"This anthology examines various ethical issues related to conflicts of interest in research and raises fundamental questions about the role of research in society. In recent years, researchers and others have expressed concern on several occasions about how research has been conducted or used for political or economic gain, where outcomes of research have been called into question and accusations of rigging or poor quality have been leveled. "Conflict of interest" is a term from research ethics that can help clarify what is at the core of many of these cases.
Questions posed and explored in this anthology include: What exactly is a conflict of interest within the context of research? Is the ideal of pure, unbiased objectivity even realistic? To what degree can transparency remediate challenges associated with conflicts of interest?
The objective with this collection of chapters is to encourage reflection and discourse about the ethical principles and norms that insure quality and integrity in research. The anthology will be of interest to researchers in particular, and all others concerned with ethics in research." - "Denne antologien belyser ulike forskningsetiske aspekter ved interessekonflikter i forskning, og reiser grunnleggende spørsmål om forskningens rolle i samfunnet. I løpet av de siste årene har forskere og andre i flere tilfeller uttrykt bekymring over hvordan forskning styres og brukes av politiske og økonomiske interesser, der forskningsresultater trekkes i tvil, og der det fremmes anklager om fusk eller dårlig kvalitet. «Interessekonflikter» er et begrep fra forskningsetikken som kan bidra til å avklare hva som står på spill i mange av disse sakene. Spørsmål som tas opp i antologien, inkluderer:
Hva er egentlig interessekonflikter i forskning? Er idealet om interesseløshet realistisk? I hvilken grad kan åpenhet bøte på utfordringene knyttet til interessekonflikter? Målet er at tekstene i denne boken skal bidra til refleksjon og debatt om de etiske prinsippene og normene som skal verne om forskningens kvalitet og troverdighet. Antologien henvender seg til forskere og en bredere offentlighet som er opptatt av forskningsetiske spørsmål. Bidragsyterne er forskere, hovedsakelig innenfor naturvitenskapelige og teknologiske fag."
On a general background of growing watershortages in the Third World and problems of integrated development of international riverbasins, this paper analyses the history of two big waterprojects; the High Aswan Dam and the Jonglei Project, both along the River Nile
This dissertation sets out to critically examine contestations over the governance of forest areas across scales, ranging from global climate change policies and national strategic projects to local forest communities in Bolivia. The dissertation includes several interrelated cases of contestations over the governance of forest area including: responses to the climate change mitigation initiative Reduced Emissions from Deforestation and forest Degradation (REDD) in Latin America and in Bolivia specifically; the emergence of an alternative to REDD in Bolivia; the struggles to make and shape new forest legislation in Bolivia and the contested road construction plan in the protected forest area and indigenous territory Isiboro Sécure (TIPNIS). The cases are closely interrelated, as they cross in time (2010-2013), across scales, and across the struggles and interests of the actors involved. The dissertation consists of this introduction and five interrelated papers, and contributes to an improved understanding of the complex interplay between different actors, values, scales and interests in the governance of forest areas, the connection between politics, power and space, as well as an improved understanding of power-laden knowledge struggles and the dialectics between politics "from above" and struggles "from below". The dissertation contributes to 1) understand and analyse different responses to the international climate change mitigation initiative Reduced Emissions from Deforestation and forest Degradation in Latin America (REDD), and the interplay between different actors who engage to reshape and contest REDD; 2) analyse possibilities and barriers for local and subaltern groups to shape forest policies and interventions in forest areas across local, national and global scales, and 3) examine how discursive framings, narratives and knowledge are used in struggles over forests. ; Denne avhandlingen er en kritisk analyse av kampen om forvaltning og styring av skogsområder. Studien beveger seg på tvers av ulike nivåer, fra global klimapolitikk og nasjonale utviklingsprosjekter, til lokale skogsamfunn i Bolivia. Avhandlingen inneholder flere sammenhengende caser om konflikter rundt hvordan skogsområder kontrolleres og forvaltes. Casene inkluderer responsen på klimainitiativet for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD) i Latin Amerika og Bolivia spesielt, fremveksten av et alternativ til REDD i Bolivia, kampen for å utvikle og forme ny skoglovgivning i Bolivia og den omstridte byggingen av en motorvei gjennom nasjonalparken og urfolksterritoriet Isiboro Sécure (TIPNIS). Casene henger tett sammen, på tvers av tid (2010-2013), skala, interessekonflikter og aktører. Avhandlingen består av denne introduksjonen og fem artikler, og bidrar til en bedre forståelse av det komplekse samspillet mellom ulike aktører, verdier, skala og interesser i styring og forvaltning av skogsområder, forbindelsen mellom politikk, makt, rom og kunnskap, og dialektikken mellom politikk som kommer «ovenfra» og kamper «nedenifra». Avhandlingen bidrar til 1) å forstå hvorfor det har oppstått ulik respons til det internasjonale klimainitiativet REDD i Latin Amerika, og interaksjonen mellom ulike aktører som former eller yter motstand mot REDD; 2) å analysere lokale og subalterne gruppers muligheter og barrierer til å forme skogpolitikk og inngrep i skogsområder, på tvers av lokale, nasjonale og internasjonale nivåer; 3) å undersøke hvordan diskurser, narrativer og kunnskap er brukt i kampen om skogsområdene.
This thesis is written within the contemporary classical institutional economics tradition. The intention has been to provide insight into how different institutions can enable us to avoid harmful effects and generate beneficial effects on the environment and food security from genetically modified organisms (GMOs). This is done by analysing how institutions influence perspectives on GMOs, the GMOs that are developed and commercialized, as well as our ability to handle possible uncertain and unknown effects of GMOs. The thesis consists of 4 papers. Paper 1 analyses scientists' perspectives on the release of GMOs into the environment, and the relationship between their perspectives and the institutional context that they work within, e.g. their place of employment (university or industry), funding of their research (public or industry) and their disciplinary background (ecology, molecular biology or conventional plant breeding). Q-methodology is employed to examine these issues. Two distinct perspectives are identified by interviewing 62 scientists. Perspective 1 is characterised by a moderately negative attitude to GMOs and the uncertainty and ignorance involved are emphasised. Perspective 2 is characterised by a positive attitude to GMOs and it is emphasised that GMOs are useful and do not represent any unique risks compared to conventional crops. The results show a strong association between scientists' perspective on GMOs and the explanatory variables training, funding and place of employment. Paper 2 analyses how different institutional structures shape the research and development (R&D) of GMOs. Whether this R&D is conducted within companies, cooperatives or public research organisations is expected to influence the type of crops and traits that are developed and therefore the effects on society and ecosystems that potentially could follow from the use of GMOs. This issue is analysed empirically by statistical analysis of 1323 notifications for field trials with GMOs in the EU. The results show that the type of R&D organisation influences strongly the traits and crops that are developed. Paper 3 analyses how the type of regulation for marketing of GMOs influences which GMOs that are commercialised. The EU and Norway have assessed the release of GMOs as commercial products quite differently. Of twenty four notifications approved by the EU, Norway has approved four, rejected ten, and has ten pending. The paper examines whether these differences could be explained by different judgments concerning the effects to be prevented and encouraged, response to uncertainty and and the burden of proof defined. Norwegian rejections are found to be explicable by the combination of no real benefit to society, lack of scientific knowledge, and involved risks. The main explanation for the EU approvals is that they see no reason to believe that there will be any adverse effects on health and the environment. Paper 4 analyses how capable three different governance regimes are for adequate handling of uncertain and unknown effects of GMOs. GMOs are characterized by strong uncertainty. This implies that procedures for identification, reduction and monitoring of uncertainty, as well as how to treat irreducible uncertainty will be highly incomplete. Governance mechanisms that facilitate cooperative adaptation and communicative rationality (communicate with the intention of reaching agreement exclusively via the force of better arguments) are therefore needed. The three governance regimes compared are: GMOs are produced by private firms and these firms are made liable for harm (GR1), GMOs are produced by private firms and the government decides whether the crops should be marketed (GR2), GMOs are produced by public research organisations and the government decides whether the crops should be marketed (GR3). GR3 will be stronger in cooperative adaptation and communicative rationality than GR2. Public research organisations have fewer conflicts of interest with the government than private firms, and academic norms are important as opposed to firms where commercial norms are important. Difficulties in proving harm and identifying the responsible firm will make GR1 weak in cooperative adaptation and communicative rationality. Based on the results of this thesis it is advised that consideration of the environment and food security justify institutional reforms concerning how we decide which GMOs that should be released into the environment and how we organise the R&D of GMOs. My analysis suggests that it is important to involve scientists from several disciplines in public marketing decisions on new technologies and that information about the contextual background of the scientists is relevant in these decisions. There are strong arguments for changing current practise where those that apply for marketing approval of GMOs also produce the risk assessment prior to marketing and the post marketing monitoring. It is further important to increase public GMO research to secure scientific advices and development of products that are independent from the priorities of the industry and to a greater extent could serve public needs. ; Denne avhandlinga er skrevet innenfor en moderne, klassisk institusjonell økonomisk tradisjon. Hensikten har vært å frambringe kunnskap om hvordan ulike institusjoner kan gjøre oss i stand til å unngå skadelige og å frambringe gunstige effekter av genetiske modifiserte organismer (GMOer) på miljø og matvaresikkerhet. Dette er gjort ved å analysere hvordan institusjoner påvirker perspektiver på GMOer, hvilke GMOer som utvikles og kommersialiseres, samt vår evne til å håndtere usikre og ukjente effekter av GMOer. Avhandlinga består av 4 artikler. Artikkel 1 analyserer 62 forskeres syn på effekter av GMOer, og sammenhengen mellom synet deres og den institusjonelle konteksten de arbeider i, i form av type arbeidsplass (universitet eller industri), finansiering av forskning (offentlig eller privat) og fagdisiplin (økologi, molekylær biologi, eller tradisjonell planteforedling). Ved bruk av Q-metode ble to ulike syn identifisert. Syn 1 innebar en moderat negativ holdning til GMOer og vektla usikkerhet og uvitenhet. Syn 2 innebar en positiv holding til GMOer og vektla at GMOer er nyttige og ikke vesentlig forskjellige fra konvensjonelle landbruksvekster. Resultatene viser en sterk sammenheng mellom forskeres syn på GMOer og forklaringsvariablene utdanning, finansiering og type arbeidsplass. Artikkel 2 analyserer hvordan ulike institusjonelle strukturer former forskning og utvikling (F&U) av GMOer. Vi forventa at om denne F&U blir gjort enten i private bedrifter, landbrukssamvirker, eller offentlige forskningsorganisasjoner påvirker hvilke arter og egenskaper som blir utvikla og dermed hvilke samfunns- og miljøeffekter som kan følge fra GMOer. Vi studerte dette ved hjelp av statistisk analyse av 1323 søknader om feltforsøk med GMOer i EU. Resultatene viser en sterk sammenheng mellom type forskningsorganisasjon og hvilke arter og egenskaper som blir utvikla. Artikkel 3 analyserer hvordan type regulering for omsetning av GMOer påvirker hvilke GMOer som blir godkjent for kommersiell bruk. Den europeiske unionen (EU) og Norge har vurdert søknader om omsetning av GMOer forskjellig. Av 24 søknader som er godkjent av EU, har Norge godkjent fire, avvist ti og ikke tatt stilling til ti. Artikkelen analyserer om disse forskjellene kan forklares med ulike vurderinger av hvilke effekter som er ønska og uønska, hvordan man reagerer på usikkerhet og uvitenhent og hva som er en rimelig bevisbyrde. De norske avslaga kan forklares med at de ikke kunne se at GMO-søknadene hadde samfunnsmessig nytteverdi eller var bærekraftige, samt at de vektla uheldige miljøeffekter og mangel på vitenskapelig kunnskap. Hovedforklaringen på godkjennelsene i EU er at de ikke fant noen grunner til at skadelige effekter ville inntreffe. Artikkel 4 analyserer hvor egna tre ulike regimer er for å håndtere usikre og ukjente effekter av GMOer. Stor usikkerhet knytta til GMOer medfører at prosedyrer for å identifisere, redusere og overvåke usikkerhet, samt hvordan man skal håndtere ikkereduserbar usikkerhet blir ufullstendige. Styringsmekanismer som legger til rette for samarbeidsvilje og kommunikativ rasjonalitet (kommunikasjon som har til hensikt å oppnå enighet ved bruk av argumenter) blir derfor viktig. Følgende tre regimer er sammenligna: GMOer produseres i private bedrifter og disse bedriftene er ansvarlige for eventuelle skader (R1), GMOer produseres i private bedrifter og myndighetene bestemmer hvilke GMOer som kan omsettes i markedet (R2), GMOer produseres i offentlige forskningsorganisasjoner og myndighetene bestemmer hvilke GMOer som kan omsettes i markedet (R3). Det er sannsynlig at R3 vill føre til bedre samarbeidsvilje og mer kommunikativ rasjonalitet enn R2. Offentlige forskningsorganisasjoner har færre interessekonflikter med myndighetene enn de private, og de er i større grad karakterisert av akademiske normer. Kommersielle normer har derimot en større plass i private bedrifter. Vanskeligheter med å bevise skade og skadegjører kan føre til at R1 gir svak samarbeidsvilje og lite kommunikativ rasjonalitet. Funnene i avhandlingen innebærer at dersom hensyn til miljø og matvaresikkerhet er viktige, bør man gjennomføre institusjonelle endringer av hvordan man beslutter hvilke GMOer som kan omsettes i markedet og hvordan samfunnet organiserer F&U av GMOer. Min analyse antyder at det er viktig å involvere forskere fra ulike disipliner i offisielle beslutninger om hvilke GMOer som kan omsettes og at informasjon om den kontekstuelle bakgrunnen til disse forskerne er relevant. Det er sterke argumenter for å endre dagens praksis hvor de som søker om å få omsette GMOer i markedet også gjennomfører risikovurderingen og overvåkningen. Det synes videre viktig å øke andelen offentlig GMO-forskning for å sikre vitenskapelige råd som er uavhengige av industrienes prioriteringer og som i større kan tjene samfunnets interesser.
Evalueringen af transportprojekter har traditionelt været baseret på overvejelser af kvantitative beskrivelser af udvalgte effekter ved hælp af cost-benefit analyse (CBA). Miljøpåvirkninger er nu også medtaget i betragtningerne, når beslutninger om gennemførelsen af større transportprojekter skal tages. Denne del bliver varetaget af vurdering af virkninger på miljøet (VVM). Ved beslutninger om transportprojekter er der ofte adskillige alternativer, mange usikkerheder, mange interessenter og mange konsekvenser af interesse. På trods af dette har de offentlige beslutningstagere et ansvar for at udvikle og gennemføre en politik, der har den bedste chance for at bidrage til den økonomiske udvikling, sundhed, sikkerhed og trivsel for samfundet. De er konfronteret med den vanskelige opgave at vurdere mulige resultater og vælge mellem alternativer for at opnå de ønskede resultater i tilstedeværelse af stigende kompleksitet. Optimering er blevet erstattet med satisficering, som er defineret ved at finde en acceptabel eller tilfredsstillende løsning på et problem i stedet for en socio-økonomisk optimal løsning. Dette kræver nye tilgange til vurdering af transportprojekter, som går ud over, hvad den klassiske CBA synes egnet til. Som følge af ovennævnte problemstillinger med transportvurdering er yderligere metoder til vurdering blevet foreslået for at kunne håndtere f.eks interessekonflikter, flere effekter, inddragelse af interessenter og bæredygtighed. Multi-kriterie beslutningsanalyse (MCDA) er blevet indført i transportplanlægningssystemet, hvor evalueringsmetode er en MCDA model med en CBA indlejret. Men det kræver at visse problemstillinger behandles; i CBA bestemmes de vægte (den monetære værdiansættelse) på grundlag af den bedst tilgængelige viden. I MCDA derimod kan vægte afspejle viden, ekspert bedømmelser eller forskellige præferencer. Men at definere vægte på grundlag af præferencer introducerer subjektivitet i analysen og i det ekstreme kan det trodse analysens formål. Det er vigtigt, at være i stand til at håndtere denne subjektivitet for at give et forsvarligt beslutningsgrundlag. Dette kan behandles ved brug af følsomhedsanalyse og robusthedsmål. Yderlige kræver en sådan tilgang også en vurdering metode, der er gennemsigtig og i stand til også at omfatte de forskellige præferencer der findes blandt eksperter, offentligheden og interessenter. Denne ph.d.-afhandling har tre primære fokus områder omhandlende vurdering af transportprojekter: • Hvordan kan man opnå transportpolitiske beslutninger, der forener samfundsøkonomisk forsvarlighed og offentlig accept? • Hvordan kan interessenter involveres i en vurderingsproces af transportprojekter? • Hvordan kan et mål for robusthed forbedre vurderingsprocessen? Undersøgelsen af disse primære fokus har været tve-delt: For hvert spørgsmål er først dets relevans fremført, og bagefter behandlet mere specifikt med hensyn til metode og forslag. Det primære fokus i ph.d.-studiet har været anvendelsen af robusthed som et middel til at forbedre vurderingen af transportprojekter. For at opnå dette, er der udarbejdet metoder til følsomhedsanalyse og robusthedsmål, der undersøger den subjektive del af MCDA (i form af kriterie vægte) og dennes rolle i beslutningsprocessen. Til dette formål er både deterministiske og stokastiske følsomhedsanalyser blevet udviklet. Fokus har desuden været på at formulere en struktur, der giver en gennemsigtig analyse, der er kommunikerbar. Strukturen indeholder: cost-benefit analyse til at vurdere den socio-økonomiske del af beslutningsproblemet; VVM til at vurdere miljøspørgsmål; MCDA til at behandle forskellige og ofte modstridende kriterier, og følsomhedsanalyse for at tage hensyn til interesserenter og deres præferencer. Disse forskellige præferencer er blevet afdækket ved anvendelse af beslutningskonferencer (DC), som engagerede interessenterne og skabte fælles platform for forståelse af beslutningsproblemet. Afhandlingen har ligeledes belyst spørgsmålet om hvorvidt man kan yde beslutningsstøtte der både kan understøtte beslutninger, der er rationelle i et socio-økonomisk perspektiv og som samtidig er i stand til at legitimatise beslutninger for offentligheden. Anvendelsen af de udviklede metoder er præsenteret i tre casestudier, der er beskrevet i fire artikler skrevet i forbindelse med ph.d.-studiet. Potentialet for transportvurdering demonstreret i dette ph.d.-studie kan opgøres i de følgende resultater. • For at opnå både god overordnet samfundsøkonomi og offentlig accept kan det anbefales at udvide vurderingsmetoden til også at omfatte miljømæssige og strategiske hensyn. • Ved en sådan udvidelse er det vigtigt, at der lægges stor vægt på formidlingen af resultaterne herfra, og at metoden ikke bliver for kompleks. Dette skal sikre at metoden er transparent og at metodens anbefalinger kan accepteres. • Ved anvendelse af beslutningskonferencer med deltagelse af forskellige interessenter er det muligt at kombinere tekniske, analytiske løsninger med en social interaktion, der sigter mod at engagere interessenterne. • De udviklede mål for følsomhedsanalyse og robusthedsanalyse anses for at være relevante i at understøtte processen i beslutningskonferencer, idet robustheden af en anbefalet løsning er et vigtigt anliggende. Som nævnt, er vurdering af transportprojekter et komplekst spørgsmål, der vedrører adskillige interesser, hvilket kræver nye tilgange til at praktisere projektvurdering. Den fremlagte vurderingsstruktur er et værktøj til at analysere modstridende præferencer. En effektiv udnyttelse af tilgængelige oplysninger fra CBA og VVM, kombineret med et MCDA perspektiv og robusthedsforanstaltninger vil etablere et stærkt beslutnings-støtteværktøj for den praktiske evaluering af større transportprojekter. ; The evaluation of transport projects has traditionally been based on quantitative descriptions of selected impacts by the use of cost-benefit analysis (CBA). However, environmental impacts are now taking into consideration when decisions have to be made, regarding which large transport projects to implement. This is handled by using environmental impact assessment (EIA). In most real-world policy situations there are many possible alternatives, many uncertainties, many stakeholders, and many consequences of interest. In spite of this, public decision-makers (DMs) have a responsibility to develop and implement policies that have the best chances of contributing to economic development, health, safety, and well-being of their constituencies. DMs are confronted with the difficult task of evaluating potential outcome and choosing policies to achieve the desired outcome in the presence of increasing complexity. Optimisation has been replaced with satisficing, where satisficing is defined as finding an acceptable or satisfactory solution to a problem instead of a socio-economical optimal solution. This calls for new approaches of appraising transport projects that goes beyond what the classical CBA, seems suitable for. As a result of the above mentioned issues regarding conflict of interests, multiple impacts, participation of stakeholders, and sustainability, additional approaches for appraisal have been suggested. Multi-criteria decision analysis (MCDA) has been introduced in the transport planning system, where the appraisal method is an MCDA priority model, with a CBA nested within. However, some concern needs to be addressed; In CBA, the weights (that is, the monetary valuation) are determined on the basis of the best available evidence. In MCDA, weights can reflect evidence, expert opinion, or various preferences. However, defining weights on the basis of preferences introduces subjectivity in the analysis and in the extreme defies its purpose. Therefore it is essential to be able to cope with this introduced subjectivity in order to provide justifiable decision support. This can be dealt with by the use of sensitivity analysis and robustness measures. This also calls for an appraisal methodology which is transparent and able to include the different preferences among experts, the public, and stakeholders. This PhD thesis has three main focuses concerning appraisal of transport projects: • How to reconcile socio-economic and public acceptance to obtain decisions that are both rational and legitimate • How to involve stakeholders in the appraisal • How to apply robustness as mean to improve the appraisal The examination of these main focuses has been two-folded: For each question first its relevance has been argued and afterwards been treated more specifically in regards to methodology and suggestions. The main concern in the PhD study has been to apply robustness as a mean to improve the appraisal of transport projects. In order to accomplish this, sensitivity analysis methods and robustness measures have been elaborated, which examine the subjective part of the MCDA (in form of criteria weights) and its role in decision support making. For this purpose both deterministic and stochastic sensitivity analyses have been developed. In addition, the focus has been formulating a framework which provides a transparent analysis that can be communicated to the DMs. The framework involves CBA for assessing the socio-economic part of the decision problem, EIA to include environmental issues, MCDA to embrace various and often conflicting criteria, and sensitivity analysis for taking into account the interests and preferences of different stakeholders. These various interests and preferences have been revealed by the use of decision conferencing, which engage the stakeholders and provide a common platform for understanding the decision problem. Leading up to this framework, this thesis has also examined the issues of how to provide decision support which both support decisions that are rational in a socio-economic manner as well as being able to legitimatise decisions for the public. Applications of the developed methods are demonstrated by three case studies which are described in four papers written during the PhD study. The potential for transport appraisal demonstrated in this PhD study can be listed in the following main findings. • To reconcile socio-economic analysis and public acceptance it can be recommended to widen the appraisal methodology. • When widening the appraisal methodology, e.g. replacing CBA with EIA+CBA+MCDA+DC, there is a need to balance between the use of sophisticated modelling and emphasising transparency for all. • The conduct of a DC with the participants representing different stakeholders is seen as a way of combining technical, analytical solutions with social group processes aiming for engaging the different stakeholders with consideration of their variability of their preferences. • The different sensitivity analysis and robustness measures developed in the technical part of this PhD study are found to be relevant in supporting the DC group process, as robustness of a recommended solution is major concern in the final steps of decision making. As mentioned, the appraisal of transport projects is a complex issues involving conflict of various interests and this calls for new approaches to the practice of appraisal. The presented appraisal framework is a tool for analysing conflicting preferences, and it is believed that the efficient use of available information from CBA and EIA, combined with the MCDA approach and the robustness measures, establishes a strong decision aid tool for the practical evaluation of larger transport projects.