Denne artikel er en sekundær analyse og diskussion af to forskningsprojekter, som søgte at udforske eksistentielle karakteristika ved henholdsvis livets begyndelse (blandt nybagte mødre) og livets afslutning (blandt døende og deres pårørende). På baggrund af empiri genereret via forskellige forskningsmetoder diskuteres resultaterne i lyset af en fællesteoretisk forståelse af sekulære, religiøse og spirituelle aspekter i menneskelivet. I artiklen fokuserer vi i særlig grad på, hvordan det at blive mor kan aktualisere eksistentielle overvejelser og hvordan resonansen til samme aktualisering i forbindelse med døden, kan informere sundhedsvæsenets svangreomsorg. Med begrundelse i to sammenfattende argumenter, det eksistentielle/åndelige og det sundhedsfaglige, argumenterer vi for, at eksistentiel og åndelig omsorg potentielt kan være relevant ved livets begyndelse på samme vis som ved livets afslutning.
The idea of history as magistra vitae - a collection of good and bad examples - was a central topos of historical writing in the West from Antiquity till the late 18th century. The idea has served a number of different ends, motivating advanced political theory as well as functioning as a mere saying. The article investigates two history books, both written for pedagogical purposes, and produced according to this idea: Johannes Schefferus' Memorabilum Sueticae gentis exemplorum liber singularis from 1671 and Ove Malling's Store og gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere from 1777. The books differ considerably from modern history books in not being structured chronologically but according to the virtues the histories are meant to illustrate. The article compares the books' structure, tables of contents, selection of virtues and introductory texts. The aim is to explore how the books communicate quite different ideas about individuals and society despite their very similar structure and their shared idea of the meaning of history and its didactic usefulness.
"There is a widely held notion that death is not particularly visible in our culture; death is something we do not talk about. The premise for Døden i livet has been to challenge this preconception from a variety of perspectives and disciplines.
The authors argue that death is present in our lives in many ways. We see it and experience it in our physical surroundings, for example in the various arrangements we make to remind ourselves of the dead. We hear or read about it in speeches, poems, music lyrics, psalms, obituaries, biographies, picture books, novels and newspapers. We talk about death in conversations with each other, in characterizing the dead and in clinical language about illness and death. We reveal our understanding of death through visual forms such as newspaper images, illustrations in books and in the imagery and metaphors we employ when we describe it.
Døden i livet is a mult-disciplinary, scientific anthology consisting of 12 peer-reviewed chapters geared towards scholars and students interested in broader appreciation of how death is present in our culture. The chapters are written by researchers working in such diverse fields as health, pedagogics, idea history, religion, literature studies, linguistics and rhetoric." - "Det er en utbredt oppfatning at døden er lite synlig i vår kultur og at vi snakker lite om den. Utgangspunktet for antologien Døden i livet er å utfordre disse forestillingene fra ulike perspektiv og fagfelt.
Forfatterne understreker at døden er til stede i våre liv på mange måter. Vi ser den og opplever den i våre fysiske omgivelser, for eksempel der hvor vi har innrettet oss for å minnes de døde. Vi hører den eller leser om den i taler, dikt, musikalske tekster, salmer, nekrologer, biografier, bildebøker, romaner og avistekster. Vi uttaler oss om død i samtaler med hverandre, i karakteristikker av avdøde og gjennom fagspråk om sykdom og død. Vi viser vår forståelse av døden gjennom visuelle uttrykk som i avisbilder, i bokillustrasjoner og i de språklige bildene og metaforene vi bruker når vi omtaler den.
Døden i livet er en tverrfaglig, vitenskapelig antologi. Boken består av 12 fagfellevurderte kapitler og henvender seg til forskere og studenter som har interesse av å sette seg inn i hvordan døden er til stede i vår kultur. Kapitlene er skrevet av forskere fra ulike fagfelt som helsefag, pedagogikk, idéhistorie, religionsvitenskap, litteraturvitenskap, språkvitenskap og retorikk."
Denne artikel er en sekundær analyse og diskussion af to forskningsprojekter, som søgte at udforske eksistentielle karakteristika ved henholdsvis livets begyndelse (blandt nybagte mødre) og livets afslutning (blandt døende og deres pårørende). På baggrund af empiri genereret via forskellige forskningsmetoder diskuteres resultaterne i lyset af en fællesteoretisk forståelse af sekulære, religiøse og spirituelle aspekter i menneskelivet. I artiklen fokuserer vi i særlig grad på, hvordan det at blive mor kan aktualisere eksistentielle overvejelser og hvordan resonansen til samme aktualisering i forbindelse med døden, kan informere sundhedsvæsenets svangreomsorg. Med begrundelse i to sammenfattende argumenter, det eksistentielle/åndelige og det sundhedsfaglige, argumenterer vi for, at eksistentiel og åndelig omsorg potentielt kan være relevant ved livets begyndelse på samme vis som ved livets afslutning.