Search results

"En face d'un événement extraordinaire qui provoque l'étonnement, un Occidental dit : "qu'est-ce que c'est ?", et un Luba : "qui fait cela ?". Quand quelqu'un fait une chute, un Occidental dit : "Je suis tombé", tandis qu'un Luba dit : "On m'a jeté par terre". Derrière un événement, il n'y a pas de cause impersonnelle mais une intention personnelle. Cette idée est l'une des caractéristiques de la foi en la sorcellerie en milieu luba. La résurgence de la croyance en la sorcellerie ces dernières décennies, aussi bien en RDC qu'ailleurs en Afrique, exige une réflexion critique qui, démasquant l'obscurantisme entourant ce phénomène, libère l'homme africain de cette emprise. Postulant que le Buloji-Mupongo, ou la sorcellerie en milieu luba, suppose l'utilisation des connaissances de la nature et de ses potentialités, et aussi le déploiement d'une activité invisible basée sur une conception spéciale de l'être, cet essai offre les jalons d'une véritable déconstruction de la croyance en la sorcellerie."--Page 4 of cover

De ti forfatterne er Stein Reegård, Jarle Trondal, Noralv Veggeland, Ole Gunnar Austvik, Bjørg Marit Andersen, Per Kristian Mydske, Per Halvor Vale, Torill Nyseth, Helene Bank og Dag O. Hessen. Temaene de skriver om er EUs Statsstøtteregel, den solbergske staten som reformstat, norsk energipolitikk, konsekvenser av helseforetaksreformen, regional styring. norsk landbrukspolitikk, New Public Management, miljøkrisa og Coronapandemie

Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter - fra ideologi og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem? Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3-400 år i Vesten. Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen være relevant - altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer som feider, plyndring og forhandlinger. I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser og perspektiver på krigføring

Russlands rebeller skildrer den russiske protestbevegelsen, som først så dagens lys i 2011, og viser hvordan myndighetene har reagert på de russiske aktivistenes protester og krav om reformer. Bokens første del gir en kronologisk gjennomgang av protestbevegelsens fremvekst, og de nye politiske aktivistenes forsøk på å bygge en ny politisk allianse på restene av det som utgjorde 1990-tallets liberale og demokratiske partier. Forfatteren gir inngående beskrivelser av de viktigste aktørene i protestbevegelsen, først og fremst bloggeren og opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, og viser hvordan ulike politiske grupperinger har benyttet sosiale medier og ulike protestaksjoner som plattformer for å lansere større politiske ambisjoner. I bokens andre belyser forfatteren hvordan og hvorfor protestbevegelsen gradvis gikk i oppløsning. Han skildrer blant annet hvordan regimet stadig har justert lovgivningen og innført nye tiltak for å avskrekke og stagge opposisjonen, nærmest som et kappløp mellom opposisjon og regime. Selv om den organiserte opposisjonen i Russland i stor grad ble nøytralisert i løpet av 2019, har det vokst frem et omfattende protestpotensial i det russiske samfunnet, særlig blant unge. Avslutningsvis trekker forfatteren opp noen av de utfordringene og dilemmaene som vil prege Russlands politiske utvikling fremover

Mediestrukturen i Norge er desentralisert, med mange lokale og regionale medier. Det er lett å mene mye om lokaljournalistikk; både å bejuble dens viktighet og kritisere den for å inneholde mange trivialiteter. Forfatterne i denne boka tar for seg en rekke sider ved den lokale og regionale journalistikken, slik som dekningen av arbeidslivet, kilde- og billedbruk, nettjournalistikk og kjønnsrepresentasjonen i mediene. Hvilke deler av samfunnet omtales, hvem kommer til orde, og hvem mangler en stemme i den lokale medieoffentligheten? Hvordan bidrar de lokale og regionale mediene til mangfold, og hvilke blindsoner og medieskygger finner vi? Boka er basert på forskningsprosjektet Blindsoner og mangfold - det lokale medielandskapet i Norge, som består av intervjustudier og en innholdsanalyse av 24 lokale og regionale medier. Seks forskere fra forskningsgruppa for journalistikk ved Nord universitet har gjennomført prosjektet

Hver måned leter en halv million nordmenn etter kjærligheten på nettet. Karoline Hjorth var selv blant dem, noe som ledet til både kjæreste og barn. I ettertid lot hun seg fascinere av dannelsesreisen gjennom dating-appene, og hvordan de førte henne til kjærligheten - enten på tross av, eller på grunn av, algoritmene. I denne boken har Hjorth intervjuet 14 mennesker som også har benyttet nettet og apper. Noen av dem leter fremdeles etter kjærligheten, noen har tatt en pause fra å sveipe, og noen har funnet den de søkte. Intervjuene gjennomføres som overnattingsbesøk hos hver av de 14, med portrettfotografier skutt i den tandre oppvåkningsfasen. Boken kan leses som et portrett av norsk kjærlighetsjakt anno 2019, med særlig blikk for selvfremstillingen, miljøene og idéene om kjærligheten, som former hva man finner. Omtalen er utarbeidet av BS

Korleis kan forsking fremje menneskerettane? Og korleis oppfattar forskarar frå forskjellige fag og disiplinar menneskerettar innanfor si forsking? Kapitla i denne boka er skrivne av 14 forskarar som represen.terer varierande fagtradisjonar og forskingsmetodar. Dei viser at menneske.rettsspørsmål er aktuelle som aldri før, og inspirerer forskarar i eit breitt spekter av fag. Sjølv om menneskerettane tar ulik form i ulike fag, viser boka at dei er viktige også i fag der dei er mindre synlege. Forskarane som skriv i denne boka, konsentrerer seg om grunnleggjande menneskerettar med stikkord som fred, fridom, likskap, verdighet, utdanning og fråver av diskriminering av svake enkeltindivid, grupper eller folk. Forsking har bi.dratt til at desse menneskerettane i dag står sterkare internasjonalt enn nokon gong. Men nettopp fordi menneskerettane er blitt så synlege og internasjonalt nærverande, blir det tydeleg kor grove brota på dei er i .mange land, og kor mykje arbeid som står att før dei er sikra som rettar for alle menneske. Kapitla i boka er reviderte og ajourførte versjonar av foredraga på ein konferanse som menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerte i desember 2015. Jakob Lothe er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo og leiar av menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi

Marianne Jelved: Norden og Europa. Jean-François Battail : Nordisk särart och internationellt utbyte - något om kulturmötens villkor. Matti Klinge: Omkring det falska i nordismen. C.G. Bjurström: En översättares syn på språken. Guðrún Pétursdóttir: Nordisk identitet - hva er det og skal det bevares?. Lars-Henrik Schmidt: Den naturlige identitetsfølelse mellem nordisk kultur og europæisk civilisation. Jørn Boisen: Fra universalisme til protektionisme? : fransk sprogpolitik i et historisk perspektiv. Jaakko Lehtonen: "Mera än ord" - nordiska språk och kulturer i den europeiska dialogen. Geirr Wiggen: Det nordiske språkfellesskapet : språksosiologiske vilkår og framtidsutsikter. Ástráður Eysteinsson: Translation and cultural borders. Uffe Andreassen: Nordisk og fransk mentalitet.