdes ?ben i den forvaltede verden, med henblik p? at konfrontere Frosts tilsyneladende rent apokalyptiske og pessimistiske romantrilogi med henholdsvis Bourriauds og Adornos forestillinger om utopien. Dette sidste vil ske med sigte p? at afd?kke af et s?vel kritisk som mikro-utopisk element i Frosts prosa.
I denne oppgaven belyses synet på homofile i det spanske samfunnet gjennom historien i et leksikografisk perspektiv. Med ulike spanske ordbøker som analyseverktøy, studerer jeg alle definisjonene jeg har funnet dokumentert, fra 1500-tallet og opp til i dag av sju ulike ord som blir brukt for å omtale homofile i Spania. Av de forskjellige typene konnotasjoner knyttet til hvert av ordene i ulike tidsepoker, for det meste negative men også noen mer nøytrale, har jeg avledet en rekke stereotype forestillinger om homofile som det blir gjort rede for. Deretter i lys av beskrivelsene som blir gitt av homofiles kår i Spania i et historisk perspektiv i teoridelen, undersøkes det om definisjonene av ordene i analysen har endret seg i takt med viktige sosiale og politiske endringer i samfunnet. I den sammenheng diskuteres også ordbokforfatterenes etiske ansvar for å nøytralisere støtende innhold i definisjonene som bidrar til å holde liv i negative stereotypier.
In: Pedersen , S 2017 , ' Poster Children of Integration and the Question of Being a "Good Danish Muslim" : A governmentality-inspired analysis of how the Danish state uses ethnic minority role models ' , Tidsskrift for Islamforskning , vol. 11 , no. 1 , pp. 30-47 . https://doi.org/10.7146/tifo.v11i1.102871
Denne artikel undersøger krydsfeltet mellem subjektivitetskonstruktion blandt unge muslimer og den danske velfærdsstats governmentalitet. Mere specifikt ser artiklen på kampagner, hvor unge studerende og erhvervsaktive med anden etnisk baggrund end dansk, primært muslimer, bruges strategisk som rollemodeller for etniske minoriteter generelt og muslimer i særdeleshed. Ved at fortælle egne livshistorier bliver rollemodellerne levende eksempler på succesfuld integration til inspiration for andre. Således er kampagnerne del af en eksisterende diskurs, inden for hvilken minoriteter (altså ikke-danske og ikke-kristne) anses for at være særligt vanskelige at integrere og dermed en gruppe, der kalder på en særlig indsats for at blive "kompatible" med den danske velfærdsstats værdier. Med afsæt i disse kampagner og en governmentalitetsinspireret analyse undersøger denne artikel statens normative bud på, hvordan man kan være "en god dansk muslim". Analysen viser, hvorledes denne forestilling konstrueres og forhandles i et felt, der forbinder velfærdsstatens forskrifter og individers selvfortolkning. ; This article explores the intersection of subjectivity construction among Muslim youth with Danish welfare state governmentality. More specifically, it looks at campaigns in which successful professionals and students of non-Western descent, primarily Muslims, are used strategically as role models to target ethnic minorities in general, and Muslims in particular. By communicating their life stories, the role models become real life examples of successful integration meant to inspire others to follow their path. Thus the campaigns are a part of the prevalent discourse that views minorities (i.e. non-Danish and non-Christian) as particularly problematic to integrate and therefore needing special attention for becoming "compatible" with the values of the Danish welfare state. Taking its departure in these campaigns and applying a governmentality-inspired approach, this paper seeks to investigate normative state-prescribed forms of being a "good Danish Muslim." It analyses how this image is being constructed and negotiated in a matrix combining welfare state policies and individual self-interpretation.
Denne artikkelen utforsker hva atten ungdomsskolelærere sier om læringsverdien av film i engelskundervisningen. De filmene lærerne nevner er hovedsakelig fiksjonsfilmer om forhold i den engelskspråklige verden eller filmatiseringer av skjønnlitterære verk. Hvordan begrunner lærene bruken av disse filmene? Hvilke ytre forhold kan bidra til lærernes meningsskaping omkring filmbruk? Jeg bruker perspektiver fra Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse for å utforske trekk ved lærernes refleksjoner i intervju. Jeg inndeler lærernes meningsskaping i fire antakelser om filmens læringsverdi; den referensielle, den kompensatoriske, den emosjonelle og den språklige verdien. Videre skisserer jeg hvordan disse refleksjonene kan knyttes til omliggende diskurser om hva man kan lære av film; i engelskfaget, i media og i lys av mer abstrakte diskurser om deltakelse og demokrati i norsk skole. Det synes å være enighet om at film fortjener en plass i engelskundervisningen. Imidlertid virker det som om forestillinger om filmens læringsverdi representerer en blindsone som i liten grad har fått kritisk et søkelys. Jeg mener at de perspektivene som belyses i denne artikkelen kan være gjenstand for diskusjon både i engelskfaget og på tvers av fag.Nøkkelord: fiksjonsfilmer, engelskundervisning, kritisk diskursanalyse, læreres diskursive praksiserAbstractWhen teachers say: "you can learn a lot from films", what does this imply? This article explores interviews with eighteen Norwegian English teachers about the learning value of films in the lower secondary classroom. The films that these teachers talk about are mostly fiction films about conditions in the English-speaking world or film adaptations of literary texts. This article focuses on the teachers' reasoning about fiction films. I use perspectives from critical discourse analysis (CDA) to explore how the teachers justify their choices and what notions of films they can be seen to rely on. There appears to be some sort of general agreement in the field of English teaching that films deserve a place in the classroom. Still, notions about the value of classroom film use might represent a blind spot that has escaped scrutiny.Keywords: fiction films, EFL teaching, critical discourse analysis, teachers' discursive practices