Suchergebnisse

Svalbard og vernesonen rundt øygruppen står sentralt i det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland, både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Siden 1977 har en konflikt mellom landene omhandlet Norges rett til myndighetsutøvelse i disse farvannene. Hva er russiske persepsjoner av norsk politikk i vernesonen? Hvordan har persepsjoner og reaksjoner utviklet seg siden årtusenskiftet? Hvilke endringer – om noen – ser vi i forbindelse med forverringen i det bilaterale forholdet etter 2014? Og hva betyr dette for faren for en eventuell konflikt i dette området? Oppsummert finner vi at 2014 ikke fremstår som noe vannskille med hensyn til forholdet mellom Norge og Russland i vernesonen. Den store endringen kom da de russiske føderale myndighetene fra og med «Elektron»-saken i 2005 gikk over fra protest til dialog. Siden har Russland lagt seg på en relativt forsonlig linje. Unntaket er en kort periode etter arrestasjonen av den russiske tråleren «Sapfir-2» i etterkant av delelinjeavtalen mellom Norge og Russland fra 2010, da store deler av rederinæringen og andre i det russiske nord var i harnisk og krevde handling angående vernesonen. Etter 2011 har hendelser i vernesonen blitt håndtert uten ytterligere eskalering. Dette er derimot ikke en naturtilstand, men en situasjon underbygd av en rekke spesifikke faktorer som kan komme til å endre seg.
Abstract in EnglishSafeguarding Norwegian Rights around Svalbard: Russian Perceptions and ReactionsSvalbard and the maritime zone around the Arctic Archipelago are central to the bilateral relationship between Norway and Russia, both in terms of economic and security concerns. Since 1977, a dispute between the countries has concerned Norway's right to assert sovereignty in these waters. What are Russian perceptions of Norwegian sovereignty enforcement in the Fisheries Protection Zone (FPZ)? How have perceptions and reactions evolved since the turn of the millennium? What changes – if any – do we see in connection with the deterioration in the bilateral relationship after 2014? And what does this mean for the danger of a possible conflict in this area? In summary, we find that 2014 does not appear to be a watershed with respect to the relationship between Norway and Russia in the FPZ around Svalbard. The change came when Russian central authorities after the Elektron-case in 2005 switched from protest to dialogue. Since then, a relatively conciliatory line has been emphasized regarding this dispute. The exception is a short period after the arrest of the Russian trawler Sapfir-2 following the 2010 Norway-Russia Delimitation Agreement, when large parts of the fishing industry and other regional actors in the Russian north were in harness and demanded action. After 2011, incidents in the FPZ have been handled without further escalation, although this is by no means a state of nature, but a situation underpinned by a number of specific factors that could be subject to change.

Det skjer en dreining i utviklingspolitikken som kommer til uttrykk i form av mindre oppmerksomhet på konkrete endringer i lav- og mellominntektsland, og økte ambisjoner om politiske og institusjonelle løsninger på «globalt» nivå. I praksis innebærer dette et brudd med bistandens originale formål og etos, og gjør sannsynligvis bistanden mindre nyttig for bistandens målgrupper. Utviklingen kan forklares med intern dynamikk i utviklingspolitikken og insentiver blant viktige aktører, og er muliggjort delvis fordi aktører som tidligere bidro til å bremse slike avvik fra bistandens originale formål, selv vender oppmerksomhet mot det «globale». Utvikling får lite politisk oppmerksomhet, så lite at vi ikke egentlig vet om dette er en ønsket utvikling fra bevilgende myndigheter (parlamentet) eller ikke. Artikkelforfatteren tar til orde for at det tas grep som sikrer at eventuelt fortsatt dreining av utviklingspolitikken mot globale fellesgoder blir gjenstand for offentlig debatt og politisk bevisste valg.
Abstract in EnglishThe Precursors and Consequences of the RevolutionA trend is seen in Western development policy, in which the attention of key actors drifts away from tangible improvements in low- and medium income countries, towards policy and institutional changes in the global domain, including global public goods. In practice, this is a drift away from the original purpose and ethos of development aid, likely to make aid less useful for its target groups. This article explains the trend by internal dynamics in the development industry, incentives among key actors to move towards 'the global', and that actors who used to protest against a 'mission drift' in aid have themselves turned their attention towards 'the global'. The ongoing changes receive little attention, to the extent that we do not really know if they are wanted by parliaments or not. The author suggests mechanisms to ensure that a possible further drift of resources, from development aid's original purpose towards global common goods, can only happen as a result of explicit political consideration.

"10 years after NATO Membership. An Anniversary in the Shadow of a Crisis", indeholder artikler fra politiske aktører, diplomater og forskere, der alle bidrog til til konferencen af samme navn, hvor den 10-året for baltisk medlemskab af NATO var omdrejningspunktet. Udover den danske forsvarsminister, er den estiske og litauiske forsvarsminister og NATO's vicegeneralsekretær blandt bidragyderne. Konferencens formål var at fejre, inddrage og diskutere 10 års forsvarspolitisk NATO-samarbejde i Østersøområdet. Den internationale udvikling i Europa betød at konferencens dagsorden i stedet for kom til at stå i skyggen af krisen i Ukraine, og det anspændte europæiske forhold til Rusland. Dette afspejledes ikke kun på selve konferencen, men har også sat et dybt fodaftryk på publikationen, der dels belyser det forsvarspolitiske samarbejde mellem Danmark og de baltiske stater, dels tegner et billede af hvordan den russiske aggression på Krimhalvøen blev italesat af de repræsenterede landes Forsvarsministre samt fra hovedkvarteret i NATO. Konferencen blev afholdt tidligere i år i København, og var et resultat af et tæt samarbejde mellem Forsvarsakademiet, Forsvarsministeriet og ambassadørerne for Estland, Letland og Litauen i Danmark. ; Since the recognition of their independence in 1921, the three Baltic States Estonia, Latvia, and Lithuania have enjoyed a special status in Danish foreign policy that has continued into present-day times. Being one of the few countries that never officially recognized the Soviet annexation in 1940, Denmark became an early advocate in relation to Baltic membership of NATO in the wake of the Cold War. Defence cooperation, such as the joint contribution to the missions in the Balkans in the early 1990s, as well as the present air policing mission, first initiated in 2004, has been an important part of the political relationship. A conference celebrating and evaluating the first ten years of NATO membership was quite naturally a high-level event to be placed in Copenhagen. As progress with planning the conference proceeded, the international security community suddenly faced a crisis in Crimea, when separatists, with Russian support, gradually took control of the Crimean Peninsula. In only 24 days, what had initially been demonstrations and protests evolved into a complete Russian annexation, through a very dubious local democratic election, where independence from Ukraine, as well as affi liation to Russia, was declared with 96% of voters in favor of joining Russia. These events naturally had a massive impact on this conference, which resulted in an anniversary in the shadow of a crisis. This turn of events forced a new discussion upon the member states of NATO: What is the main purpose of the Alliance? This question became a focal point for the conference, as well as the articles presented here.