Abstract: The Past Is a Foreign Country. Mediated Memories of Yugoslavia in Post-Yugoslav Documentary FilmSvein Mønnesland (University of Oslo) reviews The Past Is a Foreign Country. Mediated Memories of Yugoslavia in Post-Yugoslav Documentary Film, by Sanjin Pejkovic.
Abstract: An East-West divide in late-life wellbeing in Europe? A comparative study of 12 countries This study explores late-life loneliness and depression in European countries, noting the role of micro-level differences in socioeconomic status, health, and social variables. Findings from cross-sectional, nationally representative data from 12 countries and 36,000 individuals in the Generations and Gender Survey show a marked East–West divide among older but not among younger adults. Among older adults (aged 60–80) loneliness and depression are as much as three to four times more prevalent in Eastern European (20–40%) than in Northwest European countries (10–15%). These patterns reflect economic, social, and societal issues which in turn affect the conditions for active and healthy aging. There is considerable variation among Eastern European countries, correlating with macro-level economic development and welfare spending. Generous welfare states seem to offer a buffer against, or postpone, the risk of late-life depression and loneliness. Cultural factors may also play a role: because of high expectations as to strong family and community ties, Eastern Europeans may have a lower loneliness threshold than other Europeans.
I februar 2014 hadde Erika Fatland en drøm der hun gikk på et kjempestort kart langs en rød strek fra land til land. På den ene siden av den røde streken var Russland – verdens største land. Da hun våknet skjønte hun at denne drømmen skulle bli virkelighet, men først måtte hun sjekke om boken allerede var skrevet. Til hennes store forbauselse fantes det ingenting tilsvarende på Amazon. Rundt tre år senere, hvorav 259 dager var på reisefot, hadde det som startet som en drøm – blitt til en bok.
Øyvind Strømmen har skrevet en lett tilgjengelig bok om Ungarns historie og politiske utvikling fra slutten av første verdenskrig og fram til månedene før valget i 2018. De delene av boka som omhandler den høyrepopulistiske dreiningen etter 2010 er de sterkeste, spesielt der Strømmen knytter utviklingen i Ungarn etter 2015 opp mot situasjonen i andre land, både i Sentral-Europa og på kontinentet for øvrig. Dette er en bok for den allmenne leseren som er interessert i å forstå bakgrunnen for høyrepopulisme/nasjonalkonservatisme og «illiberalisme» i Ungarn. Boka er skrevet på norsk, inkludert sitater og utdrag fra andre arbeid, noe som gjør boka mer tilgjengelig for et allment publikum.
Länderna i Sydkaukasien – Armenien, Azerbajdzjan och Georgien – går sedan länge en svår säkerhetspolitisk balansgång. Respektive land måste utöver sin komplicerade relation till varandra navigera mellan konkurrerande grannar som Ryssland och EU. Den förra ser på regionen som sitt »nära utland» och den senare ser på den som sitt »östliga partnerskap». Situationen väcker ett antal angelägna frågor. Kommer Ryssland att kunna behålla kontrollen över sitt »nära utland»? Kan EU lära sig att hantera den geopolitiska tvekamp som unionen dragits in i? Och hur navigerar den politiska eliten i Sydkaukasien mellan sina grannar? Dessa frågor angrips inom ramen för detta temanummer som inkluderar originella bidrag från Jakob Hedenskog (FOI Totalförsvarets forskningsinstitut), Michel Anderlini (Malmö universitet), Per Ekman (Uppsala universitet) och Li Bennich-Björkman (Uppsala universitet).
Denne bokomtalen dreier seg om Hilma Salonens studie av overgangen til fornybar energi i Russlands arktiske strøk: Russian Renewable Energy Politics in the Arctic: National Priorities and Local Realities. Hun viser at det er mulig å realisere fornybar-prosjekter i fossilavhengige land som Russland. Selv om aktørene som fremmer slike prosjekter ikke synes å være fremtredende i Russland, viser studien at de har et visst handlingsrom som de lykkes med å utnytte.
In Russian Renewable Energy Politics in the Arctic: National Priorities and Local Realities, Hilma Salonen examines the renewable energy transition in the Russian Arctic. She documents how, even in a heavily fossil-fuel dominated country like Russia, renewable energy players can achieve their goals. Hidden at first glance, these actors exhibit features of agency and can act successfully to develop renewable energy projects.
Den ortodokse kirke er forholdsvist ukendt blandt den brede befolkning i de nordiske lande, selvom antallet af ortodokse kristne i disse år er stærkt stigende grundet øget migration fra ortodokse majoritetslande. Derfor er Caroline Serck-Hanssens bog Den ortodokse kirke: Historie – lære – trosliv et relevant og velkomment bidrag. Bogen formidler den ortodokse kirkes historie, lære og aktuelle situation med særligt fokus på den norske og russiske kontekst. Den er skrevet i et klart og letlæseligt sprog, og er primært henvendt til den alment interesserede læser.
The Orthodox Church has remained relatively unknown among the general population in the Nordic countries, even though the number of Orthodox Christians in the region has been rising, due to increased in-migration from Orthodox-majority countries. Caroline Serck-Hanssen's Den ortodokse kirke: Historie – lære – trosliv (The Orthodox Church: History – Doctrine – Religious Life) is a welcome and relevant contribution. It relates the history, doctrines and current situation of the eastern Orthodox churches, with particular attention to the Norwegian and Russian contexts. It is written in clear and concise prose and is primarily addressed to the interested general reader.
Fyrtårnet i Øst er en yderst velskrevet og informativ analyse af den fascination, som Ruslands præsident Vladimir Putin og hans system nyder i mange forskellige kredse i Vesten. Bogen er rig på detaljer, og den dækker et stort antal lande og forskellige typer af Putin-fascination. Den er kærkommen læsning i forbindelse med dels krigen i Ukraine, dels det politiske opgør som vil følge efter krigen. Her vil den uundgåelige diskussion være, om alt for mange gik alt for langt i deres dyrkelse af Putin og hans system?
Fyrtårnet i Øst (Lighthouse in the East) offers a well-written, informative analysis of the fascination accorded to Vladimir Putin and his system in various circles in the West. Rich in details, the book covers a large number of countries and different types of 'Putin fascination'. It is a welcome read in relation to the war in Ukraine, as well as the political showdown which is bound to ensue. The inevitable question will be: did too many go too far in their idolization of Putin and his system?
Längst upp på Nordkalotten sammanstrålar fyra länder, två kristna kyrkor, tre olika ortodoxa kyrkliga jurisdiktioner och mer än en handfull olika folk. Caroline Serck-Hanssen fokuserar i sin bok Helgen i Grenseland på en särskild aspekt på detta område, den ortodoxa traditionen i Petjenga (Petsamo) med omgivningar. Två munkar, Trifon och Feodorit, etablerade ortodoxin i trakten och kristnade skoltsamerna på 1500-talet. Det kloster som Trifon byggde brändes ner av finnarna (eller om man så vill svenskarna) 1589. Det flyttades och återetablerades flera gånger. I slutet av 1800-talet blomstrade det och blev både ett pilgrims- och turistmål. Efter första världskriget blev en del av området finskt med namnet Petsamo. Andra världskriget gick hårt åt trakten och efter kriget blev Petsamo sovjetiskt territorium. Efter Sovjetunionens fall har ortodoxin och klostret återetablerats och ortodoxin finns också närvarande på den norska sidan. Den gemensamma ortodoxa traditionen och arvet från Trifon har idag blivit gemensamhetsskapande element i denna trakt. Den nya vägtunneln som förkortar vägen mellan Nordnorge och Ryssland har symtomatiskt nog fått namnet Trifontunneln.
Korleis kan forsking fremje menneskerettane? Og korleis oppfattar forskarar frå forskjellige fag og disiplinar menneskerettar innanfor si forsking? Kapitla i denne boka er skrivne av 14 forskarar som represen.terer varierande fagtradisjonar og forskingsmetodar. Dei viser at menneske.rettsspørsmål er aktuelle som aldri før, og inspirerer forskarar i eit breitt spekter av fag. Sjølv om menneskerettane tar ulik form i ulike fag, viser boka at dei er viktige også i fag der dei er mindre synlege. Forskarane som skriv i denne boka, konsentrerer seg om grunnleggjande menneskerettar med stikkord som fred, fridom, likskap, verdighet, utdanning og fråver av diskriminering av svake enkeltindivid, grupper eller folk. Forsking har bi.dratt til at desse menneskerettane i dag står sterkare internasjonalt enn nokon gong. Men nettopp fordi menneskerettane er blitt så synlege og internasjonalt nærverande, blir det tydeleg kor grove brota på dei er i .mange land, og kor mykje arbeid som står att før dei er sikra som rettar for alle menneske. Kapitla i boka er reviderte og ajourførte versjonar av foredraga på ein konferanse som menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerte i desember 2015. Jakob Lothe er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo og leiar av menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi
Dette er historia om ei nestan gløymt og i ettertida lite påakta del av kulturhistoria. Soga om den norske barnegjetaren. Frå mellomalderen og fram til mellomkrigstida var det tusenvis av born sitt pålagte arbeid å ta ansvar for husdyra på utmarksbeite. I alle typar terreng og i alt slags ver, gjekk det born på gjeting. Dei hadde ei lita eller ingen løn, kunne møte på større rovdyr, og dei var utan det «sikkerheitsnettet» som ein i dag prøvar å spinne kring kvar ein barndom. Gjetarborna fekk ikkje vere born i ei meir moderne forståing av kva ein barndom er. Dei var barnearbeidarar i eit haustingsbasert jordbruk som brukte utmarka som garden si forlenga arm. Fortidas gjetarungar i Noreg og dagens barnearbeidarar i mange land har meir til felles enn kva forfedrane og dagens born i Noreg har. I boka kan du lese om betingelsane og vilkåra bak ein førmoderne barndom i eit jordbruksbasert samfunn. Innhausting og utmarksbruk var ein sentral del av gardsdrifta. Boka omhandlar fattigdomsproblem og den omhandlar positive sider ved barnegjetaren sin kvardag. Inga historie er heilt svart eller heilt kvit. Aasmund Olavsson Vinje var barnegjetar lenge før han vart ein berømt forfattar og journalist. Både han og barnegjetaren Lars Skjegstad har større portrett i boka. Meistertjuven Ole Høiland var og gjetar. Tusenvis av born vandra i Agder, og ei nærsynt jente i Trøndelag ropte at bærplukkaren måtte sjå til å komme seg vekk frå setra sine moltebær, men bærplukkaren var ein bjørn. Boka har tatt for seg heile landet sin gjetarhistorie, og har freista å setje eit tverrfagleg fokus på barnearbeid i eldre tid i jordbruket.
