De artiklar som samlats i denna antologi har skrivits åren 2000-2003 inom ramen för forskningsprojektet Media Societies Around the Baltic Sea vid Södertörns högskola. De berör alla på olika sätt rysk kulturdebatt i olika medier under perestrojkan (1985-91) och den postsovjetiska perioden. Perestrojkadebatten och 90-talets postsovjetiska debatt skiljer sig starkt från varandra. 90-talet saknar målmedvetenheten och de klara politiska motsättningarna, det liberala lägrets kamp för yttrandefrihet och demokrati i tron på ordets, den uttalade sanningens, läkande förmåga. Med ett citat anfört ur en liberal artikel 1991: "Perestrojkan som började med en anti-alkoholkampanj har avslutats med en svår baksmälla." Det postsovjetiska 90-talet är präglat av övergångens svårigheter, av identitetssökande som tar sig många olika uttryck. Ett av dessa uttryck är att den ryska intelligentsians roll och egenskaper blir ett av huvudämnena i debatten under den första hälften av decenniet. Det är denna debatt som fokuseras i antologins artiklar om den postsovjetiska perioden.
The services for people with addiction and mental health problems and have received increasing attention, both in the public debate, among users and professionals and not least from political authorities. There is political agreement on the importance of prioritizing the field, when at the same time there is disagreement on whether the services will actually be better by present-day reforms.
In National Policies and Local Challenges, the authors explore the organization of services for people with addiction and mental health illness, from initiatives to improve the services at the level of national government to implementing changes in local service provision by municipalities. We discuss one of the most challenging questions in the modern welfare state: How should services be organized so that both users and service providers experience them as coordinated and integrated? The authors address these issues by referring to key features of national policy and change processes that can be observed in a selection of municipalities. The book also refers to analyses of experiences with various measures and services related to work, housing and prison care and correctional services.
The anthology is based on a research project that studies the coordination and integration of services for people with complex addiction and mental disorders. The book is based on political science and organizational theoretical perspectives, and aims to provide insight into the usefulness of such perspectives in the analysis of welfare state's challenges when complex needs are addressed. The target group for the book is researchers, students and employees in local government – as well as practitioners who work with users with complex and complex needs.
The book is edited by Catharina Bjørkquist, professor at Østfold University College, and Helge Ramsdal, professor emeritus at Østfold University College. - Tjenestene til personer med psykiske lidelser og ruslidelser har fått stadig større oppmerksomhet, både i den offentlige debatten, blant brukere og fagfolk og ikke minst fra politiske myndigheter. Det er stor politisk enighet om betydningen av å prioritere feltet, samtidig som det er uenighet om hvorvidt tjenestene faktisk blir bedre.
I Statlig politikk og lokale utfordringer ser forfatterne på organisering av tjenestene til mennesker med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser, fra de politiske føringene sentralt til kommunale tjenester lokalt. Spørsmålet som stilles er et av de mest utfordrende i den moderne velferdsstaten: Hvordan skal en organisere tiltak og tjenester slik at både brukere og tjenesteytere opplever dem som samordnet og integrerte? Forfatterne diskuterer dette gjennom å vise til sentrale trekk ved den nasjonale politikken, de endringsprosessene en kan observere i et utvalg kommuner og erfaringer med ulike tiltak og tjenester knyttet til arbeid, bolig og kriminalomsorg.
Antologien har sitt utgangspunkt i et forskningsprosjekt som studerer samordning og integrering av tjenester til mennesker med sammensatte rus- og psykiske lidelser. Boka bygger på statsvitenskapelige og organisasjonsteoretiske perspektiver, og har som mål å gi innsikt i nytten av slike perspektiver i analysen av velferdsstatens utfordringer. Målgruppa for boka er forskere, studenter og ansatte i lokal forvaltning – samt tjenesteutøvere som jobber med brukere med sammensatte og komplekse behov.
"The premise of Elected Officials and Political Leaders is that every elected politician is a political leader. This anthology looks at political leadership in Norwegian local governments and explores how to understand this form of leadership. Passing resolutions is an important part of an elected official's job, and public discourse can suggest that such work is itself the essence of political leadership. This is a central concern in the book, which argues that political leadership also consists of grasping and understanding issues, setting agendas, proposing solutions and mobilizing support for them.
With this broad view of political leadership, the book is organized around four paradoxes associated with the political-administrative system in Norwegian municipal government: the conflict paradox, the administration paradox, the transparency paradox and the democracy paradox. The chapters describe and discuss these paradoxes, the tensions they are based on and how opposing interests can be balanced in a constructive way, both for the local public sector as a whole as well as the individual councils and councilors.
The book provides examples of how elected leaders can strengthen their political leadership, not least through a systematic comparison with Danish municipal governments. Important points in each chapter are also emphasized in interviews with political and administrative leaders who share their experiences with the authors. The book concludes with a discussion of how political leadership can be further developed and strengthened, both through changes in the institutional framework for Norwegian local governments and through dialogue and reflection within the individual municipal councils." - "Folkevalgt og politisk leder tar utgangspunkt i at enhver folkevalgt politiker er en politisk leder. Boken handler om politisk lederskap i norske kommuner, og den diskuterer hvordan vi kan forstå denne formen for lederskap. Å fatte beslutninger er en viktig del av folkevalgtes hverdag, og den offentlige debatten kan gi inntrykk av at dette er selve essensen i det politiske lederskapet. Boken problematiserer dette, og den argumenterer for at politisk lederskap også handler om å fange opp og forstå problemer, sette dagsorden, foreslå løsninger og skape oppslutning om disse.
Med dette brede perspektivet på politisk lederskap er boken organisert rundt fire paradokser knyttet til det politisk-administrative systemet i norske kommuner: konfliktparadokset, administrasjonsparadokset, åpenhetsparadokset og demokratiparadokset. I bokens kapitler diskuteres innholdet i disse paradoksene, hvilke spenninger som ligger til grunn for dem, og hvordan motstridende hensyn kan balanseres på en konstruktiv måte, både for norsk kommunesektor som helhet, for det enkelte kommunestyret og for den enkelte folkevalgte.
Boken gir eksempler på hvordan folkevalgte kan styrke sitt politiske lederskap, ikke minst basert på bokens systematiske sammenlikninger med danske kommuner. Viktige poeng i hvert kapittel blir også understreket i intervjuer med en kommunepolitiker eller en kommunedirektør som deler sine erfaringer med oss. Boken avsluttes med en diskusjon av hvordan det politiske lederskapet kan utvikles og styrkes, både gjennom endringer i rammebetingelsene for norske kommuner og gjennom diskusjoner og refleksjoner i det enkelte kommunestyret."
Dette essayet tar utgangspunkt i arbeidet med å bygge opp faget Offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap i Bergen på slutten av 1960-tallet og ut over 1970-tallet, med Knut Dahl Jacobsen som "the founding father". Arbeidet med å utforme et forskningsprogram og et utdanningstilbud tok sikte på å skape en teori-basert, empirisk tilnærming til studiet av offentlig administrasjon og politisk organisering. Dette innebar utvikling av en relativt unik kombinasjon av organisasjonsteori og demokratisk teori. Arbeidet hadde en solid forankring i statsvitenskapen, men det tok likevel form av en oppbygging av et eget fag og etter hvert et eget institutt. I ti punkter diskuterer jeg noen av de grunnleggende premissene – teoretiske ideer, forskningsspørsmål, normative standarder og faktiske antakelser – som skulle rettferdiggjøre denne spesielle tilnærmingen til studier av offentlig administrasjon og politikk, til forskjell fra det statsvitenskap, sosiologi, økonomi og jus hadde å tilby. Mye er forandret i løpet av det halve århundre som har gått siden oppstarten. Det gjelder både studieobjektet, organisasjonsteorien og demokratisk teori. Faget står derfor nå overfor både teoretiske og praktiske veivalg. For det første, utpensling av en faglig identitet og en akademisk profil som gjør det mulig å videreutvikle fagets teorigrunnlag og rettferdiggjøre et eget institutt. For det andre å frembringe kunnskap praktikere finner nyttig, også i situasjoner hvor det er betydelig uenighet om hva "nyttig" betyr og impliserer. Mitt siktemål med essayet er dels å bidra til den faglig hukommelsen, og dels å bidra til en debatt om mulige veier fremover for et spennende faglig prosjekt. Mer enn noen gang er det viktig å forstå hvordan politisk-administrative organisasjon og organisering kan bidra til demokrati og sivilisert sameksistens i en turbulent verden.
Forholdet mellom Kina og Island er blitt stadig viktigere på 2000-tallet, og det er inngått betydningsfulle avtaler knyttet til frihandel og valutautveksling, i tillegg til arktisk og geotermisk samarbeid. Island ble i 2005 det første vesteuropeiske landet som anerkjente Kina som en utviklet markedsøkonomi, og var i 2013 det første europeiske landet som undertegnet en frihandelsavtale med Kina. Samtidig som bilateral handel og strømmen av kinesiske turister til Island har økt kraftig, forblir kapitalstrømmen meget liten. Kinesiske investeringer på Island forblir minimal, og det er p.t. bare én aktiv utenlandsk direkteinvestering fra Kina på Island. Dette står i sterk kontrast til den betydelige offentlige debatten om kinesisk påvirkningskraft knyttet til store investeringer på Island, med hovedfokus på potensielle sikkerhetstrusler i forbindelse med Arktis' geostrategiske betydning. Den formodentlig største potensielle investeringen fra Kina kom i 2011, da Zhongkun Group kom med et bud om å investere i land for å utvikle et turistkompleks nordøst på Island, noe som førte diskusjonen inn på kontroversielle temaer som eiendomsrett og til en viss grad nasjonal sikkerhet. Selv om artikkelen ikke finner tegn til sikkerhetstrusler som en følge av utenlandske direkteinvesteringer på Island, kan det likevel være på sin plass med en gjennomgang av lovverket knyttet til investeringer på Island fra land utenfor EØS, for å øke forutsigbarheten. En slik analyse kunne utføres i lys av relevante prosesser i andre nordiske land, inkludert for å få på plass standardisert investeringsscreening.
Abstract in English:China, Investments, and National Security: Nordic Policies and Perspectives – IcelandRelations between Iceland and China have increased significantly during the 21st century, with landmark agreements reached regarding free trade and currency swap, as well as Arctic and geothermal cooperation. Iceland became the first western European country to acknowledge China as a developed market economy in 2005 and was the first European country to sign an FTA with China in 2013. While bilateral trade and the inflow of Chinese tourists to Iceland have seen steep growth figures, the flow of capital remains very low. Chinese investments in Iceland remain minimal, with only one currently active FDI from China in Iceland. This contradicts the widely discussed influence of large-scale Chinese investments in Iceland, largely focused on potential security aspects regarding the geostrategic importance of the Arctic region. Arguably, the highest profiled proposed investment case from China came in 2011 with a bid from Zhongkun Group to invest in land for the development of a tourism resort in northeast Iceland, stirring up contentious issues on ownership of land and to some extent national security. While the article does not find detectable security threats from FDI in Iceland, it might however be timely to review the legal process of investments from outside of the EEA into Iceland to increase predictability. Such an analysis could be carried out with regards to compatible cases in the other Nordic countries, including standardized investment screening processes in place.
Political and public focus on equity and justice outcomes of public policies is on the rise all over the world. Equity is both philosophically motivated and often decreed by law and in planning directives to be monitored when policies are changed, however oftentimes these equity assessments are vague, qualitative and carries low weight in policy decision processes. For the public transport administrator, all decisions on operations, fare management and subsidies have distributional consequences forming the equity outcomes of public transport provision. In this thesis distributional outcomes of public transport subsidies, fare schemes, transport quality provision and public transport accessibility are studied quantitatively. New methodology is developed with regard to assignment of subsidy level per individual trip, graphics on geographical fare distribution and a measure of vertical distribution. Some findings are that public transport subsidies have low horizontal but high vertical equity, that flat fares – contrary to much of the literature- have high vertical equity when cities have high income residents living centrally. Women place higher weight on crowding as a quality issue, older passengers put both higher weight and higher satisfaction on low time variability while young passengers are less satisfied with and places lower weight on personnel attitude. And that accessibility, controlled for how densely populated and central the residence-area is, has a vertically equitable distribution. ; Världen över ökar intresset för jämlikhet och rättvis fördelning, inte minst inom forskning och politisk debatt kring kollektivtrafik. Många aktörer argumenterar utifrån hur rättvisa åtgärdsförslag uppfattas vara, och för behovet av rimliga fördelningseffekter av beslut och förslag inom kollektivtrafiken. Ett viktigt skäl till detta är att kollektivtrafik innehåller stora delar offentlig finansiering samt att beslut kring kollektivtrafik tas på en politiska och offentlig arena. Principiellt är det även högst försvarbart ...
"In recent years, organizations and authorities in Norway have put a critical spotlight on parenting practices among non-Western immigrants, based on a concern for young people's autonomy and self-determination. The purpose of this book – which deals with parenting and social control in immigrant families from Pakistan, Somalia and Sri Lanka – is to shed light on on this collision between different family norms and practices from different perspectives, and thus help to understand why family relations and social control have become a topic of contention in today's multicultural Norway. The books starting point is a sociological perspective on cultural differences, social control and change in a migration context. A key point of focus in the empirical analyzes are parental restrictions in young people's social life. How common are such restrictions within different groups? What significance do factors such as religiosity and socio-economic resources play in the exercise of social control? And what are the consequences for children's social participation, mental health and well-being? One aim is to contribute systematic quantitative knowledge on such issues. At the same time, the book contributes to a more qualitative understanding of people's experiences and actions. How do parents from countries like Pakistan, Somalia and Sri Lanka experience raising children and young people in Norway? What concerns have they had regarding their children's encounters with various parts of Norwegian society? And how do young people navigate between different expectations and demands from the families and communities on the one hand and among their peers and the larger society on the other? We focus on the question of social change. Is the organization of family relationships and the exercise of social control within immigrant populations characterized by continuity or change? And what kind of mechanisms drive such changes forward? The book, which is published as part of the Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway, will illuminate these questions using quantitative data from a comprehensive survey of 16-17 year olds in Oslo and Akershus, as well as qualitative interviews – individually and in groups – with parents, adolescents and young adults with immigrant backgrounds as well as people in public help services and NGOs. " - "Denne boka tar for seg foreldreskap og sosial kontroll i innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka. Hensikten er å belyse møtet mellom ulike familie- og oppdragelsesidealer fra flere sider, og slik bidra til å forstå hvorfor dette har blitt et hett stridstema i dagens flerkulturelle Norge. Boka tar utgangspunkt i et sosiologisk perspektiv på kulturforskjeller, sosial kontroll og endring i en migrasjonskontekst.
Et siktemål er å bidra med systematisk kvantitativ kunnskap. Hvor utbredt er ulike typer strenge foreldrerestriksjoner i unges sosiale liv? Hvilken betydning spiller faktorer som religiøsitet, sosioøkonomiske ressurser og familiens botid i Norge for utøvelsen av sosial kontroll? Og hvilke konsekvenser har slike foreldrerestriksjoner for barnas sosiale deltakelse, psykiske helse og trivsel?
Et annet siktemål er å bidra til en mer kvalitativ forståelse for hvorfor folk handler som de gjør. Hvordan opplever foreldre det å skulle oppdra barn og ungdom i det som for mange oppleves som et fremmed land? Hvilke bekymringer har de knyttet til ungdommenes møter med det norske samfunnet? Og hvordan navigerer ungdom mellom ulike forventninger og krav fra familie og storsamfunn?
Sosial endring står sentralt. Er familierelasjoner og utøvelse av sosial kontroll innad i innvandrerbefolkningen preget av kontinuitet eller endring? Hva slags mekanismer kan eventuelt bidra til å drive endringer framover? Og i forlengelsen av dette – hvordan kan forskning og offentlig debatt bidra på en konstruktivt måte?
Disse spørsmålene vil belyses ved hjelp av kvantitative data fra en omfattende spørreundersøkelse blant 16–17-åringer i Oslo og Akershus, samt kvalitative intervjuer – individuelle og i grupper – med foreldre, ungdom og unge voksne i de tre gruppene, samt med personer i organisasjoner, hjelpeapparat og førstelinjetjeneste."
In this ethnographic study of "Volvo greasers" [Volvoraggare] in a peri-urban community in Sweden, risk-taking practices with motor vehicles, such as speeding and drifting, are explored and analyzed in relation to age, gender, class and place. Young men's risk-taking with motor vehicles regularly generates public debate as a traffic safety issue, often resulting in various policy suggestions, such as curfews or raising of the driving licence age. Seldom are these suggested solutions based on critical ethnographic research where intersections of age, gender, class and place are highlighted. The study is based on ethnographic fieldwork, that is, participant observation, and informal and formal interviews, with greaser men and women between the ages of 15 and 19, as well as formal interviews with pupils at the local high school and with youth centre staff in the local community. The study has two overarching aims. The first is empirical: to make visible an under-studied area of contemporary youth culture in Sweden – the (Volvo) greasers. In order to understand how the greasers' risk-taking with vehicles is manifested, talked about and practised, the thesis critically engages with the contexts of the risk-taking practices and their effects at both the material and the discursive levels. The second aim is theoretical. Through contextualization as an analytical tool, a theoretical contribution of the thesis is the development of a situated concept of risk‐taking. The thesis illustrates how intersecting norms and conceptions around age, gender, class and place are practised at the local level, thus highlighting the social character of risk--‐taking practices. A central analytical notion is the greasers' negotiation of place, developed through the concept of spatial boredom, which affects their construction of personhood and their social practices. In light of this, the thesis suggests that situated risk-taking with motor vehicles benefit from being formulated as violations, which furthers the understanding of young people's risk-taking practices with motor vehicles and paves the way for more multi-faceted discussions in theory, as well as in practice and policy-making around traffic safety. ; I denna etnografiska studie av "Volvoraggare" i ett stadsnära samhälle i Sverige undersöks risktagande praktiker med motorfordon, såsom fortkörning och sladdande, och analyseras i förhållande till ålder, kön, klass och plats. Unga mäns risktagande med motorfordon genererar ofta offentlig debatt som en trafiksäkerhetsfråga, vilket har resulterat i olika politiska förslag som t.ex. utegångsförbud eller höjning av körkortsåldern. Sällan är dessa föreslagna lösningar baserade på kritisk etnografisk forskning där intersektioner av ålder, kön, klass och plats studeras. Studien är baserad på etnografiskt fältarbete, det vill säga deltagande observation och informella och formella intervjuer med unga raggare, män och kvinnor, i åldern 15 till 19, samt intervjuer med elever från det lokala högstadiet och med personal på den lokala fritidsgården. Studien har två övergripande syften. Det första syftet med studien är empiriskt: att synliggöra ett understuderat område av samtida ungdomskultur i Sverige --‐ (Volvo) raggare. För att förstå hur raggarnas risktagande med fordon manifesteras, talas om och praktiseras, diskuterar avhandlingen kontexten för och effekterna av de risktagande praktikerna på materiell och diskursiv nivå. Det andra syftet är teoretiskt. Med hjälp av kontextualisering som ett analytiskt verktyg är ett av avhandlingens teoretiska bidrag en vidareutveckling av risktagande som ett situerat begrepp. Avhandlingen visar hur normer och föreställningar kring ålder, kön, klass och plats praktiseras på lokal nivå och belyser därmed de risktagande praktikernas sociala karaktär. Ett centralt analytiskt begrepp för att förstå raggarnas förhandling med plats är rumslig tristess, vilket påverkar deras konstruktion av personskap och deras sociala praktiker. Mot bakgrund av detta föreslår avhandlingen att situerat risktagande med motorfordon bör omformuleras som kränkningar, vilket ytterligare skulle utveckla förståelsen av ungdomars risktagande praktiker med motorfordon och bana väg för en mer mångfacetterad diskussion inom såväl teori som inom trafiksäkerhetspraktik och ‐politik.
På våren 2003 genomförde Kommunal en omfattande strejk för högre löner. De röda jackorna med parollen Vi tar fajten! syntes överallt i Sverige. Frågan om vad välfärdsarbetet egentligen är värt ställdes på sin spets, liksom vilka möjligheter och begränsningar som omgärdar kommunalares fackliga kamp. Strejken utspelade sig i hjärtat av den offentliga välfärdssektor som varit central för det socialdemokratiska samhällsbygget. Därmed blottades spänningar inom arbetarrörelsen kring prioriteringar, strategier och lojaliteter. I den första bok som skrivits om Kommunalstrejken undersöker Kristin Linderoth hur några av de som själva var med ser tillbaka på vad de gjorde och varför de gjorde det, samt vilka lärdomar de har dragit. Studien visar att kommunalarna kämpade för både omfördelning och erkännande, där deras värde som människor och arbetare sammanlänkades med välfärdsstatens värde. Studien belyser också hur strejken påverkade de som deltog genom att skapa vidare möjlighetshorisonter och nya visioner för facklig verksamhet. Boken ger ny kunskap om arbete, könsrelationer och villkor för facklig kamp. Den illustrerar att skillnader mellan tjänstearbete och varuproduktion, liksom mellan offentlig och privat sektor, är centrala dimensioner i utforskandet av strejkerfarenheter. Ett teoretiskt bidrag ges till feministiska debatter om innebörden av rättvisa i klassbaserad kamp, liksom till förståelsen av subjektivitetsomvandlingar i kvinnodominerade arbetskonflikter. Kristin Linderoth är genusvetare vid Lunds universitet och frilansskribent. Detta är hennes doktorsavhandling
Ansettelsen i 2020 av ny sjef for Norges Bank Investment Management (NBIM) har igjen skapt debatt om skatteparadiser som har vært et økende internasjonalt tema siden finanskrisen i 2008. Artikkelen analyserer Norges Banks tilnærming til skatteparadiser slik den fremkom gjennom ansettelsesprosessen, og illustrerer tradisjonelle skillelinjer i debatten om skatteparadiser. Artikkelen har derfor relevans ut over å klargjøre Norges Banks tilnærming. Analysen bygger på offentlig tilgjengelige muntlige og skriftlige uttalelser knyttet til ansettelsen, og relevante dokumenter som opplyser bakgrunnen for at skatt ble innlemmet i NBIMs etikkarbeid fra 2017. Vi argumenterer for at sentralbanken posisjonerer seg tydelig på en forsvarslinje som utfordrer en anmodning fra Stortinget om å innlemme selskapers skatteposisjon i etiske retningslinjer. Det begrunnes med fire aspekter ved sentralbankens tilnærming til skatteparadiser: en snevrest mulig definisjon av skatteparadiser som fenomen; en uklar holdning til aggressiv skatteplanlegging; en nedtoning av skatteparadisenes negative konsekvenser; en snever tolkning av eget ansvar. Diskusjonen illustrerer et behov for en avklaring av innholdet i norsk politikk på skatt og åpenhet, herunder skatteparadiser.
Abstract in English:In the Central Bank's Blind SpotThe appointment in 2020 of a new head of the Norges Bank Investment Management (NBIM), has actualized a debate on tax havens, a growing concern following the international financial crisis of 2008. The article analyses the Norwegian central bank's approach to tax havens as it unfolded throughout the appointment process and illustrates traditional divisions in tax haven debates. The analysis builds on publicly available oral and written statements following the appointment, and relevant documents that inform the background of how tax and transparency became integrated in NBIM's work on ethics from 2017. The central argument put forward here is that the central bank position represents a traditional defense of tax haven use, in which challenges a request by the Norwegian Parliament to subordinate companies' tax strategies to ethical guidelines. We show that this is justified with four identified aspects of the central bank's tax haven approach: a narrow definition of the tax haven phenomenon; an unclear attitude to aggressive tax planning; a downplay of negative consequences of tax havens; a narrow interpretation of its own responsibilities. The discussions illustrate the need to clarify the content and practical management of the Norwegian policy on tax and transparency, including tax havens.
Artikkelens første del viser hvordan FN blir representert på to forskjellige måter i norsk utenrikspolitisk debatt: på den ene side pragmatisk, som legitimeringsarena for ført politikk, og på den annen ideologisk, som alternativ til Nato-orientert politikk. Spenningen mellom de to kommer tydelig frem idet begrepet «FN-sporet» ble vanlig i norsk utenrikspolitisk ordskifte omkring Irak-krigen (2003), og umiddelbart ble brukt på begge måter. Del to viser at det kun er i offentlig politisk diskurs FN representeres på disse to måtene; i diplomatisk diskurs er det bare den første representasjonen som forekommer. Del tre, som er normativ, er et dobbeltangrep på den ideologiske representasjonen av FN. Første ankepunkt er et generelt forsvar av pragmatisme og en avvisning av ideologi i utenrikspolitikken. Andre ankepunkt er et konjunkturavhengig forsvar av pragmatisme; i en internasjonal orden som i tiltagende grad domineres av stormaktkonfrontasjonen mellom USA og Kina, er utfordringen for Norge nå er å kjempe for at mest mulig av internasjonal politikk avgjøres i multilateral sammenheng. Hva slags multilateral sammenheng det dreier seg om, er underordnet. Jeg konkluderer med at det er en grunn til at betydningen av FN-sporet som et alternativ til Nato-orientering blir en stadig mer marginalisert betydning i norsk debatt, nemlig at en slik posisjon fremstår som rigid og derfor ubrukelig. Abstract in English:The UN Track in Norwegian Foreign PolicyThe first part of the article discusses how two representations of the UN have traditionally vied with one another in Norwegian public debate. One is pragmatic and accentuates the UN's role as a consensus-creating and legitimating force in Norwegian foreign policy. The other is ideological and accentuates the UN as an alternative focus to NATO. Since the Iraq War of 2003, the concept of a "UN track" in Norwegian foreign policy has lent itself to both usages. While the ideological representation was quite widespread in Norwegian public debate on the left of the Labour Party and further leftwards, it is now only to be found at the very left of the political spectrum. As demonstrated in the second part of the article, in Norwegian diplomatic discourse, the UN is represented in pragmatic terms only. The third part of the article is a normative celebration of the waning of the ideological representation of the UN. Two reasons are given. Firstly, and on principle, a pragmatic approach to foreign policy making is superior to an ideological approach in that it increases room for manoeuvre. Secondly, and related to the conjuncture of present-day international relations, which is seeing a resurgence of great-power rivalry, a small power like Norway has a vested interest in maintaining as much multilateralism as possible. The interest in multilateralism as a general phenomenon takes precedence over what particular form multilateralism takes.
Sentralforvaltningen her til lands har de siste tiårene blitt internasjonalisert. Globale spørsmål legger beslag på stadig større ressurser i staten, men samordningen mellom departementene har ikke utviklet seg i samme takt. Norsk utenrikspolitikk ligger derfor ikke bare fast, den ligger også spredt. Komplekse globale utfordringer (terror, klimaendringer, pandemier, biodiversitet, cybertrusler, migrasjon m.v.) krever et langt tettere samarbeid for blant annet å reversere økt fragmentering – i en offentlig sektor hvor vi er satt opp med sterke fagdepartementer og svake samordningsmekanismer. Samtidig innvarsler byggingen av det nye regjeringskvartalet endringer i måten norsk (utenriks)politikk vil bli gjennomført på. Forholdet mellom fagspesialister og diplomatiske generalister blir tettere og vil utfordre den diplomatiske rollen og selvforståelsen på nye måter. Diplomatiets kjerneoppgaver vil endres. Blant annet vil langt bedre koordinering bli en hovedutfordring for utenrikspolitikken. Artikkelen trekker derfor opp noen problemstillinger og forslag som innspill til debatten,
Abstract in English:Track IV: The Future of DiplomacyOver the past decades, Norwegian ministries have become more internationalized. Global issues take up ever more of their time and resources, but cross-sectorial coordination has been lagging behind. Norwegian foreign policy is therefore fragmented. Complex global challenges (terrorism, climate change, pandemics, biodiversity, cyber threats, migration, etc.) call for much closer inter-ministerial cooperation to reverse increased fragmentation – in a public sector where sectorial responsibilities are strong and coordination mechanisms few. The new block housing most of the offices of the Government in central Oslo is a signal change for how Norwegian foreign policies will be conducted in the years ahead. Sector specialists and diplomatic generalists will move closer together, working under the same roof, and this will challenge the classic diplomatic role and the way diplomats look at themselves. Our core tasks will change. Improved coordination will move to the forefront of the work we do. The article presents an idea or two for a much-needed debate.
De siste ti til femten års kjøpesenterutvikling i Norge har blitt vist relativt stor interesse i massemedia. Utviklingen har også vært godt synlig på den politiske dagsorden. I den offentlige og politiske debatten har det blitt hevdet at bølgen av kjøpesenteretableringer er skadelig for naturmiljøet, i og med at den fører til økt bilbruk og økt transportarbeid. I dette argumentet ligger også en anklage; kjøpesenteretableringer fører til økte utslipp av CO2. Det har også blitt framsatt påstander om at kjøpesenteretableringer kan føre til mindre bilbruk. Påstanden om økt bilbruk, som i hovedsak må sies å være rettet mot eksterne kjøpesentre, er blant annet basert på en antagelse om at kjøpesentre fører til lengre innkjøpsreiser enn det som ellers ville vært nødvendig. En eventuell nedgang i bilbruken har blant annet vært begrunnet med at de eksterne sentre lokaliseringsmessig ligger gunstigere til i forhold til det suburbaniserte bosetningsmønsteret vi har utviklet i siste halvdel av dette århundret, eller i at de som handler på kjøpesentre er mer effektive kunder. De handler færre ganger, men mer hver gang de gjør innkjøp, enn det andre kunder vil gjøre. I dette paperet presenteres data fra en case-undersøkelse av hvordan etableringen to store kjøpesentre i Follo, syd for Oslo, har påvirket transportomfang og reisemønster i forbindelse med innkjøpsreiser. Ski Storsenter ligger sentralt lokalisert i Ski, som er regionsenter i Follo. Senteret er på ca. 25.000 m2 salgsflate, og åpnet høsten 1995. Steen & Strøm Vinterbro er et eksternt senter, lokalisert rett ved E6 og E18 gjennom Follo. Dette senteret, som også inneholder et OBS varehus, er på totalt ca. 30.000 m2 (inkl. OBS), og åpnet vinteren 1996.
Familjelantbruket har genom historien haft en central roll för att producera samhällsviktiga konsumtionsvaror. Den starka industrialiseringen under 1900-talet har familjen fortsatt att utgöra en essentiell grund för produktionen inom de gröna näringarna. Tillgången på billig arbetskraft har utgjort grunden för familjelantbrukets överlevnad inom ramarna för den kapitalistiska marknadsekonomin. Familjen som källa till arbetskraft skapar en större flexibilitet i form av arbetsförhållanden, arbetstider, arbetsmiljö och ekonomi, i en produktion som i stor utsträckning är manuell och därför tidskrävande. Studiet av arbetsdelningen och ägandet könskodning inom familjelantbruket har bidragit till förståelsen av familjens roll i kvinnors underordning. Kärnfamiljen, liksom landsbygden, är två centrala nationella symboler som är starkt politiskt kodade och nära knutna till vår förståelse av svenskhet. Den sociala organiseringen av familjen bidrar till framställandet av de samhälliga hierarkierna och relationerna som naturaliga. Barn socialiseras in i gårdens arbete samt deras sociala position och identitet. Därigenom spelar den rurala kärnfamiljen en betydande symbolisk roll i upprätthållandet av heterosexuella ideologin och den patriarkala arbetsdelningen inom familjen. Därför är det av stor betydelse att undersöka hur kön kodar arbetsuppgifter, ägande och ojämlikhet i organiseringen av familjelantbruket. De sociala relationerna är inte en deterministisk process av inordnande, utan en process som formas av subjekt, agentskap och motstånd, vilket tar sig utryck på olika sätt och genom skiftande strategier. Genusvetenskapen inom landbygdsforskningen har en dryg fyrtioårig historia som akademiskt fält. I strömmarna efter den andra vågens kvinnorörelser formerades fältets ursprungliga forskningsmål som främst syftade att ifrågasätta den rådande bilden av den manliga lantbrukaren och synliggöra kvinnors arbete och deltagande inom landbygdens produktion. Under 80-talet förde marxistiskt och strukturalistiskt inspirerade forskare upp betydelsen av den socioekonomiska kontexten för kvinnors erfarenheter och liv i västvälden och utvecklingsländerna. Under 90-talet ökade mekaniseringen av lantbruket, vilket medförde att kvinnornas roll på gården förändrades till följd av att deras arbete ofta ersattes av maskiner. Denna process belyser ytterligare den ojämlika värderingen av arbetet på gården och i hushållet. Den tidigare förståelsen av kön, som en fix och distinkt kategori, ersattes av ett mer socialkonstruktivistiska synsätt. Förståelsen av genusrelationerna som könade praktiker och meningsskapande ersatte gradvis könsrollstänkandet. Identitetsforskningen har vidgat det rurala genusperspektivet till att även omfatta klass, etnicitet, rasifiering, ålder och sexualitet i studerandet av ojämlikhet. Familjelantbruket, i sin rurala kontext, har halkat efter den allmänna utvecklingen inom jämställdhetsområdet, vilket grundar sig i flera olika faktorer. För att öka jämställdheten inom familjelantbruket är det viktigt att analyser den sociala organiseringen av ojämställdhet inom detsamma. I denna process har både de kvalitativa och kvantitativa metoderna en fruktbar och viktig roll. Statistikens främsta användningsområde är att synliggöra orättvisor, underminera stereotyper och utgöra grunden för politiska beslut som syftar mot ett mer jämlikt samhälle. Kvantitativa metoder är ett bra verktyg för att fånga den strukturella organiseringen av samhället och erbjuder, i ifrågasättandet av singulariteten, en bredare bild av den sociala världen. Det är däremot viktigt att betona att definierandet av statistiska data är mer än teknikalitet, utan även något djupt politiskt. Genusvetenskapen inom landbygdsforskningen har etablerat sig som ett särkilt fält inom rural sociologi, geografi och ekonomi. Problematiken kring fältets isolering kvarstår drygt tjugo år efter att det för först gången påtalades av forskare. För att utveckla fältet empiriskt och teoretiskt krävs det att fältet vidgas och även involverar andra discipliner och akademiska fält. Det är viktigt att skapa grunder för breda forskarnätverk samt att föra ut forskningsresultat och diskussioner i både offentlig debatt och till andra akademiska fält. I studierna av familjelantbruket är det nödvändigt att inkludera kunskaper från andra akademiska fält som t.ex. familjestudier, genusvetenskap, arbetsvetenskap, ekonomi och organisationssociologi. Det är angeläget att bredda de sociala perspektiven och se till hur olika sociala relationer formar ojämställdheten inom familjelantbruket. Ojämställdhet kan inte separeras från andra ojämlikheter på samma sätt som kön inte kan särskiljas från andra sociala relationer. I detta utgör det intersektionella perspektivet ett alternativ till identitetpolitik. I flera offentliga utredningar betonas behovet av en tydligare koppling mellan teoretisk genusvetenskap och praktiskt jämställdhetsarbete. Jag har intentioner att med min forskning bidra till den teoretiska och metodologiska utvecklingen, och därmed vidga den genusvetenskapen inom landbygdsforskningen. En sådan utveckling öppnar upp fältet i förhållandet till dess omvärld och inkluderar ett brett socialt perspektiv med hjälp av både kvalitativa och kvantitativa metoder.
Stadig mer av utviklingsdiskusjonen dreier seg om grenseoverskridende problemstillinger og globale fellesgoder som klima, hav, natur og pandemiberedskap. Essayet presenterer tall som viser at Norge er det OECD-landet som vier mest av sin utviklingsbistand til globale fellesgoder. Selv om det er sterke synergier mellom bistand og globale fellesgoder har de grunnleggende sett ulike formål og målgrupper. Det er likevel grunn til å tro at tendensen med å bruke utviklingsmidler på globale fellesgoder vil styrke seg i årene som kommer – gitt de utfordringer verden møter i form av klimaendringer og smittsomme sykdommer. Essayet drøfter således hvordan bistandsfeltet er i ferd med å gjennomgå en gradvis, men fundamental endring – en «stille revolusjon». Dette kan skje ettersom bistanden er et politikkfelt som kjennetegnes av liten offentlig interesse og debatt. Det er imidlertid presserende drøfte implikasjonene av de globale fellesgodenes utvidelse og komplementering av bistanden. Ett forslag kan være å tydeligere rydde i utviklingssamarbeidets ulike engasjement, der bistand til fattigdomsreduksjon (uten hensyn til globale problemstillinger), og investeringer i globale fellesgoder (uten særlig hensyn til fattigdomsreduksjon) danner ytterpunktene. Dette kan hjelpe på dagens situasjon der bistanden presses tematisk og geografisk, og på den annen side arbeidet med de globale fellesgodene vris dit behovene er størst, ikke nødvendigvis dit produksjonen av dem skjer mest effektivt.
Abstract in EnglishAid's Silent Revolution?After decades of progress on a number of development parameters such as poverty reduction, hunger, and child and maternal health, we now see an emerging pessimism related to the international society's ability to solve global challenges. Indeed, the world seems increasingly embroiled by crises of a global nature, whether it's the ongoing economic and health crisis caused by Covid-19 or the weather extremes caused by climate change. Although not explicitly recognized, these developments are fundamentally changing international development cooperation. Foreign aid is increasingly directed towards global public goods such as climate, pandemics, the oceans and biodiversity. Norway is leading the pack with more than 20 percent of its earmarked aid addressing global public goods. Resources for poverty alleviation among the world's poorest nations has come under increasing pressure from these global public goods and confronts us with fundamental questions about what foreign aid has become, and what it should be.