Suchergebnisse

Staten har de siste årene skjerpet lovverket som regulerer nasjonal sikkerhet, blant annet for å bedre situasjonsforståelse og krisehåndtering i møte med hybride trusler fra Russland og Kina. Artikkelen er en samtidshistorisk undersøkelse av norsk forebyggende sikkerhet i tiårene siden den kalde krigen og viser hvordan graden av statlig inngripen er blitt moderert i spennet mellom skiftende trusselforståelser og hensynet til effektiv statsforvaltning, økonomisk liberalisering og internasjonalisering. Frem til 2014 veide dette hensynet ofte tyngre enn sikkerhet, mens forholdet gradvis dreide motsatt vei med fornyet stormaktsrivalisering og Russlands anneksjon av Krym i 2014. Artikkelen konkluderer med at motsetningen mellom sikkerhetsbegrunnet inngripen og økonomisk handlefrihet ikke er en floke som kan løses, men en vedvarende balansegang. Dermed kan ikke den sårbare randsonen i lovverkets ytterkant fjernes, bare flyttes.
Abstract in EnglishNational Security or Economic Efficiency? Norway's Ability to Detect Hybrid Threats in a Contemporary History PerspectiveIn recent years several parts of Norwegian national security legislation has been strengthened. A key goal has been to improve the capacity for situational awareness and crisis management in the face of Russian or Chinese hybrid threats. This article takes a contemporary history approach to the development of Norwegian protective security in the decades since the end of the cold war. It shows how the reach of the state has been modified by competing pressures from changing threat assessments and the ambition of government reforms, economic liberalisation and internationalisation. Until 2014 security tended to take the back seat. The balance began to change following Russia's annexation of Crimea in 2014 and a renewed emphasis on great power rivalry. The article concludes that the juxtaposition of security-motivated state intervention and economic freedoms is not a puzzle to be solved, but rather a permanent balancing act. Consequently, the vulnerable edges of legislation, where state regulation ends, may be moved but not abolished.

The study analyzes cost and utility-cost effective use of government funds for voluntary conservation and government initiated conservation of forest in Norway from 2005 to 2013, to better understand bias in voluntary conservation when compared to government initiated conservation of forested areas. This is accomplished by estimating a mean opportunity cost for a decare of productive forest for the counties included in the analysis, and to compute solutions to a optimization problem, where the different criteria of effectiveness were chosen, to 1) evaluate if and how the two conservation policies differ, and 2) determine the bias of the effectiveness criteria, using cost effective criteria, and three utility-cost effectiveness criteria, targeting: old-growth forest, areas under harvesting pressure, and areas with old-growth forest not under pressure from harvest. Using contemporary available data for: prices, forest and forest distribution, and conservation. The results indicate that counties where there is perceived availability of forest for harvesting, that for different reasons does not come under pressure for harvesting, were not included in the voluntary conservation scheme. And, an indication that voluntary conservation does not include counties with higher ratio of old-forest. While showing no specific bias towards any of the cost- or utility-cost effectiveness criteria, for either form of conservation. ; Denne studien analyserer effektiviteten av kostnad og biodiversitets-effektivitet for frivillig vern og statsinitiert skogvern i Norge, i perioden 2005 - 2013, for å bidra til å forstå skjevheter i det frivillige skogvern, sammenlignet med statsinitiert vern av skogområder. Dette er gjort ved å estimere gjennomsnittlig alternativ kostnad for en dekar produktiv skog, for de fylker som er inkludert i analysen, deretter så å løse optimeringsproblem, hvor forskjellige kriterier for kostnad- og biodiversitets-effektivitet er benyttet, for å 1) evaluere om det er forskjeller mellom de to vernemetodene, og 2) undersøke systematiske skjevheter for de forskjellige kriteriene: kostnadseffektivitet, og tre kriterier for biodiversitets-effektivitet bestående av: antatt tilgjengelighet til gammel skog, avvirkningstrykk, og gammel skog antatt unnlatt fra avvirkning. Ved bruk av tilgjengelig data for: tømmerpriser, skog og skogfordeling, og vern. Resultatene indikerer at fylker, hvor det er antatt tilgjengelig gammel skog for avvirkning, som av ulike grunner ikke blir utsatt for hogsttrykk, ikke blir inkludert i det frivillige skogvern. Samt en indikasjon for at frivillig vern til dels ikke inkluderer fylker med større andel gammel skog. Mens det ikke ble funnet indikasjon for at noen av effektivitetskriteriene blir vektlagt, verken for frivillig eller statsinitiert vern. ; M-ØR