Suchergebnisse

De ti forfatterne er Stein Reegård, Jarle Trondal, Noralv Veggeland, Ole Gunnar Austvik, Bjørg Marit Andersen, Per Kristian Mydske, Per Halvor Vale, Torill Nyseth, Helene Bank og Dag O. Hessen. Temaene de skriver om er EUs Statsstøtteregel, den solbergske staten som reformstat, norsk energipolitikk, konsekvenser av helseforetaksreformen, regional styring. norsk landbrukspolitikk, New Public Management, miljøkrisa og Coronapandemie

Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter - fra ideologi og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem? Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3-400 år i Vesten. Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen være relevant - altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer som feider, plyndring og forhandlinger. I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser og perspektiver på krigføring

Russlands rebeller skildrer den russiske protestbevegelsen, som først så dagens lys i 2011, og viser hvordan myndighetene har reagert på de russiske aktivistenes protester og krav om reformer. Bokens første del gir en kronologisk gjennomgang av protestbevegelsens fremvekst, og de nye politiske aktivistenes forsøk på å bygge en ny politisk allianse på restene av det som utgjorde 1990-tallets liberale og demokratiske partier. Forfatteren gir inngående beskrivelser av de viktigste aktørene i protestbevegelsen, først og fremst bloggeren og opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, og viser hvordan ulike politiske grupperinger har benyttet sosiale medier og ulike protestaksjoner som plattformer for å lansere større politiske ambisjoner. I bokens andre belyser forfatteren hvordan og hvorfor protestbevegelsen gradvis gikk i oppløsning. Han skildrer blant annet hvordan regimet stadig har justert lovgivningen og innført nye tiltak for å avskrekke og stagge opposisjonen, nærmest som et kappløp mellom opposisjon og regime. Selv om den organiserte opposisjonen i Russland i stor grad ble nøytralisert i løpet av 2019, har det vokst frem et omfattende protestpotensial i det russiske samfunnet, særlig blant unge. Avslutningsvis trekker forfatteren opp noen av de utfordringene og dilemmaene som vil prege Russlands politiske utvikling fremover

Mediestrukturen i Norge er desentralisert, med mange lokale og regionale medier. Det er lett å mene mye om lokaljournalistikk; både å bejuble dens viktighet og kritisere den for å inneholde mange trivialiteter. Forfatterne i denne boka tar for seg en rekke sider ved den lokale og regionale journalistikken, slik som dekningen av arbeidslivet, kilde- og billedbruk, nettjournalistikk og kjønnsrepresentasjonen i mediene. Hvilke deler av samfunnet omtales, hvem kommer til orde, og hvem mangler en stemme i den lokale medieoffentligheten? Hvordan bidrar de lokale og regionale mediene til mangfold, og hvilke blindsoner og medieskygger finner vi? Boka er basert på forskningsprosjektet Blindsoner og mangfold - det lokale medielandskapet i Norge, som består av intervjustudier og en innholdsanalyse av 24 lokale og regionale medier. Seks forskere fra forskningsgruppa for journalistikk ved Nord universitet har gjennomført prosjektet

Hver måned leter en halv million nordmenn etter kjærligheten på nettet. Karoline Hjorth var selv blant dem, noe som ledet til både kjæreste og barn. I ettertid lot hun seg fascinere av dannelsesreisen gjennom dating-appene, og hvordan de førte henne til kjærligheten - enten på tross av, eller på grunn av, algoritmene. I denne boken har Hjorth intervjuet 14 mennesker som også har benyttet nettet og apper. Noen av dem leter fremdeles etter kjærligheten, noen har tatt en pause fra å sveipe, og noen har funnet den de søkte. Intervjuene gjennomføres som overnattingsbesøk hos hver av de 14, med portrettfotografier skutt i den tandre oppvåkningsfasen. Boken kan leses som et portrett av norsk kjærlighetsjakt anno 2019, med særlig blikk for selvfremstillingen, miljøene og idéene om kjærligheten, som former hva man finner. Omtalen er utarbeidet av BS

Korleis kan forsking fremje menneskerettane? Og korleis oppfattar forskarar frå forskjellige fag og disiplinar menneskerettar innanfor si forsking? Kapitla i denne boka er skrivne av 14 forskarar som represen.terer varierande fagtradisjonar og forskingsmetodar. Dei viser at menneske.rettsspørsmål er aktuelle som aldri før, og inspirerer forskarar i eit breitt spekter av fag. Sjølv om menneskerettane tar ulik form i ulike fag, viser boka at dei er viktige også i fag der dei er mindre synlege. Forskarane som skriv i denne boka, konsentrerer seg om grunnleggjande menneskerettar med stikkord som fred, fridom, likskap, verdighet, utdanning og fråver av diskriminering av svake enkeltindivid, grupper eller folk. Forsking har bi.dratt til at desse menneskerettane i dag står sterkare internasjonalt enn nokon gong. Men nettopp fordi menneskerettane er blitt så synlege og internasjonalt nærverande, blir det tydeleg kor grove brota på dei er i .mange land, og kor mykje arbeid som står att før dei er sikra som rettar for alle menneske. Kapitla i boka er reviderte og ajourførte versjonar av foredraga på ein konferanse som menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerte i desember 2015. Jakob Lothe er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo og leiar av menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi

Bakgrunn: Tillit som en del av sosial kapital er et viktig fundament for et helsefremmende og velfungerende samfunn. Til tross for at det i Norge generelt er høye nivåer av tillit og relativt små sosiale ulikheter i befolkningen, er det tidligere funnet forskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper i grad av tillit. Det er derfor behov for mer kunnskap om nivået av tillit hos befolkningen, og hvordan tilliten fordeler seg. Formål: Å undersøke både grad av tillit til institusjoner (vertikal tillit) og generell tillit (horisontal tillit) i et utvalg av befolkningen i Østfold. Videre var et mål å undersøke om demografiske og sosioøkonomiske faktorer var assosiert med grad av tillit. Metode: Det ble benyttet data fra tverrsnittstudien "Oss i Øsfold 2019" utført av Østfold fylkeskommune, med et representativt utvalg (n=16 558) av befolkningen i Østfold i alderen 18-79 år. Assosiasjonen mellom de sosiodemografiske variablene kjønn, alder, utdanning og opplevd økonomisk situasjon, og grad av tillit, ble undersøkt ved hjelp av logistiske regresjonsanalyser. Institusjonene som ble undersøkt var helsevesenet, skolevesenet, NAV, kommunestyret, politiet, rettsvesenet og massemedia. Forskjeller mellom gruppene ble oppgitt ved odds ratio (OR). Resultater: For utvalget som helhet var helsevesenet den institusjonen flest hadde høy tillit til (83.0 %), mens færrest hadde høy tillit til massemedia (42.9 %). Det var 65.9 % av utvalget som oppga at de generelt hadde høy tillit til andre mennesker. Funnene viste at det var klare sosiodemografiske forskjeller i grad av tillit. Kvinner hadde høyere tillit til institusjoner og høyere generell tillit enn menn. Den generelle tilliten økte med alderen. Funnene viste også at utdanningsnivå og opplevd økonomisk situasjon var positivt assosiert med grad av både institusjonell- og generell tillit. Konklusjon: Det ble funnet en klar sosial gradient i forekomst av både vertikal og horisontal tillit. Dette er viktig å ta på alvor, da økende grad av mistillit kan føre til en utvikling som undergraver demokratiske verdier, og svekker den generelle viljen i samfunnet til å slutte opp om kollektive velferdsordninger. I Østfold kan det være behov for å ha et bevisst forhold til tillitsbyggende arbeid, for å generere sosial kapital som en viktig ressurs i samfunnet. Det bør fokuseres på strategier som sikrer høy sysselsetting, rettferdig inntektsfordeling og gode velferdsordninger. I tillegg, kan det være behov for målrettede tiltak mot grupper med lav sosioøkonomisk posisjon. ; Background: Trust as a part of social capital is an important foundation for a healthpromoting and well-functioning society. Even though there are generally high levels of trust in Norway and relatively small social inequalities in the population, differences between socio-economic groups in levels of trust have been found in previous research. There is therefore a need for more knowledge about the levels of trust among the population, and how trust is distributed. Aim: To study the levels of trust in public institutions (vertical trust) and general trust (horizontal trust) within a representative sample of the population in Østfold aged 18-79 years. Furthermore, examine whether demographic (gender and age) and socioeconomic (education level and economic situation) factors are associated with levels of trust. Method: Data from the cross-sectional study "Oss i Østfold 2019", conducted by the county municipality Østfold was used, with a representative sample (n=16 558) of the population of Østfold. Logistic regression analyses were used to examine whether the sociodemographic variables gender, age, education and perceived economic self-sufficiency were associated with levels of trust. The institutions examined were the healthcare system, the school system, NAV (Social Security office), the municipal council, the police, the legal system and the media. Differences between the groups were measured using odds ratio (OR). Results: Overall, the majority in the sample had high levels of trust in the healthcare system (83.0 %). Fewest in the analysed sample had high levels of trust in the media (42.9 %). 65.9 % of the sample reported high levels of general trust in other people. The findings showed significant sociodemographic factors in terms of trust. The women in the study had higher institutional and general trust, than the male participants. Horizontal trust increased with the age. Education level and perceived economic self-sufficiency were positively associated with the degree of both institutional trust and general trust. Conclusion: A clear social gradient was found in the incidence of both vertical and horizontal trust. It is important to take this seriously, as an increase of distrust can lead to a development that undermines democratic values and reduces the general will in society to support collective welfare schemes. In Østfold there may be a need for a conscious approach to trustbuilding work, in order to generate social capital as an important resource in society. Strategies that focus on high employment, economic equality and good welfare schemes should be in focus. In addition, these findings may imply that targeted measures to build trust in low socio-economic groups are needed. ; M-FOL

In this thesis, we compare two organizational reforms within one policy area. How the "Modernization reform for development management" from 2002/03 and the "Reform for the organization of grant management" from 2018/19, affected the relationship between the Ministry of Foreign Affairs and Norad - the Norwegian Agency for Development Cooperation. Central is the political choice of the overall organizational model in the reforms, with two main alternatives: an integrated model in which the directorate becomes part of the ministry, and a delegated model that assigns the directorate additional tasks (enhanced vertical autonomy). In the thesis, we examine what led to the reform in 2003, and whether the newer reform can be regarded as a continuation of the 2003 reform. We have chosen to base our analysis on the theoretical framework for reforms by Pollitt and Bouckaert. The thesis is a comparative case study, and the analysis is based on three types of data sources: semi-structured interviews, document analysis, and media coverage. In the thesis, we find that several driving forces contributed to the initiation of reform in 2002/03, but that the Minister of Development's political ambitions must be regarded as a main reason to reform. The result of the reform was a mixed model, which can best be explained by the interaction - or tug-of-war - between two ministers, between foreign policy and development policy and the meeting between political desires and what was administratively feasible. Unresolved issues in the 2003 reform led to constant attempts to find an administrative balance in the years between the two reforms. In 2019, driving forces within the political system, especially party politics, became decisive for the choice of model, after the political party KrF (the Christian Democrats) entered the government. By studying the two reforms over time, we show in the thesis that ongoing discussions about the interface between politics and administration, as well as tensions between foreign policy and development policy interests, were central to the reform processes. This may help explain why reforms are repeated. The thesis is a contribution to understanding reforms in a context that also includes the time perspective. ; publishedVersion

This master's thesis seeks to map the discourse on trust-based management and leadership (TBML) in some of the largest Norwegian newspapers. Namely to assess 1) the Norwegian discourse compared to tendencies otherwise in Scandinavia, 2) which actors are most active within the discourse, 3) the terminology used to frame TBML, as well as aspects of the newspapers, 4) attitudes towards TBML and their development, and 5) the development in the spread (mention) of TBML over time. Over 180 newspaper articles have been selected, covering a period of eleven years (2010-2020). They are registered and analyzed by utilizing a combination of quantitative and qualitative content analysis. Concepts from discourse analysis are drawn upon throughout. The results are viewed and discussed within the frame of the initial five-part division of focal areas and discussed in light of relevant theory on the fields of trust, discourse, and the spread of management and leadership ideas. The findings indicate that the Norwegian discourse gains momentum simultaneously as the rest of Scandinavia, though with a few more odd peaks in mention, related to specific, highly politicized and debated topics. By sector, political representation and attitudes, the actors that are most active within the discourse are political, social-democratic and positive towards TBML. The most positive actors towards TBML, by level of position, are political and public leaders. I tie these individual groupings of actors to different theoretical contributions on the spread of management ideas, hereunder diffusion theory, the translation of ideas, the life-cycle perspective, and the analogy of resistance. Pronounced negative mention of TBML does not occur, however, TBML is often problematized by individual actors through a line of thought that sees "trust" as a phenomenon that cannot be united with a professional reality that calls for control. The problematization of TBML is also more frequent in regional newspapers and by actors on employee level. The findings also indicate that the shift in conceptual focus from "leadership" exclusively, to "management (steering) and leadership" over the last three years, results from a process of learning. "Steering" as a counter-concept, paradoxically becomes more common at the same time. This is tied to the leader-employee division and its impact on the spread, reception and implementation of ideas. To the degree the spread of TBML can be mapped by article frequency over time, it seems to follow an S-shaped diffusion line. However, other important aspects than the visual development in article frequency are in line with different approaches to the spread of management ideas, as highlighted throughout the analysis. ; publishedVersion

Centre of Excellence (CoE) is a politically initiated financing scheme from the Research Council in Norway aiming for long term, high quality and innovative research, contributing towards solving the big challenges of our society. Two evaluations conclude that this scheme is a success. These evaluations does not however pay much attention to the role of the administration in that regard. This master-thesis investigate how administrative leaders in the CoE contribute towards goal achievement. This has not previously been studied. For the data collection individual interviews was chosen, because they provide an open and investigative approach, well suited to gather relevant information. The analysis are based on organizational theory for public organizations, theories about organization types and previous research regarding the role of administrative personnel in research and higher education. The administrative leaders in CoE work in the interface between academic work and administration. My research shows that most of them have an academic background. They are highly educated, on master or PhD level, and some have research experience beyond that. Most of them have relevant work experience with a good overview of how the research and university systems work. The administrative leaders can further be recognised by their ability to create a good work environment and their social integration skills. This is very important in CoE, not the least because the centres depends heavily on recruitment of international research staff. In this regard good language skills and intercultural competence are also important. These leaders contribute to goal achievement through relieving the researchers and facilitating research related tasks, like conferences and meeting places, and haveing a good overview and ensure internal and external information flow. They also organize social activities and function as a central hub or connector. The administrative leader role demands a mix of knowledge and competencies, resembling the role of the classic middle range leader in the professional bureaucracy of today. With a great variety of different assignments coupled with being a connector for tasks and functions, both vertical and horizontal in the organization. In addition the administrative leader in a CoE also works close with the research leaders and the research activities at the centre. CoE are organized as time-limited projects with high demands and expectations. My study shows that the administration apparatus in CoE is important for goal achievement, but also that it is necessary with one 100% administrative leader or coordinator in a CoE, in order to take care of and coordinate the interests of the centre, both internally and in relation to the host institution. These CoE administrative leaders are a highly selected group regarding qualifications and background, which is something to be aware of when planning these kinds of research units, but also concerning the status- and role of administrative research personnel in general. ; publishedVersion

Master i sosialfag ; This master thesis examines citizen participation through the Citizens Committee (Lokalstyret), a local board in the area of Grønland and Tøyen. The Citizens Committee was established in the spring of 2018, and Bydel Gamle Oslo is the only district that has chosen such a form of organization as part of the participation in the area-based initiative. We examine the justifications made by the borough's key players for creating the Citizens Committee and analyze what forms of legitimacy such an organization permits. In the literature, there is often a three-part operation: input-legitimacy, output-legitimacy and throughput-legitimacy. We have chosen to use this three-part operation as a framework for our thesis, which is as follows: "Does the local government safeguard various forms of legitimacy in Grønland and Tøyen, and in what ways?". The study was designed as a qualitative study with a case-design that combines interviews, observations, and document studies. The Citizens Committee safeguards input-based legitimacy through its localized network. Although its representatives are not formally elected, the Citizens Committee safeguards input-based legitimacy through its localized network. Clearly linking the citizens committee to the District Council (Bydelsutvalget) will further strengthen input-legitimacy. It can also safeguard output legitimacy in the form of contributing to solutions that actually meet the needs of the inhabitants within the framework of the area-based initiative. After clarifying the responsibilities and role of the Citizens Committee through a recent update of the mandate, it is now easier to assign responsibilities and, in doing, so preserve throughput-based legitimacy ; publishedVersion