Norske partier og velgere beskriver og analyserer de toneangivende norske partiene fra starten av i 1880-årene fram til i dag. Bokas mål er å binde sammen historie og valgforskning. Nesten to av tre velgere stemte i 2021 på partier som var hundre år eller eldre. Men om partinavnene er de samme, har partienes budskap endret seg. De tilpasser seg nye tider og nye konflikter, endrer profil og kommer dermed nye partier i forkjøpet. Partiene har etterlatt seg mange spor. Valgresultatene er omhyggelig registrert, og i kombinasjon med hvor partiene stiller lister, kan regionale profiler tegnes. I 1949 kom den første samfunnsvitenskapelige kartlegging av partivalg. I 1957 gikk startskuddet for de regelmessige stortingsvalgundersøkelsene som Henry Valen og Stein Rokkan sto bak, og fra 1995 ble de supplert med regelmessige lokalvalgundersøkelser. Datatilfanget i denne boka inkluderer også Norsk Monitors sosiokulturelle undersøkelser fra 1985 til 2021. De omfattende og gode datagrunnlaget i denne boka åpner for å studere velgerne i detalj etter en mengde ulike egenskaper. Boka er skrevet for studenter og andre som er opptatt av norsk partihistorie og valgforskning, og er en interessant og tilgjengelig framstilling av norske partiers framvekst og utvikling over en lang historisk periode
Збірка документів з архівів України про період «совєтизації» Закарпаття в різних сферах суспільно-політичного життя у 1944–1954 роках, а саме: з Центрального державного архіву вищих органів влади і управління України, Галузевого державного архіву Служби безпеки України, Державного архіву Закарпатської області, архіву Управління Служби безпеки України в Закарпатській області, Центрального державного кінофотофоноархіву України імені Г. С. Пшеничного, а також приватних колекцій Володимира Бірчака, Тараса Сегляника, Наталії Тирпак, Георгія Рогача та ін.
The unanticipated and unsolicited Russian aggression against Ukraine in February 2022 highlighted the urgency of updating general assumptions about post-communist countries. The war has revealed the inadequacy of the terms and concepts employed for western democracies for describing, understanding, and predicting the developments in the "hybrid" regimes of Eastern Europe and the former USSR. Magyar and Madlovics strongly argue for a vocabulary and grammar tailored to the specifics of the countries of the former communist bloc. In this concise companion to the 800-page The Anatomy of Post-Communist Regimes (CEU Press, 2020), they develop a conceptual framework in 120 propositions with (1) a typology of post-communist regimes and (2) a detailed presentation of ideal-type actors and the political, economic, and social phenomena in these regimes. Each of the 120 propositions contains a statement and a succinct discussion supported by illustrative tables, figures, and QR-codes that connect the interested reader to the more detailed analysis in the Anatomy. In a condensed form, the holistic approach of the Anatomy is retained by treating political, market, and communal spheres as parts of a single, coherent whole. An analysis of twelve countries illustrates the concrete application of the method.
Local police departments receive a vast number of calls annually from the healthcare sector, the education sector, the Norwegian Labour and Welfare Administration, other social service agencies, families, friends, neighbors and others, expressing concern that individuals or groups might be, or are at risk of becoming, violent extremists. The majority are unwarranted.
Yet Norway has, in recent years, experienced that extremists can inflict a great deal of damage, pain, fear and death – not just on individual victims, but on society as a whole. How can the relevant authorities intervene in time to prevent such events from occurring without compromising important democratic values? This book takes a look at how local police perceive and carry out their role in the tremendously complex and demanding field we call 'concern work' (bekymringsarbeidet).
The police face complicated dilemmas on a daily basis: What is the relationship between extreme behavior and expression, and extremist violence? Where are the boundaries between conservative and extreme forms of religion? Is there an appropriate moment for the police to confront persons who have not (yet?) broken any laws?
Concern Work. Police Prevention of Radicalization and Violent Extremism will appeal to researchers and practitioners working with prevention initiatives, and anyone interested in radicalizaion and violent extremism, as well as democracy, freedom of speech and the rule of law. - Hvert år mottar lokale politidistrikter et stort antall meldinger, fra helsevesenet, skoleverket, Nav, diverse lavterskeltilbud, pårørende, naboer eller andre, der det uttrykkes bekymring for at individer eller miljøer kan være i risiko for å være, eller bli, voldelige ekstremister. De fleste av disse utgjør ingen slik fare.
Samtidig har Norge de siste årene flere ganger erfart at ekstremister kan forårsake stor skade, smerte, frykt og død – ikke bare for noen få, men for hele samfunnet. Hvordan skal myndighetene gripe inn i tide for å forhindre at slikt skjer, uten å sette viktige demokratiske verdier i fare? Denne boken utforsker hvordan lokalt politi forstår og utfører sin del av det uhyre komplekse og krevende feltet vi kaller bekymringsarbeidet.
Politiet står i kompliserte dilemmaer i sitt daglige virke: Hva er forholdet mellom ekstreme holdninger og ytringer og ekstremistisk vold? Hvor går grensene mellom konservative og ekstreme former for religion? Når blir det riktig for politiet å intervenere overfor folk som (ennå?) ikke har begått lovbrudd?
Bekymringsarbeidet. Politiets forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme henvender seg til forskere og praktikere i forebyggingsfeltet, og til alle som er opptatt av radikalisering og voldelig ekstremisme, så vel som rettssikkerhet, demokrati og ytringsfrihet.
Security Policy and Military Strength in the Arctic presents new Norwegian research in High North defence and security policy topics. Against the backdrop of today's security situation, the book provides a unique introduction to the role military strength plays in the region. The book will be of interest to all those concerned with defence policy issues.
Through research contributions by experts in land, sea and air power conditions, Security Policy and Military Strength in the Arctic renders a comprehensive overview that will be especially relevant for students at the Norwegian military academies and others studying political science and history, as well as researchers and practitioners in the field.
An additional objective of the book is to advance the debate on the role of the military in the northern regions and the Arctic, and contribute to increasing awareness of ongoing developments in defence and security policy in the North. - Sikkerhetspolitikk og militærmakt i Arktis presenterer ny norsk forskning på forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål i nordområdene. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon som bakteppe gir boken en unik innføring i militærmaktens rolle i regionen. Boken retter seg mot alle med interesse for forsvarspolitiske spørsmål. Gjennom forskningsbidrag fra eksperter innen land-, sjø- og luftmilitære forhold gir Sikkerhetspolitikk og militærmakt i Arktis en helhetlig oversikt som vil være særlig relevant for studenter på våre tre krigsskoler, men også for studenter i fag som statsvitenskap og historie, samt forskere og praktikere innenfor feltet. Boken har også som ambisjon å videreutvikle debattene om militærmaktens rolle i nordområdene og i Arktis, og bidra til økt forståelse av pågående utviklingstrekk innen forsvars- og sikkerhetspolitikken i nord.
In a world marked by surging international conflicts, labour market globalisation, ever-widening economic inequities, steady improvement in the flow of information, and increasing possibilities for mobility over greater distances, the number of migrants on a worldwide basis is hardly likely to decrease in coming years. Immigration regulations are devised within a confluence of national interests, international laws, and attention to migrants' individual rights. The tension between these disparate considerations begs the question: How can we best safeguard both universal rights issues and European economic integration, as well as the Norwegian state's obligation, vis-à-vis the distribution of benefits, to its own citizens. We are moving into extremely complex ethical and legal territory, where there are no easy answers. In this book, the author puts Norway's immigration policy under a moral-philosophical loupe for a thorough analysis of various answers to key questions in the Norwegian immigration debate.
This book is aimed at anyone interested in immigration policy issues, but especially persons working professionally in the field, such as political philosophers, politicians, lawyers, case managers and political scientists. - I en verden der internasjonale konflikter stadig blusser opp, arbeidsmarkedet globaliseres, økonomiske ulikheter blir stadig større, informasjonsflyten kontinuerlig forbedres og mulighetene for å forflytte seg over store avstander er gode, vil antallet migranter på verdensbasis ikke bli lavere i årene som kommer. Innvandringsregulering finner sted i spenningen mellom statlige interesser, internasjonal rett og hensynet til migranters individuelle rettigheter. I lys av disse spenningene må vi stille spørsmålet om hvordan vi best mulig kan ivareta både universelle rettighetshensyn og europeisk økonomisk integrasjon, samt den norske stats forpliktelse overfor egne innbyggere i fordeling av goder. Vi beveger oss inn i et etisk og juridisk felt med stor kompleksitet, hvor ingen enkle svar er gitt. I denne boken legger forfatteren norsk innvandringspolitikk under en moralfilosofisk lupe, og drøfter grundig ulike svar på en rekke sentrale spørsmål i norsk innvandringsdebatt.
Boken retter seg mot alle med interesse for innvandringspolitiske spørsmål, men særskilt personer som arbeider profesjonelt innenfor feltet, slik som politiske filosofer, politikere, jurister, saksbehandlere og statsvitere.
In her well-known song, 'Når himmelen faller ned' ('When the Sky Falls Down'), the Norwegian musician Anne Grete Preus described snow as 'celestial tipp-ex' and a mighty 'wonder'. But what exactly is it that snow corrects? And what gives snow its power?
Snow's Formulas: A Natural Phenomenon in Literature attempts to answer these and similar questions by discussing the motif of snow in the context of modernization processes marked by increasing instrumentalization and rationalization. Snow transforms landscapes and defies modernity's innovations; it simultaneously obscures and accentuates, and also enchants. This process can be described in different ways: as the sublime's breakthrough in a philosophical, aesthetic sense, or, in a poetological sense, as non-mimetic writing. This strategy plays out in language, and the objective of this study has been to investigate snow's rhetoricity and how literary depictions of snow can be in response to the challenges of modernity. The book includes readings of texts by H.C. Andersen, Olaf Bull, Hans Børli, Paul Celan, Alexander Kielland, Jonas Lie, Tor Ulven and Tarjei Vesaas, among others.
The relationship between snow and modernity is illustrated from a dual perspective. Emphasis is placed on the individual's position and self-perception within the process of modernization, as well as on the aesthetical problems that arise when writing about snow. Snow makes a white surface; it 'overwrites' the ground and encourages a non-mimetic poetry. Snow can be said to be an engine of modern aesthetics that does not take language's referential aspect for granted. - I sin kjente låt Når himmelen faller ned betegner Anne Grete Preus snø som «himmelsk korrekturlakk» og et mektig «under». Men hva er det egentlig som snø må korrigere, og i hva består dens makt?
Snøens formler: Et naturfenomen i litteraturen søker svar på slike spørsmål idet snømotivet diskuteres på bakgrunn av moderniseringsprosessen, kjennetegnet ved økende instrumentalisering og rasjonalisering. Snø forandrer landskapet og sier modernitetens nyttetenkning imot; den tildekker og aksentuerer samtidig og fortryller. Denne prosessen kan beskrives på forskjellige måter: som det sublimes gjennombrudd i filosofisk-estetisk henseende, eller, i poetologisk henseende, som en form for avrealisering. Denne strategien utspiller seg i språk, og formålet med denne studien er å granske snøens retorisitet og hvordan den litterære fremstillingen av snø svarer på modernitetens utfordringer. Boken inneholder lesninger av blant annet H.C. Andersen, Olaf Bull, Hans Børli, Paul Celan, Alexander Kielland, Jonas Lie, Tor Ulven og Tarjei Vesaas.
Forholdet mellom snø og modernitet belyses fra et dobbeltperspektiv. Søkelyset rettes på individets stilling og selvforståelse i moderniseringsprosessen, men også på estetiske spørsmål som reiser seg når det diktes om snø. Snøen lager en hvit flate, den «overskriver» jorden og spiller på denne måten en amimetisk poetikk i hendene. Snø kan sies å være en pådriver av en moderne estetisk posisjon som ikke tar språkets referensielle side for gitt.
Hans Nielsen Hauge established and led at the end of the 18th century Norway's first nationwide popular movement, a low church network that would leave its mark on everyday life, business development and politics in the transition from absolute monarchy to representational government. People called themselves Haugians long after Hauge's death in 1824. It was a spiritual awakening on a scale that deserves considerable room when we write the history of modern Norway.
This book provides a new perspective on the roots of the Hauge movement in the religious mentality of the 18th century, on how it functioned in its most radical phase up to 1814, and on the importance of the network for economic modernization and political mobilization in the subsequent decades. Retrospective interpretations of Hauge's complex endeavor are also explored. In sum, the nine chapters provide a broader understanding of the Hauge movement and the era in which it flourished. We hope that the book also sheds light on the state of Norway's people, government and religiosity today, over 250 years after Hauge's birth.
The book has been edited by research fellow Eli Morken Farstad and associate professor Kristian Holen Nymark, both historians at the University of South-Eastern Norway. - Hans Nielsen Hauge startet Norges første landsomfattende folkebevegelse på slutten av 1700-tallet. Det lavkirkelige nettverket satte sitt preg på hverdagsliv, næringsutvikling og politikk i overgangen fra enevelde til folkestyre. Folk kalte seg haugianere lenge etter Hauges død i 1824. En slik vekkelse må få stor plass når vi skriver historien om det moderne Norge.
Denne boka gir nye perspektiv på Hauge-bevegelsens røtter i 1700-tallets religiøse mentalitet, på hvordan vekkelsen virket i sin mest radikale fase fram mot 1814, og på nettverkets betydning for økonomisk modernisering og politisk mobilisering framover i hundreåret. Ettertidens fortolkning av Hauges mangslungne virksomhet blir også lagt under lupen. I sum gir de ni kapitlene en bredere forståelse av Hauge-bevegelsen og tiden den virket i. Vi håper at boka også kan kaste lys over folk, stat og religiøsitet i dag, over 250 år etter Hauges fødsel.
Boka er redigert av stipendiat Eli Morken Farstad og førsteamanuensis Kristian Holen Nymark, begge historikere ved Universitetet i Sørøst-Norge.
