Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter - fra ideologi og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem? Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3-400 år i Vesten. Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen være relevant - altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer som feider, plyndring og forhandlinger. I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser og perspektiver på krigføring
Hver måned leter en halv million nordmenn etter kjærligheten på nettet. Karoline Hjorth var selv blant dem, noe som ledet til både kjæreste og barn. I ettertid lot hun seg fascinere av dannelsesreisen gjennom dating-appene, og hvordan de førte henne til kjærligheten - enten på tross av, eller på grunn av, algoritmene. I denne boken har Hjorth intervjuet 14 mennesker som også har benyttet nettet og apper. Noen av dem leter fremdeles etter kjærligheten, noen har tatt en pause fra å sveipe, og noen har funnet den de søkte. Intervjuene gjennomføres som overnattingsbesøk hos hver av de 14, med portrettfotografier skutt i den tandre oppvåkningsfasen. Boken kan leses som et portrett av norsk kjærlighetsjakt anno 2019, med særlig blikk for selvfremstillingen, miljøene og idéene om kjærligheten, som former hva man finner. Omtalen er utarbeidet av BS
Master i styring og ledelse ; 2017, the city council of Oslo decided that trust-based governance and management should be its guiding principle in the governance of the city. The purpose of this assignment is to provide a better understanding of the model of trust and how the boroughs in the city of Oslo have put this into practice. We have explored how trust-based governance and management is perceived by Oslo's district directors. The key issue we are addressing is: How has the idea of trust-based governance and management changed the governance practices in the management of Oslo's city districts? The study has a qualitative approach and we conducted a total of five in-depth interviews with district directors. Their subjective reflections and thoughts about trust-based governance and management provide information about how this has changed governance practices across city districts. We have looked at the instrumental and cultural perspective, as well as the theory of trust, governance and leadership and implementation. Furthermore, the City Council case from 2017 on trust-based governance and management is central. The study shows that trust-based management has no clear, standardized practice in the districts. The study also reveals that there have been few major changes related to governance and management since the introduction, but that the districts are constantly changing. By contrast, the trust model has contributed to increased awareness of the concept of trust, goal and performance management and empowerment of employees. In addition, there is a shift towards seeing things from the perspective of the user, rather than simply keeping the user in mind, in the effort to improve services across city districts. ; publishedVersion
Begrepet siida er kjent over hele Sápmi. Så langt tilbake i tid vi kan vite, har siidaer vært der som noe som vi kan forstå som samiske lokalsamfunn. Det som i dag gjenstår av videreførte næringsutøvende og levemåtepraktiserende siidaer, er siidaer som har arbeidet med reinflokker som sitt sammenbindende element. Denne siidatradisjonen har vært levende frem til i dag spesielt i Kautokeino- og Karasjokområdet i Norge, det vil si i det området hvor det foreliggende studiet er gjort. Imidlertid lever den fortsatt i krysspresset mellom representasjonen av tidligere østlige siidaer i litteraturen og den forvaltningsmessige praktisering av reindriftsloven. Bildet av en fasttømret organisering i de østlige siidaer og opphør av de såkalte veidesiidaene har usynliggjort forbindelseslinjene mellom tidligere og dagens siidaer og også ført til oppfattelse av siidasystemet som ikke-eksisterende. Reindriftslovgivningen har på sin side skapt og utviklet et alternativt reinbeitedistriktssystem. Etter at siidaen i prinsippet ble anerkjent ved reindriftsloven av 2007, har problemstillinger og forvaltningspraksis med opphav i reinbeitedistriktssystemet allikevel fått lov til å prege tilnærmingen til siidasystemet. For å kunne rehabilitere siidaer og siidasystemet er det ingen veg utenom å plukke opp og ta utgangspunkt i forbindelseslinjene som ligger i videreføringen av siidaer gjennom tidene. Det går ut på å ta utgangspunkt i siidasystemets egne begreper, forståelsesformer og prioriteringer. I dag dreier det seg først og fremst om å ekstrahere og fremlegge siidaers felles begrepsbruk og tradisjonelle kunnskaper i arbeidet med reinflokker, men også å rette blikket mot tradisjonelle anskuelsesformer som ligger bak praksisene i siidautøvelsen. Blant annet ligger i dette et grunnlag for å synliggjøre settinger og tilpasning i forholdet mellom siidautøvelsen og dens naturgitte omgivelser, og også problemstillinger og sider ved avklaring av forhold mellom siidaer i prosessen mot rehabilitering av siidasystemet. Fastsettelse av ytre rammer for reinbeitedistrikter og siidaer har tematisk sett vært et møtepunkt mellom reineierne og offentlig forvaltning, et møte som så langt ikke har hatt siidaers tradisjonelle kunnskaper og tenkemåter som sitt utgangspunkt og sentrum for oppmerksomhet. Det foreliggende studiet tar for seg eksempler på tradisjonell samisk livsanskuelse og måter å nærme seg siidaer ut fra deres egne begreper og praksiser. Som reingjeteren forholder seg til kantene av flokken så forholder disse tekstene seg til betydningsfulle aspekter av siidaer generelt og ikke til det indre liv i noen spesifikk siida. ; Siidadoaba lea oahpis miehtá Sámi. Siiddat leat leamaš juo nu áigá go mii oba diehtit. Dat siiddat mat leat buolvvas bulvii doalahuvvon otnážii birgejumi ja eallinlági vuođđun, lea dat siiddat main boazoealut dahket siiddastallama. Dát siidavierut lea leamaš eallevaččat gitta otná rádjái, Norgga bealde erenoamážit Guovdageainnus ja Kárášjogas. Dat dattege ain almmolašvuođas cahket duvdahuvvan dilis, girjjálašvuođa dološ nuortalaš siiddaid ja boazodoallolága hálddahuslaš meannudeami gaskkas. Nuortalaš siiddaid čavga organiserema ja bivdosiiddaid bieđganeami govat leat jávkadan ovdalaš ja dálá siiddaid čanastagaid ja dagahan vel dan ipmárdusa ahte siidavuogádat ii leat šat doaimmas. Boazodoallolágaiguin fas lea ásahuvvon ja ovddiduvvon boazoguohtundistriktavuogádat dasa buohta. Maŋŋel go 2007 boazodoallolágain siida vuođđojurdagis dohkkehuvvui leat buorrin ieš sadjásis, leat aŋkke boazoguohtundistriktavuogádaga vuolggahan áššečoavdimušat ja hálddahuslaš doaibmavuogit beassan báidnit vugiid mainna lágiin ipmirdišgoahtit siidavuogádaga. Jus galgat máhttit fastain árvvosmuhttit siidda ja siidavuogádaga, de eat sáhte garvit bargamuša geaži gávdnat dain čanastagain mat leat doalahan siiddaid áiggiid čađa. Das ii leat earágo vuođđun atnit siidavuogádaga iežas doahpagiid, ipmárdusvugiid ja vuoruhemiid. Dálá dilis ovddemussan fertet lavdit ja ovdan bidjat siiddaid oktasaš doabageavaheami ja árbevirolaš máhtu eallogohkkema birra, muhto maiddái geahččalit čalbmat ipmárdusvugiid mat leat dagolaš siiddastallama duohken. Earret eará lea dás vejolaš oidnosii dahkat siiddastallama ja eatnamiid gaskavuođa meriid ja heivehusaid, ja nu maiddái siiddaid gaskavuođa gažaldagaid ja čilgejumi dárbbuid das go galgat bargagoahtit fastain árvvosmuhttit siidavuogádaga. Siiddaid ravdameriid čilgejupmi lea leamaš boazoeaiggádiid ja almmolaš hálddahusa deaivvadeami sáhkafáddán, deaivvadeapmi mas dán rádjái eai leat adnon siiddaid árbevirolaš máhtut ja jurddavuogit sáhkavuođđun. Čállagiin maid dás bijan ovdan, guorahalan ovdamearkkaid das maid sápmelaččat leat árbevirolaččat diđoštan ja vugiid beassat siiddaid lagabuidda alddeset doahpagiid ja doaibmavugiid bokte. Dáid čállagiid lean jurddahan lohkamuššan sihke siiddaid olbmuide ja earáide. Nugo guođoheaddjit bissot ealloravddain, de dáid tevsttaid guorahallamat nai bissot siidaravddaid diđošteapmin, eaige mana guđege siidda sisa. ; The concept of siida is well-known throughout the Sápmi. Far back in time there have been local Sámi communities called siidas. Siidas having reindeer herding as their unifying element are today the only ones representing a continuous practice of traditional siida livelihood and way of life. They represent an ongoing siida tradition up to now, especially the siidas in Guovdageaidnu and Kárášjohka in Norway, i.e. in the region where the present research has been carried out. This tradition, however, still lives under pressure from the representation of the eastern siidas in literature on the one side and the administrative way of practicing the Reindeer Husbandry Act on the other side. The image of a stable organization in the eastern siidas and the end of the hunting siidas has veiled the connecting lines between the past and present siidas and also led to an understanding of the siida system as non-existent. On the other hand, legislation on reindeer husbandry has led to construction and development of an alternate organization, the Reindeer Herding District system. The new Reindeer Husbandry Act now has acknowledged the siida as a basic unit, but issues and governing practices originating from the reindeer herding district system have still been allowed to shape the approach to the siida system. The process towards rehabilitation of siidas and the siida system contains no ways round the method of picking up the connecting lines between past and present siidas and taking them as our starting points. This implies taking the siida system's own concepts, premises of thought and priorities as our starting point. Today it means primarily to extract and present the siidas' shared concepts and traditional herding knowledge, but also to look towards the traditional world view behind the siida practices. This provides, among other things, a basis to elucidate settings and adaptation in the relationship between siida and its natural surroundings, and also issues and ways of settling different matters in the process of rehabilitation of the siida system. Determination of outer limits for reindeer herding districts and siidas has been a thematic meeting point between reindeer herders and government. So far these meetings have not taken the siidas traditional knowledge and ways of thinking as their primary starting point and focus of attention. The present research examines examples of traditional Sámi beliefs and ways to approach siidas based on their own concepts and practices. These texts are meant to be read by both siida members and others. As the reindeer herder primarily relates to the edges of the herd, likewise these texts relate to important aspects of all siidas and not to the inner life of any specific siida.
Master i styring og ledelse ; I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvorfor Haugesund og Karmøy har kommet frem til ulikt utfall i kommunereformen. Haugesund ønsker en storkommune på Haugalandet, mens det politiske flertallet i Karmøy, vil at Karmøy skal være egen kommune også i fremtiden. Kommunene er store i norsk sammenheng med rundt 40.000 innbyggere hver. De har en rekke likhetstrekk, likevel er de ulike på noen sentrale punkt. Haugesund er en sentralisert by, mens Karmøy er desentralisert, med tre byer og flere bygder. Reformen er initiert nasjonalt, mens gjennomføringen skjer lokalt. Regjeringens argumentasjon ligger hovedsakelig i reformens mål og virkemidler. Tidligere undersøkelser viser imidlertid at ulike lokale forhold også kan virke inn på sammenslåingsprosesser lokalt. Hensikten med undersøkelsen har vært å finne ut hvorfor kommunene har kommet frem til ulikt utfall i reformen, om Regjeringens argumentasjon har hatt ulik betydning i beslutningsprosessene, og hvilken betydning lokale forhold har hatt for utfallet. Undersøkelsen har vært gjennomført som en komparativ casestudie, med personlige intervjuer. Informasjonen fra intervjuene danner grunnlaget for analysen. Reformens målsettinger har vært vesentlige for begge kommunene. Særlig aktuell er målsettingen om en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunene er en del av det Regjeringen kaller flerkommunale byområder. Kommunegrensene samsvarer ikke med de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Dette gir utfordringer i forhold til arealplanlegging. Haugesund er regionsenter med regionsenter-utfordringer, den mangler eksempelvis areal til videre vekst. Kommunen ser kommunesammenslåing som løsningen på mange av sine utfordringer. Det politiske flertallet i Karmøy, ser ikke at reformens målsettinger nås ved kommunesammenslåing. Karmøy er en stor, veldreven kommune. Den har lite å hente på å inngå i en storkommune. De interkommunale problemene løses gjennom interkommunalt samarbeid. Når det gjelder styringsvirkemidlene har disse hatt liten betydning for utfallet. De fleste informantene etterlyser hardere virkemiddelbruk for å lykkes med reformen. Alle informantene beskriver at lokale forhold har vært viktige i reformprosessen. Langvarige, historiske og kulturelle konflikter mellom kommunene har gjort sammenslåing vanskelig. Lokale forhold som ulik kommuneøkonomi, forholdet by-land, identitet og til dels tjenestelokasjon har bidratt til det negative utfallet i Karmøy. Til tross for at Karmøy er større enn Haugesund, ser det ut for at sentrum-periferi konflikten har vært viktig for utfallet i de to kommunene. ; In this study, I have tried to find out why Haugesund and Karmøy have reached different outcome in the local government reform. Haugesund wanted one large municipality in the region, while the political majority in Karmøy, wanted Karmøy to remain as one municipality, further on. The municipalities are big in a Norwegian scale, with approximately 40.000 citizens. They are very much alike, but differ at some points. Haugesund is a city with centralized structure, while Karmøy is decentralized, consisting of three villages and several rural centres. The reform is a national initiative from the government, but is carried out locally. The arguments from the government contain both political goals and -instruments. According to previous studies, several local conditions may influence on local merging- processes. The intention of the study is to find out why the two municipalities have reached different outcomes in the reform, whether political goals and instruments have different impact on the local decision making processes, and whether local conditions have influenced on the outcome. The study is a comparative case study using personal interviews. Information from the interviews is used in the analysis. According to the political goals, they seem to have been important to both municipalities. Most relevant is a more holistic and coordinated community development. The municipalities are a part of what the government calls multi-communal city areas. These are areas where the administrative boundaries no longer reflect people's daily-life areas. This gives certain challenges according to spatial planning. Haugesund is the center of the region with some typical city-problems. One is lack of space to further growth. Haugesund sees the reform as the solution to their problems. The political majority in Karmøy do not think that the reform will contribute to goal achievement. Karmøy is large, and does well. It will not have much to gain by joining a merged municipality. Inter-municipal cooperation solves regional problems. The political instruments of the reform, have been quite unimportant to the outcome in the municipalities. Most informants believe that the instruments should be harder, for the government to succeed. All informants report that local conditions have been important to the outcome. Longlasting historical and cultural conflicts have complicated the process. Differences in economy, the center-periphery relation, identity and partly location questions, have contributed to the negative outcome in Karmøy. Even though Karmøy is the largest of the two, it seems that the center-periphery conflict has been important in both municipalities. ; acceptedVersion
