Suchergebnisse

"Moving the museum : indigenous & Canadian Art at the AGO documents the reopening of the J.S. McLean Centre for Indigenous & Canadian Art with a renewed focus on the AGO's Indigenous art collection. The volume reflects the nation to nation treaty relationship that is the foundation of Canada, asking questions, discovering truths, and leading conversations that address the weight of history. Lavishly illustrated with more than 100 reproductions, Indigenous & Canadian Art at the AGO features the work of First Nations artists--including Carl Beam, Rebecca Belmore, and Kent Monkman--along with work by Inuit artists like Shuvinai Ashoona and Annie Pootoogook. Canadian artists include Lawren Harris, Kazuo Nakamura, Joyce Wieland, and many others. Drawing from stories about our origins and identities, the featured artists and essayists invite readers to engage with issues of land, water, transformation, and sovereignty and to contemplate the historic representation of Indigenous and Canadian art in museums. Contains a list of works at the back."--

Med sine pyramider, faraoer, mumier og hieroglyfer er det få kulturer som stimulerer nysgjerrigheten og fantasien mer enn Det gamle Egypt. Men hvordan så hverdagslivet ut for oldtidens kvinner og menn langs Nilen, selve livsåren i det samfunnet vi fortsetter å la oss fascinere av? Hvordan levde de, og hva tenkte de om livet og døden? Og hvordan har det gått til at vi vet så mye om den imponerende sivilisasjonen de klarte å skape? Nå samles for første gang kunnskapen om denne kulturen på norsk, i en bredt anlagt bok. Mot et geografisk bakteppe trekker egyptolog Anders Bettum opp de store linjene i den gammelegyptiske historien og gir smakebiter av egyptisk språk, religion, politikk og litteratur. Et av bokens mange høydepunkter er fortellingen om dechiffreringen av hieroglyfene, andre er møtet med en familie fra arbeiderlandsbyen Deir el-Medina og funnet av Tutankhamons grav. Det gamle Egypt har stor plass i vår moderne bevissthet og historieforståelse. Det samme gjaldt også i antikken, som i likhet med ettertiden har tillagt de gamle egypterne en særlig visdom. Egypt har utøvd en magisk tiltrekningskraft på både vitenskapsmenn, antikvitetssamlere og gravrøvere, grupper det ikke alltid har vært like lett å skille mellom. Også slikt får vi vite mer om i denne boken, der forfatteren til slutt trekker tråder frem til dagens politiske situasjon hvor den nasjonalistiske faraonismen kniver med panarabisme og islamisme om forrang i egypternes identitetsfølelse

"Members of Eli Baxter's generation are the last of the hunting and gathering societies living on Turtle Island. They are also among the last fluent speakers of the Anishinaabay language known as Anishinaabaymowin. Aki-wayn-zih is a story about the land and its spiritual relationship with the Anishinaabayg, from the beginning of their life on Miss-koh-tay-sih Minis (Turtle Island) to the present day. Baxter writes about Anishinaabay life before European contact, his childhood memories of trapping, hunting, and fishing with his family on traditional lands in Treaty 9 territory, and his personal experience surviving the residential school system. Examining how Anishinaabay Kih-kayn-daa-soh-win (knowledge) is an elemental concept embedded in the Anishinaabay language, Aki-wayn-zih explores history, science, math, education, philosophy, law, and spiritual teachings, outlining the cultural significance of language to Anishinaabay identity. Recounting traditional Ojibway legends in their original language, fables in which moral virtues double as survival techniques, and detailed guidelines for expertly trapping or ensnaring animals, Baxter reveals how the residential school system shaped him as an individual, transformed his family, and forever disrupted his reserve community and those like it. Through spiritual teachings, historical accounts, and autobiographical anecdotes, Aki-wayn-zih offers a new form of storytelling from the Anishinaabay point of view."--

Dette er historia om ei nestan gløymt og i ettertida lite påakta del av kulturhistoria. Soga om den norske barnegjetaren. Frå mellomalderen og fram til mellomkrigstida var det tusenvis av born sitt pålagte arbeid å ta ansvar for husdyra på utmarksbeite. I alle typar terreng og i alt slags ver, gjekk det born på gjeting. Dei hadde ei lita eller ingen løn, kunne møte på større rovdyr, og dei var utan det «sikkerheitsnettet» som ein i dag prøvar å spinne kring kvar ein barndom. Gjetarborna fekk ikkje vere born i ei meir moderne forståing av kva ein barndom er. Dei var barnearbeidarar i eit haustingsbasert jordbruk som brukte utmarka som garden si forlenga arm. Fortidas gjetarungar i Noreg og dagens barnearbeidarar i mange land har meir til felles enn kva forfedrane og dagens born i Noreg har. I boka kan du lese om betingelsane og vilkåra bak ein førmoderne barndom i eit jordbruksbasert samfunn. Innhausting og utmarksbruk var ein sentral del av gardsdrifta. Boka omhandlar fattigdomsproblem og den omhandlar positive sider ved barnegjetaren sin kvardag. Inga historie er heilt svart eller heilt kvit. Aasmund Olavsson Vinje var barnegjetar lenge før han vart ein berømt forfattar og journalist. Både han og barnegjetaren Lars Skjegstad har større portrett i boka. Meistertjuven Ole Høiland var og gjetar. Tusenvis av born vandra i Agder, og ei nærsynt jente i Trøndelag ropte at bærplukkaren måtte sjå til å komme seg vekk frå setra sine moltebær, men bærplukkaren var ein bjørn. Boka har tatt for seg heile landet sin gjetarhistorie, og har freista å setje eit tverrfagleg fokus på barnearbeid i eldre tid i jordbruket.

Formålet med denne boken er å analysere nyere norsk politisk historie fra et valg-. og velgerperspektiv. Bokens to første deler tar for seg sentrale utviklingstrekk hos velgere og politiske institusjoner i Norge siden 1945, mens bokens tredje del beskriver noen utvalgte hendelser som har formet den politiske utviklingen. Del 1 kaster lys over norsk politisk historie fra et velgerperspektiv. Kapitlene tar for seg sentrale utviklingstrekk hos norske velgere langs seks dimensjoner: velgeres dagsorden, politiske holdninger, sosiale bakgrunn, tilknytning til partiene, valgdeltakelse og tillit til det politiske systemet. Del 2 tar for seg de politiske institusjonene som velgerne bemyndiger: Stortinget, regjeringen og partiene; samt institusjonene som utgjør rammen som de demokratiske valgene skjer innenfor: valgordningen og mediene. De to første delene av boken er forfattet av noen av de fremste norske forskerne på hvert av disse områdene. I del 3 fortelles ulike deler av norsk etterkrigshistorie av politikere som selv var en del av historien. Kapitlene er skrevet av Kjell Magne Bondevik, Kristin Clemet, Anne Enger, Carl I. Hagen, Kristin Halvorsen, Rasmus Hansson og Tove Strand. Hvert av bidragene kaster nytt lys over og gir et personlig perspektiv på norsk politisk historie

"En 1576 l'humaniste Antoine de Laval produit à partir du texte de l'édition princeps publiée la même année à Paris par l'exilé florentin Jacopo Corbinelli la première version en langue française des Ricordi de Francesco Guicciardini. La traduction répond à la nécessité, très vivante en France à la fin du XVIe siècle, de préparer une sorte de vademecum pour la formation du souverain, capable de fournir des modèles universels adaptables à des situations et des contextes disparates dans la pratique politique des ambassadeurs, des conseillers et des secrétaires. Dans un moment de crise du rôle et des fonctions de la souveraineté, Antoine de Laval offre une collection de préceptes pour la cour, afin de défendre l'unité et la stabilité de la monarchie."--Back cover

Korleis kan forsking fremje menneskerettane? Og korleis oppfattar forskarar frå forskjellige fag og disiplinar menneskerettar innanfor si forsking? Kapitla i denne boka er skrivne av 14 forskarar som represen.terer varierande fagtradisjonar og forskingsmetodar. Dei viser at menneske.rettsspørsmål er aktuelle som aldri før, og inspirerer forskarar i eit breitt spekter av fag. Sjølv om menneskerettane tar ulik form i ulike fag, viser boka at dei er viktige også i fag der dei er mindre synlege. Forskarane som skriv i denne boka, konsentrerer seg om grunnleggjande menneskerettar med stikkord som fred, fridom, likskap, verdighet, utdanning og fråver av diskriminering av svake enkeltindivid, grupper eller folk. Forsking har bi.dratt til at desse menneskerettane i dag står sterkare internasjonalt enn nokon gong. Men nettopp fordi menneskerettane er blitt så synlege og internasjonalt nærverande, blir det tydeleg kor grove brota på dei er i .mange land, og kor mykje arbeid som står att før dei er sikra som rettar for alle menneske. Kapitla i boka er reviderte og ajourførte versjonar av foredraga på ein konferanse som menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerte i desember 2015. Jakob Lothe er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo og leiar av menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi

Continuing the critical edition of trial texts from the rein of Louis XI, the present volume presents those of John V of Armagnac, Charles of Albret, and Charles the Bold. These texts allow for a fuller understanding of the rebellion against the king, the kingdoms emerging legal structures, and Louiss ability to work within and through the law, all while manipulating it to his needs