Suchergebnisse

"Post-war expansion of the welfare state is one of the most central changes in Norwegian society
today and is often a topic in public debate. When certain conceptions about the welfare state
are developed and they are no longer based on systematic analyses but rather ideas and attitudes,
they can turn into myths. However, to be termed myths requires documentation, and
here social research plays an important role. This book rejects and elaborates central myths in
the public debate about the welfare state. The book is structured as an anthology, written by six
welfare sociologists at the University of Bergen. The first article introduces the history of The
Myth of the Welfare State, a book published by Pax in 1970, then revised a few years later, and
with a follow-up version in 1995, 25 years after that. The book became a flaming light within
the social policy debate, because it criticized the welfare state for not solving the problem of
poverty. Although this problem, relatively seen, is reduced, the following five articles show
that, within the framework of the welfare state, there is room for new important critical discussions.
One myth focuses on the idea that a combination of a comprehensive state and an active
civil society with much voluntary work is not possible. Another concerns the idea that welfare
results in dependency. A third is about the "Elder Boom". A fourth concerns single mothers
and assumes that these unlawfully try to get access to welfare. And finally, the last discusses
the ideas that crime should result in punishment and "prison pain". Together, the articles are a
contribution to make the debate about the welfare state richer and more dynamic." - "Utbyggingen av velferdsstaten i etterkrigstiden hører til en av de mest sentrale endringer i
det norske samfunn, og er ofte et tema i den offentlige debatt. Når bestemte forestillinger om
velferdsstaten utvikles og de ikke lenger bygger på systematiske analyser, men på ideer og
holdninger, kan de bli til myter. At det er snakk om myter, må imidlertid dokumenteres, og her
spiller samfunnsforskningen en viktig rolle. Denne boken tilbakeviser og nyanserer sentrale
myter i den offentlige debatt om velferdsstaten. Boken er bygget opp som en antologi, skrevet
av seks velferdssosiologer fra Universitetet i Bergen. Den første artikkelen gir en innføring
i historien om Myten om velferdsstaten, en bok utgitt av Pax i 1970, siden revidert noen år
etter og med en oppfølger i 1995, 25 år etter. Boken ble en brannfakkel i den sosialpolitiske
debatt, fordi den kritiserte velferdsstaten for ikke å håndtere fattigdomsproblemet. Selv om
dette problemet, relativt sett, er redusert, utgjør de etterfølgende artiklene om fem aktuelle
velferdsmyter en argumentasjon for, at det, innenfor velferdsstatens rammer, er rom for nye
viktige kritiske diskusjoner. Én myte handler om at en sterk stat ikke kan forenes med et aktivt
samfunn med stor grad av frivillighet. En annen handler om at velferd skaper avhengighet. En
tredje handler om eldrebølgen. En fjerde handler om at alenemødre antas å lure til seg velferd.
Og endelig handler en siste myte om at kriminalitet må møtes med straff og 'fengselspine'.
Artiklene er samlet sett et bidrag til å gjøre debatten om velferdsstaten rikere og mer dynamisk."

Ord som identitetspolitik, krænkelseskultur og politisk korrekthed er blevet en fast del af den offentlige debat. Men ofte ender diskussionerne i et polariseret os mod dem: Mændene imod kvinderne, folket imod eliten og ytringsfrihedsforkæmperne imod de krænkelsesparate. Enten er du med dem, eller også er du med os, og du køber altid hele pakken. Os og dem træder et skridt tilbage. Med aktuelle eksempler ? både de store geopolitiske og de nære fra hverdagen ? giver bogen en introduktion til identitetspolitiske kampe inden for køn, race, nationalitet og socialklasse. Hvilke positioner strides på feltet, og hvad er deres vigtigste pointer, idéer og uenigheder? Os og dem fortæller også historien om dengang, da en højskolesang om en blond pige sendte CBS ud i shitstorm og satte den danske debat i brand. For at forstå, hvorfor en sang kunne få så meget opmærksomhed og skabe så dyb splittelse, analyserer bogen det meningsmiljø, de debatter foregår i, hvor unuancerede spidsvinklinger og polariserende fortællinger trives i jagten på kliks og viralitet. Os og dem viser, hvordan vi kan få en bedre offentlig samtale om identitetspolitiske emner, diskrimination og magtforhold ? med nuancerne, proportionerne og sandheden i behold

"The premise of Elected Officials and Political Leaders is that every elected politician is a political leader. This anthology looks at political leadership in Norwegian local governments and explores how to understand this form of leadership. Passing resolutions is an important part of an elected official's job, and public discourse can suggest that such work is itself the essence of political leadership. This is a central concern in the book, which argues that political leadership also consists of grasping and understanding issues, setting agendas, proposing solutions and mobilizing support for them.

With this broad view of political leadership, the book is organized around four paradoxes associated with the political-administrative system in Norwegian municipal government: the conflict paradox, the administration paradox, the transparency paradox and the democracy paradox. The chapters describe and discuss these paradoxes, the tensions they are based on and how opposing interests can be balanced in a constructive way, both for the local public sector as a whole as well as the individual councils and councilors.

The book provides examples of how elected leaders can strengthen their political leadership, not least through a systematic comparison with Danish municipal governments. Important points in each chapter are also emphasized in interviews with political and administrative leaders who share their experiences with the authors. The book concludes with a discussion of how political leadership can be further developed and strengthened, both through changes in the institutional framework for Norwegian local governments and through dialogue and reflection within the individual municipal councils." - "Folkevalgt og politisk leder tar utgangspunkt i at enhver folkevalgt politiker er en politisk leder. Boken handler om politisk lederskap i norske kommuner, og den diskuterer hvordan vi kan forstå denne formen for lederskap. Å fatte beslutninger er en viktig del av folkevalgtes hverdag, og den offentlige debatten kan gi inntrykk av at dette er selve essensen i det politiske lederskapet. Boken problematiserer dette, og den argumenterer for at politisk lederskap også handler om å fange opp og forstå problemer, sette dagsorden, foreslå løsninger og skape oppslutning om disse.

Med dette brede perspektivet på politisk lederskap er boken organisert rundt fire paradokser knyttet til det politisk-administrative systemet i norske kommuner: konfliktparadokset, administrasjonsparadokset, åpenhetsparadokset og demokratiparadokset. I bokens kapitler diskuteres innholdet i disse paradoksene, hvilke spenninger som ligger til grunn for dem, og hvordan motstridende hensyn kan balanseres på en konstruktiv måte, både for norsk kommunesektor som helhet, for det enkelte kommunestyret og for den enkelte folkevalgte.

Boken gir eksempler på hvordan folkevalgte kan styrke sitt politiske lederskap, ikke minst basert på bokens systematiske sammenlikninger med danske kommuner. Viktige poeng i hvert kapittel blir også understreket i intervjuer med en kommunepolitiker eller en kommunedirektør som deler sine erfaringer med oss. Boken avsluttes med en diskusjon av hvordan det politiske lederskapet kan utvikles og styrkes, både gjennom endringer i rammebetingelsene for norske kommuner og gjennom diskusjoner og refleksjoner i det enkelte kommunestyret."

The services for people with addiction and mental health problems and have received increasing attention, both in the public debate, among users and professionals and not least from political authorities. There is political agreement on the importance of prioritizing the field, when at the same time there is disagreement on whether the services will actually be better by present-day reforms.

In National Policies and Local Challenges, the authors explore the organization of services for people with addiction and mental health illness, from initiatives to improve the services at the level of national government to implementing changes in local service provision by municipalities. We discuss one of the most challenging questions in the modern welfare state: How should services be organized so that both users and service providers experience them as coordinated and integrated? The authors address these issues by referring to key features of national policy and change processes that can be observed in a selection of municipalities. The book also refers to analyses of experiences with various measures and services related to work, housing and prison care and correctional services.

The anthology is based on a research project that studies the coordination and integration of services for people with complex addiction and mental disorders. The book is based on political science and organizational theoretical perspectives, and aims to provide insight into the usefulness of such perspectives in the analysis of welfare state's challenges when complex needs are addressed. The target group for the book is researchers, students and employees in local government – as well as practitioners who work with users with complex and complex needs.

The book is edited by Catharina Bjørkquist, professor at Østfold University College, and Helge Ramsdal, professor emeritus at Østfold University College. - Tjenestene til personer med psykiske lidelser og ruslidelser har fått stadig større oppmerksomhet, både i den offentlige debatten, blant brukere og fagfolk og ikke minst fra politiske myndigheter. Det er stor politisk enighet om betydningen av å prioritere feltet, samtidig som det er uenighet om hvorvidt tjenestene faktisk blir bedre.

I Statlig politikk og lokale utfordringer ser forfatterne på organisering av tjenestene til mennesker med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser, fra de politiske føringene sentralt til kommunale tjenester lokalt. Spørsmålet som stilles er et av de mest utfordrende i den moderne velferdsstaten: Hvordan skal en organisere tiltak og tjenester slik at både brukere og tjenesteytere opplever dem som samordnet og integrerte? Forfatterne diskuterer dette gjennom å vise til sentrale trekk ved den nasjonale politikken, de endringsprosessene en kan observere i et utvalg kommuner og erfaringer med ulike tiltak og tjenester knyttet til arbeid,
bolig og kriminalomsorg.

Antologien har sitt utgangspunkt i et forskningsprosjekt som studerer samordning og integrering av tjenester til mennesker med sammensatte rus- og psykiske lidelser. Boka bygger på statsvitenskapelige og organisasjonsteoretiske perspektiver, og har som mål å gi innsikt i nytten av slike perspektiver i analysen av velferdsstatens utfordringer. Målgruppa for boka er forskere, studenter og ansatte i lokal forvaltning – samt tjenesteutøvere som jobber med brukere med sammensatte og komplekse behov.

"In recent years, organizations and authorities in Norway have put a critical spotlight on parenting practices among non-Western immigrants, based on a concern for young people's autonomy and self-determination. The purpose of this book – which deals with parenting and social control in immigrant families from Pakistan, Somalia and Sri Lanka – is to shed light on on this collision between different family norms and practices from different perspectives, and thus help to understand why family relations and social control have become a topic of contention in today's multicultural Norway. The books starting point is a sociological perspective on cultural differences, social control and change in a migration context.
A key point of focus in the empirical analyzes are parental restrictions in young people's social life. How common are such restrictions within different groups? What significance do factors such as religiosity and socio-economic resources play in the exercise of social control? And what are the consequences for children's social participation, mental health and well-being? One aim is to contribute systematic quantitative knowledge on such issues.
At the same time, the book contributes to a more qualitative understanding of people's experiences and actions. How do parents from countries like Pakistan, Somalia and Sri Lanka experience raising children and young people in Norway? What concerns have they had regarding their children's encounters with various parts of Norwegian society? And how do young people navigate between different expectations and demands from the families and communities on the one hand and among their peers and the larger society on the other? We focus on the question of social change. Is the organization of family relationships and the exercise of social control within immigrant populations characterized by continuity or change? And what kind of mechanisms drive such changes forward?
The book, which is published as part of the Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway, will illuminate these questions using quantitative data from a comprehensive survey of 16-17 year olds in Oslo and Akershus, as well as qualitative interviews – individually and in groups – with parents, adolescents and young adults with immigrant backgrounds as well as people in public help services and NGOs.
" - "Denne boka tar for seg foreldreskap og sosial kontroll i innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka. Hensikten er å belyse møtet mellom ulike familie- og oppdragelsesidealer fra flere sider, og slik bidra til å forstå hvorfor dette har blitt et hett stridstema i dagens flerkulturelle Norge. Boka tar utgangspunkt i et sosiologisk perspektiv på kulturforskjeller, sosial kontroll og endring i en migrasjonskontekst.

Et siktemål er å bidra med systematisk kvantitativ kunnskap. Hvor utbredt er ulike typer strenge foreldrerestriksjoner i unges sosiale liv? Hvilken betydning spiller faktorer som religiøsitet, sosioøkonomiske ressurser og familiens botid i Norge for utøvelsen av sosial kontroll? Og hvilke konsekvenser har slike foreldrerestriksjoner for barnas sosiale deltakelse, psykiske helse og trivsel?

Et annet siktemål er å bidra til en mer kvalitativ forståelse for hvorfor folk handler som de gjør. Hvordan opplever foreldre det å skulle oppdra barn og ungdom i det som for mange oppleves som et fremmed land? Hvilke bekymringer har de knyttet til ungdommenes møter med det norske samfunnet? Og hvordan navigerer ungdom mellom ulike forventninger og krav fra familie og storsamfunn?

Sosial endring står sentralt. Er familierelasjoner og utøvelse av sosial kontroll innad i innvandrerbefolkningen preget av kontinuitet eller endring? Hva slags mekanismer kan eventuelt bidra til å drive endringer framover? Og i forlengelsen av dette – hvordan kan forskning og offentlig debatt bidra på en konstruktivt måte?

Disse spørsmålene vil belyses ved hjelp av kvantitative data fra en omfattende spørreundersøkelse blant 16–17-åringer i Oslo og Akershus, samt kvalitative intervjuer – individuelle og i grupper – med foreldre, ungdom og unge voksne i de tre gruppene, samt med personer i organisasjoner, hjelpeapparat og førstelinjetjeneste."

På våren 2003 genomförde Kommunal en omfattande strejk för högre löner. De röda jackorna med parollen Vi tar fajten! syntes överallt i Sverige. Frågan om vad välfärdsarbetet egentligen är värt ställdes på sin spets, liksom vilka möjligheter och begränsningar som omgärdar kommunalares fackliga kamp. Strejken utspelade sig i hjärtat av den offentliga välfärdssektor som varit central för det socialdemokratiska samhällsbygget. Därmed blottades spänningar inom arbetarrörelsen kring prioriteringar, strategier och lojaliteter. I den första bok som skrivits om Kommunalstrejken undersöker Kristin Linderoth hur några av de som själva var med ser tillbaka på vad de gjorde och varför de gjorde det, samt vilka lärdomar de har dragit. Studien visar att kommunalarna kämpade för både omfördelning och erkännande, där deras värde som människor och arbetare sammanlänkades med välfärdsstatens värde. Studien belyser också hur strejken påverkade de som deltog genom att skapa vidare möjlighetshorisonter och nya visioner för facklig verksamhet. Boken ger ny kunskap om arbete, könsrelationer och villkor för facklig kamp. Den illustrerar att skillnader mellan tjänstearbete och varuproduktion, liksom mellan offentlig och privat sektor, är centrala dimensioner i utforskandet av strejkerfarenheter. Ett teoretiskt bidrag ges till feministiska debatter om innebörden av rättvisa i klassbaserad kamp, liksom till förståelsen av subjektivitetsomvandlingar i kvinnodominerade arbetskonflikter. Kristin Linderoth är genusvetare vid Lunds universitet och frilansskribent. Detta är hennes doktorsavhandling