Suchergebnisse

Artiklen tager teoretisk afsæt i den franske, pragmatiske sociologi og demonstrerer, hvordan denne kan benyttes til at skitsere en pluralitet af forskellige moralske positioner i danske offentlige debatter om aktivering af arbejdsløse. Et bredt uddrag af den offentlige debat om såkaldt nytteaktivering analyseres, og på baggrund heraf skitseres fire forskellige forståelser af den legitime sociale orden, som aktører trækker på i den pågældende debat. Det drejer sig om henholdsvis en industriel, en markedsorienteret, en projektorienteret og en orden orienteret mod medborgerskab. Artiklen demonstrerer, hvordan aktører, der trækker på forskellige moralske principper, gør positive moralske domme over nytteaktivering som praksis. Hermed udfordrer artiklen en af feltets hidtidige antagelser, nemlig at de forskellige positioner i aktiveringsdebatter fungerer som gensidigt begrænsende.


ENGELSK ABSTRACT:

Mathias Herup Nielsen: Activation of the Unemployed Seen Through the Lens of Pragmatic Sociology

This paper demonstrates how French pragmatic sociology can be applied to grasp a plurality of orders of worth that come into play when actors engage in disputes about activation policy programs targeting unemployed people. Drawing on an archive consisting of around 300 articles from a Danish public dispute about a specific activation policy program, the article describes four different sets of principles of justice that actors rely on in the actual dispute. These four sets of principles are described as the industrial polity, the market polity, the projective polity and the civic polity. The article shows how a pragmatic sociological approach can serve as an alternative to monistic approaches, stressing that a plurality of orders of worth are present in contemporary workfare debates. In addition, the article concludes that actors, relying on very different orders of worth, all seem to justify the specific activation policy program.

Keywords: pragmatic sociology, Luc Boltanski, justification, activation, unemployment.

Etter å ha gått seirende ut av «klimavalget 2021», står den rødgrønne regjeringen overfor oppgaven med å sikre Norges grønne omstilling. I den offentlige debatten står gjerne argumenter om global solidaritet og miljøhensyn fremst i begrunnelsene for nødvendigheten av en grønn omstilling, mens motstandere av et raskt skifte fokuserer på de negative økonomiske konsekvensene de mener et raskt skifte vil få for Norge. Denne artikkelen søker å nyansere dette bildet, og argumenterer for et bredere kost-nytte-perspektiv som også tar høyde for diplomatiske kostnader ved å fortsette med oljeleting, samt de økonomiske konsekvensene av en treg omstilling. Selv om man holder konsekvensene av klimaendringene helt utenfor vurderingen, argumenterer vi for at usikkerheten rundt fremtidig oljepris og omdømmerisikoen Norge løper ved å fortsette å basere økonomien på ikke-fornybare energikilder, burde være gode argumenter for å revurdere Norges oljepolitikk.
Abstract in English:Norway's Oil Dilemma After Glasgow: An Immoral Argument for a Rapid Green TransitionAfter winning the "2021 climate election", Norway's new government faces the task of ensuring Norway's green transition. In the public debate, global solidarity and environmental considerations are often at the forefront of arguments for the necessity of a rapid green transition, while opponents of a rapid transition tend to focus on the negative financial consequences they believe such a change will have for Norway. This article seeks to nuance this debate, and argues for a broader cost-benefit perspective that also takes into account diplomatic costs of continuing with oil exploration, as well as the economic consequences of a slow transition. We argue that, even if not considering other consequences of climate change, the uncertainty surrounding future oil prices and the reputational risk Norway runs by continuing basing the economy on non-renewable energy sources should be good enough arguments to reconsider Norway's oil policy.

Det skjer en dreining i utviklingspolitikken som kommer til uttrykk i form av mindre oppmerksomhet på konkrete endringer i lav- og mellominntektsland, og økte ambisjoner om politiske og institusjonelle løsninger på «globalt» nivå. I praksis innebærer dette et brudd med bistandens originale formål og etos, og gjør sannsynligvis bistanden mindre nyttig for bistandens målgrupper. Utviklingen kan forklares med intern dynamikk i utviklingspolitikken og insentiver blant viktige aktører, og er muliggjort delvis fordi aktører som tidligere bidro til å bremse slike avvik fra bistandens originale formål, selv vender oppmerksomhet mot det «globale». Utvikling får lite politisk oppmerksomhet, så lite at vi ikke egentlig vet om dette er en ønsket utvikling fra bevilgende myndigheter (parlamentet) eller ikke. Artikkelforfatteren tar til orde for at det tas grep som sikrer at eventuelt fortsatt dreining av utviklingspolitikken mot globale fellesgoder blir gjenstand for offentlig debatt og politisk bevisste valg.
Abstract in EnglishThe Precursors and Consequences of the RevolutionA trend is seen in Western development policy, in which the attention of key actors drifts away from tangible improvements in low- and medium income countries, towards policy and institutional changes in the global domain, including global public goods. In practice, this is a drift away from the original purpose and ethos of development aid, likely to make aid less useful for its target groups. This article explains the trend by internal dynamics in the development industry, incentives among key actors to move towards 'the global', and that actors who used to protest against a 'mission drift' in aid have themselves turned their attention towards 'the global'. The ongoing changes receive little attention, to the extent that we do not really know if they are wanted by parliaments or not. The author suggests mechanisms to ensure that a possible further drift of resources, from development aid's original purpose towards global common goods, can only happen as a result of explicit political consideration.

Forholdet mellem udviklingen i landdistriktskommunerne og bykommunerne – mellem centre og periferi – får stigende opmærksomhed i den offentlige debat og på de politiske dagsordner. Det har således også været et centralt tema i debatten op til det seneste folketingsvalg.

This study contributes to a growing number of critical studies of reading that are seeking to understand how reading is constructed socially and politically. It addresses issues concerning why certain types of reading are deemed more appropriate than others in various contexts and historical eras. The aim of the study is to explore constructions of reading, reading promotion, and readers that can be identified in Swedish literature policy 2012-2013 in order to make explicit the implicit assumptions embedded in the politics of reading. This is achieved through a discourse analysis of the Swedish Government Commission report on Literature from 2012 and the subsequent Government Bill from 2013. The analysis focuses on the construction of the 'problem' that reading is supposed to solve, the subject-position of the reader, and the knowledge practices that underpin the construction of the 'problem'. The analysis reveals that the main 'problem' is the changing reading habits of the Swedish population and the decline in the reading ability of Swedish children and youth. This is seen as a threat to several important societal values, such as children's learning and development, democracy, "the culture of reading", Sweden's economic competitiveness, and the market for literature. Responsibility for the problem is placed on the school system, parents, and the use of computers and the Internet. The remedy is seen as the promotion of the right kind of literature. Furthermore, the analysis illustrates how the subject position of the appropriate reader is formed around the notion of the harmful non-reader. Similar dividing practices are constructed around youth/adult, pupil/teacher, child/parent, and son/father where the latter is expected to make the former a reader and thereby a desirable subject. The analysis also shows how two contradictory knowledge practices are joined together in the policy texts, where seemingly rational, objective, and empirical research is paired with humanistic Bildung values. ; Att skapa den läsande medborgaren. Offentlig debatt och politik 1945-2017

Market reforms have quite notably been used as a solution to increase the quality of public services and efficiency since the 1990s. Sweden has also introduced marketisation in the field of elderly care since 1992 to cope with increasing care needs while maintaining costs at a reasonable level. Yet, the introduction of a market mechanism in the welfare state is subject to increasing political and public debates. Many are sceptical about the purported benefits of a market, such as increased quality and reduced costs, as proposed by New Public Management. There have also been increasing critiques of the profit-making in care services in recent years. After two decades of marketisation, it is worthwhile to map out local politicians' attitude patterns, namely, how they perceive the use of a market or quasi-market in a welfare state, where the market mechanism might challenge traditional principles such as universalism, solidarity, and equality. Complementary to studies on attitudes of public welfare, this research uses a unique survey dataset from 2014 to expand current understandings of politicians' perspectives of marketisation. To be more specific, this study analyses three different aspects of marketisation: production, regulation, and financing. The results show that attitudinal differences between left- and right-wing politicians on private for-profit providers remain distinct. Political orientations of individuals, political majority in municipalities, and the privatisation level already achieved locally are identified as important factors in explaining local politicians' willingness to privatise further. The preference differences continue to exist between the two blocs, and political ideology plays a major role in explaining these differences, more so than individual factors such as age, gender, or working position. Self-reported answers reveal that political ideology influences attitude formation. To a large extent, left- and right-wing politicians agree on welfare principles such as universalism, and they both recognise potential impacts that the market could have on society, such as inequality. It seems plausible that welfare state pluralism is the direction of the future. This case study serves as a solid example for examining the market development of public welfare in advanced welfare states and also contributes to the discussion of the potential role of political ideology in post-austerity welfare reforms. ; Marknadsreformer har i ökande grad använts som en lösning för att öka effektiviteten och kvaliteten på offentliga tjänster sedan 1990-talet. I Sverige har också en gradvis marknadsanpassning ägt rum från tidigt 1990-tal med syfte att klara av ökade vårdbehov och för att upprätthålla kostnaderna på en rimlig nivå. Införandet av marknadsmekanismer i välfärdsstaten har blivit föremål för en livlig offentlig debatt. Många debattörer har varit klart skeptiska till de påstådda fördelarna med en marknadsanpassning, såsom förbättrad kvalitet och reducerade kostnader, som bland annat hävdats av New Public Managementskolans anhängare. Samtidigt har också skett en växande kritik av vinstuttagen och vinsttillväxten inom offentligfinansierad vård och omsorg de senaste åren. Efter två årtionden av marknadsanpassning är det motiverat att kartlägga lokalpolitikernas attityder, avseende hur de ser på den ökande marknadsanpassningen av den traditionella välfärdsstaten, där marknadsmekanismen kan utmana principer som universalism, solidaritet och jämställdhet. Förutom tidigare analyser av attityder beträffande offentlig välfärd är denna studie baserad på en unik enkätundersökning riktad till svenska kommunpolitiker genomförd 2014 i syfte att undersöka politikernas syn på de ökade marknadsinslagen inom offentlig äldreomsorg. Studien analyserar tre olika aspekter av marknadsanpassningen: produktion, reglering och finansiering. Resultatet visar att skillnaderna i attityder mellan vänster - och högerpolitiker avseende inslaget av privata vinstdrivande tjänsteleverantörer är mycket tydligt. Individernas politiska tillhörighet, politisk majoritet i kommunerna och privatiseringsnivån identifieras som viktiga faktorer för att förklara lokala politikernas villighet att öka privatiseringsgraden ytterligare. Det finns tydliga preferensskillnader mellan de två blocken och den politiska ideologin spelar en övergripande roll, medan individuella faktorer som ålder, kön eller politisk position spelar en klart mindre roll. Att ideologin är viktig konfirmeras även av politikernas självskattning avseende vilken betydelse olika faktorer har haft för deras attityder. I hög grad finns en samstämmighet mellan vänster- och högerpolitiker avseende välfärdsprinciper som universalism, och både blocken anser att marknaden kan bidra till ökad ojämlikhet i samhället. Det verkar troligt att välfärdsstatspluralismen är riktningen för framtiden. Denna fallstudie kan utgöra ett exempel för studier av marknadsanpassning i offentlig välfärd i avancerade välfärdsstater. Studien kan också bidra till diskussioner om den politiska ideologins potentiella roll för reformer av välfärdsstaten.

Ifølge normative teorier om politisk offentlighed og demokrati bør der i deliberative demokratier som det danske foregå en bred offentlig debat, inden politikere træffer beslutninger. Debatten, der i dagens Danmark hovedsagelig foregår i massemedierne, skal blandt andet sikre, at alle synspunkter og argumenter vendes, og at befolkningen har indflydelse på og dermed ejerskab til beslutningerne. For at belyse hvorvidt medierne bidrager til, at debatten er mangfoldig, undersøgte vi, hvilke aktørgruppers synspunkter der blev gengivet i de store danske avisers dækning af en nutidig politisk begivenhed, nemlig det politiske folkemøde på Bornholm i 2011. Vi fandt, at dækningen var stærkt domineret af politikersynspunkter, og at almindelige borgeres synspunkter spillede en meget lille rolle.

The political debate concerning parent education and parenting support between 1964 and 2009 has been scrutinized in this study in the light of the development of and changes in the welfare state. The investigation is based upon the analysis of official government inquiries and parliamentary papers dealing with parent education and parenting support. This study analyzes the different choices in the organization of welfare relevant to children and the family for which political actors have argued, and it examines the views on the relations between children, parents, family and the welfare state that were expressed in the argumentation. Parent education and parenting support aim at changing the living conditions of children by means of the parents. The study shows that the interest in this type of investment has been shared by both the political left and center-right, but from different arguments and political visions on how welfare for children and families with children should be organized, as well as from different views of the role of parent education and parenting support in the welfare. ; I den här avhandlingen granskas den politiska debatten om föräldrautbildning och föräldrastöd mellan 1964 och 2009 i ljuset av välfärdssamhällets utveckling och förändring. Studien bygger på en analys av betänkanden från statliga utredningar och riksdagstryck i frågan om föräldrautbildning och föräldrastöd. I studien granskas vilka vägval i organiseringen av välfärden kring barn och familj som politiska aktörer har argumenterat för och vilken syn på relationerna mellan barn, föräldrar, familj och välfärdsstat som kommit till uttryck i argumentationen. Föräldrautbildning och föräldrastöd syftar till att förändra barns villkor genom att påverka föräldrarna. Analysen visar att intresset för denna typ av åtgärd har delats av såväl vänster som borgerliga, men utifrån skilda argument och politiska visioner för hur välfärden kring barn och barnfamiljen ska organiseras, såväl som utifrån olika sätt att se på föräldrautbildningens och föräldrastödets roll i välfärden.

Dette essayet tar utgangspunkt i arbeidet med å bygge opp faget Offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap i Bergen på slutten av 1960-tallet og ut over 1970-tallet, med Knut Dahl Jacobsen som "the founding father". Arbeidet med å utforme et forskningsprogram og et utdanningstilbud tok sikte på å skape en teori-basert, empirisk tilnærming til studiet av offentlig administrasjon og politisk organisering. Dette innebar utvikling av en relativt unik kombinasjon av organisasjonsteori og demokratisk teori. Arbeidet hadde en solid forankring i statsvitenskapen, men det tok likevel form av en oppbygging av et eget fag og etter hvert et eget institutt. I ti punkter diskuterer jeg noen av de grunnleggende premissene – teoretiske ideer, forskningsspørsmål, normative standarder og faktiske antakelser – som skulle rettferdiggjøre denne spesielle tilnærmingen til studier av offentlig administrasjon og politikk, til forskjell fra det statsvitenskap, sosiologi, økonomi og jus hadde å tilby. Mye er forandret i løpet av det halve århundre som har gått siden oppstarten. Det gjelder både studieobjektet, organisasjonsteorien og demokratisk teori. Faget står derfor nå overfor både teoretiske og praktiske veivalg. For det første, utpensling av en faglig identitet og en akademisk profil som gjør det mulig å videreutvikle fagets teorigrunnlag og rettferdiggjøre et eget institutt. For det andre å frembringe kunnskap praktikere finner nyttig, også i situasjoner hvor det er betydelig uenighet om hva "nyttig" betyr og impliserer. Mitt siktemål med essayet er dels å bidra til den faglig hukommelsen, og dels å bidra til en debatt om mulige veier fremover for et spennende faglig prosjekt. Mer enn noen gang er det viktig å forstå hvordan politisk-administrative organisasjon og organisering kan bidra til demokrati og sivilisert sameksistens i en turbulent verden.

De artiklar som samlats i denna antologi har skrivits åren 2000-2003 inom ramen för forskningsprojektet Media Societies Around the Baltic Sea vid Södertörns högskola. De berör alla på olika sätt rysk kulturdebatt i olika medier under perestrojkan (1985-91) och den postsovjetiska perioden. Perestrojkadebatten och 90-talets postsovjetiska debatt skiljer sig starkt från varandra. 90-talet saknar målmedvetenheten och de klara politiska motsättningarna, det liberala lägrets kamp för yttrandefrihet och demokrati i tron på ordets, den uttalade sanningens, läkande förmåga. Med ett citat anfört ur en liberal artikel 1991: "Perestrojkan som började med en anti-alkoholkampanj har avslutats med en svår baksmälla." Det postsovjetiska 90-talet är präglat av övergångens svårigheter, av identitetssökande som tar sig många olika uttryck. Ett av dessa uttryck är att den ryska intelligentsians roll och egenskaper blir ett av huvudämnena i debatten under den första hälften av decenniet. Det är denna debatt som fokuseras i antologins artiklar om den postsovjetiska perioden.

"The premise of Elected Officials and Political Leaders is that every elected politician is a political leader. This anthology looks at political leadership in Norwegian local governments and explores how to understand this form of leadership. Passing resolutions is an important part of an elected official's job, and public discourse can suggest that such work is itself the essence of political leadership. This is a central concern in the book, which argues that political leadership also consists of grasping and understanding issues, setting agendas, proposing solutions and mobilizing support for them.

With this broad view of political leadership, the book is organized around four paradoxes associated with the political-administrative system in Norwegian municipal government: the conflict paradox, the administration paradox, the transparency paradox and the democracy paradox. The chapters describe and discuss these paradoxes, the tensions they are based on and how opposing interests can be balanced in a constructive way, both for the local public sector as a whole as well as the individual councils and councilors.

The book provides examples of how elected leaders can strengthen their political leadership, not least through a systematic comparison with Danish municipal governments. Important points in each chapter are also emphasized in interviews with political and administrative leaders who share their experiences with the authors. The book concludes with a discussion of how political leadership can be further developed and strengthened, both through changes in the institutional framework for Norwegian local governments and through dialogue and reflection within the individual municipal councils." - "Folkevalgt og politisk leder tar utgangspunkt i at enhver folkevalgt politiker er en politisk leder. Boken handler om politisk lederskap i norske kommuner, og den diskuterer hvordan vi kan forstå denne formen for lederskap. Å fatte beslutninger er en viktig del av folkevalgtes hverdag, og den offentlige debatten kan gi inntrykk av at dette er selve essensen i det politiske lederskapet. Boken problematiserer dette, og den argumenterer for at politisk lederskap også handler om å fange opp og forstå problemer, sette dagsorden, foreslå løsninger og skape oppslutning om disse.

Med dette brede perspektivet på politisk lederskap er boken organisert rundt fire paradokser knyttet til det politisk-administrative systemet i norske kommuner: konfliktparadokset, administrasjonsparadokset, åpenhetsparadokset og demokratiparadokset. I bokens kapitler diskuteres innholdet i disse paradoksene, hvilke spenninger som ligger til grunn for dem, og hvordan motstridende hensyn kan balanseres på en konstruktiv måte, både for norsk kommunesektor som helhet, for det enkelte kommunestyret og for den enkelte folkevalgte.

Boken gir eksempler på hvordan folkevalgte kan styrke sitt politiske lederskap, ikke minst basert på bokens systematiske sammenlikninger med danske kommuner. Viktige poeng i hvert kapittel blir også understreket i intervjuer med en kommunepolitiker eller en kommunedirektør som deler sine erfaringer med oss. Boken avsluttes med en diskusjon av hvordan det politiske lederskapet kan utvikles og styrkes, både gjennom endringer i rammebetingelsene for norske kommuner og gjennom diskusjoner og refleksjoner i det enkelte kommunestyret."

Forholdet mellom Kina og Island er blitt stadig viktigere på 2000-tallet, og det er inngått betydningsfulle avtaler knyttet til frihandel og valutautveksling, i tillegg til arktisk og geotermisk samarbeid. Island ble i 2005 det første vesteuropeiske landet som anerkjente Kina som en utviklet markedsøkonomi, og var i 2013 det første europeiske landet som undertegnet en frihandelsavtale med Kina. Samtidig som bilateral handel og strømmen av kinesiske turister til Island har økt kraftig, forblir kapitalstrømmen meget liten. Kinesiske investeringer på Island forblir minimal, og det er p.t. bare én aktiv utenlandsk direkteinvestering fra Kina på Island. Dette står i sterk kontrast til den betydelige offentlige debatten om kinesisk påvirkningskraft knyttet til store investeringer på Island, med hovedfokus på potensielle sikkerhetstrusler i forbindelse med Arktis' geostrategiske betydning. Den formodentlig største potensielle investeringen fra Kina kom i 2011, da Zhongkun Group kom med et bud om å investere i land for å utvikle et turistkompleks nordøst på Island, noe som førte diskusjonen inn på kontroversielle temaer som eiendomsrett og til en viss grad nasjonal sikkerhet. Selv om artikkelen ikke finner tegn til sikkerhetstrusler som en følge av utenlandske direkteinvesteringer på Island, kan det likevel være på sin plass med en gjennomgang av lovverket knyttet til investeringer på Island fra land utenfor EØS, for å øke forutsigbarheten. En slik analyse kunne utføres i lys av relevante prosesser i andre nordiske land, inkludert for å få på plass standardisert investeringsscreening.
Abstract in English:China, Investments, and National Security: Nordic Policies and Perspectives – IcelandRelations between Iceland and China have increased significantly during the 21st century, with landmark agreements reached regarding free trade and currency swap, as well as Arctic and geothermal cooperation. Iceland became the first western European country to acknowledge China as a developed market economy in 2005 and was the first European country to sign an FTA with China in 2013. While bilateral trade and the inflow of Chinese tourists to Iceland have seen steep growth figures, the flow of capital remains very low. Chinese investments in Iceland remain minimal, with only one currently active FDI from China in Iceland. This contradicts the widely discussed influence of large-scale Chinese investments in Iceland, largely focused on potential security aspects regarding the geostrategic importance of the Arctic region. Arguably, the highest profiled proposed investment case from China came in 2011 with a bid from Zhongkun Group to invest in land for the development of a tourism resort in northeast Iceland, stirring up contentious issues on ownership of land and to some extent national security. While the article does not find detectable security threats from FDI in Iceland, it might however be timely to review the legal process of investments from outside of the EEA into Iceland to increase predictability. Such an analysis could be carried out with regards to compatible cases in the other Nordic countries, including standardized investment screening processes in place.

The services for people with addiction and mental health problems and have received increasing attention, both in the public debate, among users and professionals and not least from political authorities. There is political agreement on the importance of prioritizing the field, when at the same time there is disagreement on whether the services will actually be better by present-day reforms.

In National Policies and Local Challenges, the authors explore the organization of services for people with addiction and mental health illness, from initiatives to improve the services at the level of national government to implementing changes in local service provision by municipalities. We discuss one of the most challenging questions in the modern welfare state: How should services be organized so that both users and service providers experience them as coordinated and integrated? The authors address these issues by referring to key features of national policy and change processes that can be observed in a selection of municipalities. The book also refers to analyses of experiences with various measures and services related to work, housing and prison care and correctional services.

The anthology is based on a research project that studies the coordination and integration of services for people with complex addiction and mental disorders. The book is based on political science and organizational theoretical perspectives, and aims to provide insight into the usefulness of such perspectives in the analysis of welfare state's challenges when complex needs are addressed. The target group for the book is researchers, students and employees in local government – as well as practitioners who work with users with complex and complex needs.

The book is edited by Catharina Bjørkquist, professor at Østfold University College, and Helge Ramsdal, professor emeritus at Østfold University College. - Tjenestene til personer med psykiske lidelser og ruslidelser har fått stadig større oppmerksomhet, både i den offentlige debatten, blant brukere og fagfolk og ikke minst fra politiske myndigheter. Det er stor politisk enighet om betydningen av å prioritere feltet, samtidig som det er uenighet om hvorvidt tjenestene faktisk blir bedre.

I Statlig politikk og lokale utfordringer ser forfatterne på organisering av tjenestene til mennesker med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser, fra de politiske føringene sentralt til kommunale tjenester lokalt. Spørsmålet som stilles er et av de mest utfordrende i den moderne velferdsstaten: Hvordan skal en organisere tiltak og tjenester slik at både brukere og tjenesteytere opplever dem som samordnet og integrerte? Forfatterne diskuterer dette gjennom å vise til sentrale trekk ved den nasjonale politikken, de endringsprosessene en kan observere i et utvalg kommuner og erfaringer med ulike tiltak og tjenester knyttet til arbeid,
bolig og kriminalomsorg.

Antologien har sitt utgangspunkt i et forskningsprosjekt som studerer samordning og integrering av tjenester til mennesker med sammensatte rus- og psykiske lidelser. Boka bygger på statsvitenskapelige og organisasjonsteoretiske perspektiver, og har som mål å gi innsikt i nytten av slike perspektiver i analysen av velferdsstatens utfordringer. Målgruppa for boka er forskere, studenter og ansatte i lokal forvaltning – samt tjenesteutøvere som jobber med brukere med sammensatte og komplekse behov.

I denne artikel undersøges den offentlige debat i de danske aviser vedrørende situationen omkring de afviste irakiske asylansøgere, der tog ophold i Brorsons Kirke i København, maj 2009. Artiklen kortlægger med udgangspunkt i Boltanski og Thévenots teori om retfærdiggørelse og pragmatiske handlingsregimer de måder, hvorpå aktørerne i debatten retfærdiggør deres vurderinger af situationen. Artiklen viser, hvordan debatten foregår i tre forskellige regimer: Det civile, barmhjertighedens og voldens. Disse forskellige regimer peger mod forskellige handlinger og evalueringer af situationen og viser, hvorfor debattens aktører er uenige om, hvordan situationen og irakerne skal bedømmes. Artiklen viser, hvordan aktørerne i debatten arbejder med og udvider modellerne for moralsk retfærdig handlen.
ENGELSK ABSTRACT: Marie Leth Meilvang: Newspaper Debates about Rejected Iraqi Asylum Seekers who Sought Refuge in a Danish Church This paper examines the public debate in the Danish newspapers concerning the rejected Iraqi asylum seekers who moved into the Brorson's Church in Copenhagen, May 2009. Using Boltanski's and Thévenot's theories about regimes of justification and pragmatic action-regimes the article will map out the ways in which people in this debate justify their judgment of the situation. The article shows how the debate is going on in three different kinds of regimes: The civil regime, the compassion/pity regime and the violence regime. These different regimes point toward different kinds of action and evaluation of the situation, which is why the actors in the debate disagree about how the situation and the Iraqis should be judged. The article shows how the actors in the debate are working on and developing models of just and moral behavior. Key words: Justification, Brorson's Church, asylum seekers, Boltanski, Thévenot.

Political and public focus on equity and justice outcomes of public policies is on the rise all over the world. Equity is both philosophically motivated and often decreed by law and in planning directives to be monitored when policies are changed, however oftentimes these equity assessments are vague, qualitative and carries low weight in policy decision processes. For the public transport administrator, all decisions on operations, fare management and subsidies have distributional consequences forming the equity outcomes of public transport provision. In this thesis distributional outcomes of public transport subsidies, fare schemes, transport quality provision and public transport accessibility are studied quantitatively. New methodology is developed with regard to assignment of subsidy level per individual trip, graphics on geographical fare distribution and a measure of vertical distribution. Some findings are that public transport subsidies have low horizontal but high vertical equity, that flat fares – contrary to much of the literature- have high vertical equity when cities have high income residents living centrally. Women place higher weight on crowding as a quality issue, older passengers put both higher weight and higher satisfaction on low time variability while young passengers are less satisfied with and places lower weight on personnel attitude. And that accessibility, controlled for how densely populated and central the residence-area is, has a vertically equitable distribution. ; Världen över ökar intresset för jämlikhet och rättvis fördelning, inte minst inom forskning och politisk debatt kring kollektivtrafik. Många aktörer argumenterar utifrån hur rättvisa åtgärdsförslag uppfattas vara, och för behovet av rimliga fördelningseffekter av beslut och förslag inom kollektivtrafiken. Ett viktigt skäl till detta är att kollektivtrafik innehåller stora delar offentlig finansiering samt att beslut kring kollektivtrafik tas på en politiska och offentlig arena. Principiellt är det även högst försvarbart ...