Suchergebnisse

Dette paper sætter fokus på konklusioner fra specialet "strukturelle fortællinger om mobilitet"1 og bygger på eget empirisk og teoretisk arbejde med mobilitetsbegrebet. Vi introducerer begrebet "strukturelle fortællinger om mobilitet". De strukturelle fortællinger beskriver en bestemt type af fortællinger, som er generelt accepterede argumentationsrækker, som den enkelte bruger til at forklare og legitimere hans/hendes beslutninger og handlinger. De strukturelle fortællinger bliver opfattet som universelle sandheder, som alle kan være enige om. Individets sociale praksis producerer og reproducerer disse strukturelle fortællinger og medvirker dermed til at vedligeholde samfundets høje grad af mobilitet. I en dekonstruktion af de strukturelle fortællinger undersøger vi, hvordan og hvorfor disse fortællinger er blevet til legitimerende "sandheder". Vi analyserer, hvordan konkurrerende diskurser og det ambivalente moderne liv kan kædes sammen med de strukturelle fortællinger. Konklusionen på dette er, at de strukturelle fortællinger ofte bliver brugt som legitimerende krykke for det ambivalente hverdagsliv, som er en uundgåelig del af senmoderniteten. I en udvikling af en sociologisk mobilitetsteori anbefaler vi, at de mobilitetsgenererende kræfter i det senmoderne liv udfordres. For at dette skal lykkes, er der områder, som skal blive en del af mobilitetens og den politiske dagsorden. På baggrund af specialets analyser anbefaler vi derfor blandt andet: At installere nye fællesskaber eller geninstallere forhenværende fællesskaber, at stedet skal have en opprioriteret betydning og at den høje hastighed i hverdagen skal sættes ned. Det empiriske arbejde er baseret på kvalitative enkeltinterviews og fokusgruppe interviews i den økologiske landsby Dyssekilde ved Hundested. Specialet viser, at disse indbyggere er mere reflekterede og bevidste om de miljømæssige konsekvenser af deres handlinger. På trods af dette falder de i samme modernitetsfælde som alle andre, når det gælder mobilitet og transportadfærd.

This thesis examines the multidimensional aspects of space, power and mobility. On behalf of, among others, the theories of Bourdieu, Foucault and Harvey, the dimensions are found intermingling. Space is a concept of control and power, and mobility is a spatial strategy also conveying power. It is found that local living conditions are influenced by the spatial and mobile structures and that mobility to a wide degree has local side effects. The dimensions of space, power and mobility are examined through a detailed and strategic case study of the neighbourhood Kgs. Enghave in Copenhagen. The neighbourhood Kgs. Enghave is heavily burdened with thoroughfare traffic and the side effects that the traffic causes. Furthermore the neighbourhood population has the lowest income rate in Copenhagen and a high percentage of social clients. Around two-third of the local residents find that the traffic conditions influences their well-being and for many years they have tried to change the traffic situation of their area. In recent years an urban neighbourhood regeneration program has also taken part in formulating the locally based traffic policy strategy. The thesis concludes that there are many connections between traffic and local living conditions. Among these are stress, insecurity and anxiety. In recent years the local actors have an increased and common awareness of the many problems that the traffic creates. At local horizontal level, the local actors have experienced increased social capital and network relations and various processes of empowerment. The neighbour-hood is also in some sense strengthened vertically in relation to the administrative and political levels in the field of traffic- and urban policy. On the other hand, there are many barriers to changing the local traffic situation. Among these are the powerful political strategy and doxa of giving primacy to the mobility of cars. Also the material structures and the daily traffic, which are made up of human beings, but which present itself as an unavoidable structure, functions as a barrier. Finally, there is a huge difference in the conception of time – the projects that the local residents have been permitted, is maybe first to be implemented in ten years, which is a long time waiting when you live your daily life next to a road with over 35.000 cars a day.

I Danmark oplever vi fortsat stigende trængsel, som koster samfundet og danskerne tid og penge. God mobilitet er en forudsætning for, at danskerne kan komme nemt og bekvemt mellem arbejde og hjem, og for at virksomheder let kan fragte gods rundt i hele landet. Foreningen af Rådgivende Ingeniører, FRI, har ultimo 2018 udgivet rapporten "Fremtidens Mobilitet – fire scenarier for 2035". Rapporten skitserer fire forskellige scenarier for, hvordan Danmark imødekommer stigende trængsel i samspil med de drivkræfter, der udløses af centrale megatrends, som særligt påvirker mobiliteten i samfundet. De centrale megatrends, som belyses i rapporten er: Urbanisering, klimaforandringer og ressourceknaphed, teknologi og digitalisering. Hvilken retning udviklingen af infrastruktur i Danmark skal tage i lyset af disse megatrends, er et af de helt centrale politiske valg, som skal træffes i de kommende år. Det er et valg, som vil påvirke mobiliteten frem mod 2035. Udfaldsrummene for de fire scenarier er spændt ud omkring de to centrale akser for den politiske prioritering: Er det en offentlig eller privat opgave at levere transport- og mobilitetsløsninger til danskerne? Og skal individuelle eller deleløsninger fremmes? De fire scenarier resulterer i vidt forskellige konsekvenser, muligheder, investeringer og reguleringsbehov fra politisk side, som rapporten oplister til sidst.

Life chances and social mobility: different cohort conditions.

Social position still depends on social origin, gender and work experience. Cohorts born in the mid- 1960s are less advantaged than cohorts born in the mid- and late 1950s, when studied at the time the respective birth cohorts were 31 years old. Research indicates that younger cohorts have a lesser chance of obtaining social positions such as higher-grade professionals/managers than relatively older cohorts had, when education, gender and other background factors have been controlled for. In addition, the younger cohorts have an increased risk of ending up in unskilled occupational groups. This development can be explained in part by the change in labour market conditions, such as unemployment, and in part by educational inflation (educational expansion), which means that similar social positions will be increasingly over time occupied by individuals who have more education and credentials that are demanded by workplaces. Agents are positioned according to a state of distribution of the specific capital (e.g. educational capital). Generally, a highly educated population, under pressure, will influence strong families to invest more in their children's education, in order to defend their position (a "defensive expenditure"). This social process of differentiation can be characterised as an unequal achievement society.

Kan det lade sig gøre at byfortætte med nye boliger, arbejdspladser og butikker i og omkring en historisk bymidte og samtidig sikre en bæredygtig mobilitet?Dette paper tager afsæt i en ny mobilitetsplan for Roskilde bymidte, hvor man ved anvendelse af en række forskellige "Pakker" med virkemidler giver et overblik over de politiske handlemuligheder, der kan sikre en god balance mellem på den ene side ønsket om at fortætte byen for at sikre at bymidten er oplevelsesrig og dynamisk, og på den anden side ønsket om at fredeliggøre bymidten. Baseret på den nuværende transportadfærd i Roskilde bymidte er en række virkemidler vurderet og effekterne på trafikmønsteret beregnet.

Henri Lefebvre var optimist, han troede på det mulige. Denne optimisme og stærke tro på, at en anderledes verden er mulig, er af afgørende betydning, hvis vi skal i mødekomme de udfordringer, som klimaforandringerne skaber. Det senmoderne hverdagsliv betyder mange muligheder og aktiviteter, der skal overvejes og gennemføres. I håndteringen af dette hverdagsliv er det ofte bilen, der kommer til at fungere som det, der virkeliggør disse muligheder. Hvordan bilen som mobilitetsform har fået så stor en betydning, og hvordan vi eventuelt kan erstatte bilen med andre bæredygtige mobiliteter, diskuteres i denne artikel – inspireret af Lefebvres tro på de mulige umuligheder. Bæredygtig mobilitet bliver udråbt som vores mulige umulighed, hvis vi vil skabe sociale, økonomiske og miljømæssige bæredygtig byer.

ENGELSK ABSTRACT:

Malene Freudendal-Pedersen: Dare We Believe in Sustain-able Mobility – Lefebvre's Possible Impossibilities

Lefebvre was an optimist, he believed in the possible. This optimism and strong belief that a different world is possible is essential if we are to meet the challenges created by climate change. Late modern everyday life means that there are numerous opportunities and activities to be considered and implemented. In dealing with everyday life, the car is often the means that can actualize these opportunities. This article discusses how the car has become so important and how we might replace it with other sustainable mobilities. It is inspired by Le-febvre's belief in possible impossibilities. Sustainable mobility is discussed as our possible impossibility in order to create social, economic and environmental sustainable cities.

Migration and mobility transform the daily lives and surroundings of those who travel and relocate, as well as the places they move from and to. This anthology presents some of the disparate perspectives, theories and methodologies that characterize research on migration and mobility.

Through the book's eleven chapters the authors shed light on international research on migration and Norwegian research on transience and tourism. The contributions include empirical studies of immigrant workers and their welfare, marginalization in the job market and opportunities for successors, social mobility in the new country, repro-migration, and local community responses and adaptation to mobility. The book also provides a comprehensive discussion of Norwegian integration policy and methodological challenges and blind spots in Norwegian migration research. On the whole, Migration and Mobility – Actions, Patterns and Perceptions in the Context of Norway is a significant contribution to the advancement of research in these areas.

The book will be of interest to everyone concerned with the study of migration and mobility in Norway, but especially to researchers in the field and students of sociology, social anthropology, human geography and other social sciences at the higher educational level.

Migration and Mobility has been edited by Mariann Villa (professor of sociology, NTNU), Erik T. Valestrand (doctoral fellow in sociology, NTNU) and Johan Fredrik Rye (professor of sociology, NTNU). - Migrasjon og mobilitet former hverdagsliv og omgivelser for dem som flytter og reiser, og på de stedene det flyttes og reises til. Denne antologien viser noe av mangfoldet av perspektiver, teorier og metodologier som preger forskningen innen migrasjon og mobilitet. Gjennom elleve kapitler belyser forfatterne internasjonal migrasjonsforskning og nasjonal flytte- og turismeforskning. Bidragene inkluderer empiriske studier av arbeidsinnvandrere og deres omsorgspraksis, marginalisering på arbeidsmarkedet og etterkommeres muligheter, innenlands sosial mobilitet, repromigrasjon og lokalsamfunns respons på og tilpasning til mobilitet. Boka tilbyr også en mer overordnet diskusjon om norsk integreringspolitikk og om metodologiske utfordringer og blindsoner i norsk migrasjonsforskning. Samlet sett er Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng et bidrag til videre utvikling av forskningsfeltet migrasjon og mobilitet. Boka retter seg mot alle med interesse for hvordan migrasjon og mobilitet studeres i norsk sammenheng, men særlig mot forskere på feltet og studenter i sosiologi, sosialantropologi, samfunnsgeografi og andre samfunnsvitenskaper på høyskole- og universitetsnivå. Migrasjon og mobilitet er redigert av Mariann Villa (professor i sosiologi, NTNU), Erik T. Valestrand (doktorgradsstipendiat i sosiologi, NTNU), og Johan Fredrik Rye (professor i sosiologi, NTNU).