Suchergebnisse

Foreword -- He timatanga korero -- Preface -- Chapter 1. Finding my identity in Aotearoa -- Chapter 2. Finding the Treaty in my life -- Chapter 3. Building Treaty Partnerships in research -- Chapter 4. Building Treaty Partnerships in professional development -- Chapter 5. Building Treaty Partnerships in school -- Chapter 6. Living the Treaty.

"The Waitangi Tribunal has declared that in the Treaty of Waitangi, Māori agreed to a dual-sovereignty partnership in New Zealand. The chiefs understood that the Governor would have authority over Europeans, whilst Māori would retain full sovereignty over themselves. But is this true? What does the Treaty actually say? And what do the records show of Māori understanding at the time the Treaty was debated? The history of Crown/ Māori conflict in our nation is also now being reinterpreted through the partnership prism. The new view is that the conflict reflected Māori pursuit of the dual-sovereignty partnership allegedly promised in the Treaty. But is this true? What were the conflicts really about? And what were Māori leaders saying about Crown sovereignty during these conflicts? ONE SUN IN THE SKY presents an evidence-based perspective on the question of sovereignty and the Treaty of Waitangi. Whilst a supporter of the Treaty settlements process, Ewen McQueen raises serious questions about the new paradigm of Treaty interpretation. In this book he reviews the historical evidence for how the Treaty was understood by Māori and Pakeha both at the time it was signed in 1840, and for the century which followed. The story he uncovers is rarely heard today. But it is a story which needs telling. Thoroughly researched and fully referenced, this book is a must-read for all New Zealanders. Not just because truth telling about our history is crucial to the future of race relations in our nation - but because our journey together has been a remarkable story"--Back story

De ti forfatterne er Stein Reegård, Jarle Trondal, Noralv Veggeland, Ole Gunnar Austvik, Bjørg Marit Andersen, Per Kristian Mydske, Per Halvor Vale, Torill Nyseth, Helene Bank og Dag O. Hessen. Temaene de skriver om er EUs Statsstøtteregel, den solbergske staten som reformstat, norsk energipolitikk, konsekvenser av helseforetaksreformen, regional styring. norsk landbrukspolitikk, New Public Management, miljøkrisa og Coronapandemie

Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter - fra ideologi og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem? Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3-400 år i Vesten. Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen være relevant - altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer som feider, plyndring og forhandlinger. I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser og perspektiver på krigføring

Russlands rebeller skildrer den russiske protestbevegelsen, som først så dagens lys i 2011, og viser hvordan myndighetene har reagert på de russiske aktivistenes protester og krav om reformer. Bokens første del gir en kronologisk gjennomgang av protestbevegelsens fremvekst, og de nye politiske aktivistenes forsøk på å bygge en ny politisk allianse på restene av det som utgjorde 1990-tallets liberale og demokratiske partier. Forfatteren gir inngående beskrivelser av de viktigste aktørene i protestbevegelsen, først og fremst bloggeren og opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, og viser hvordan ulike politiske grupperinger har benyttet sosiale medier og ulike protestaksjoner som plattformer for å lansere større politiske ambisjoner. I bokens andre belyser forfatteren hvordan og hvorfor protestbevegelsen gradvis gikk i oppløsning. Han skildrer blant annet hvordan regimet stadig har justert lovgivningen og innført nye tiltak for å avskrekke og stagge opposisjonen, nærmest som et kappløp mellom opposisjon og regime. Selv om den organiserte opposisjonen i Russland i stor grad ble nøytralisert i løpet av 2019, har det vokst frem et omfattende protestpotensial i det russiske samfunnet, særlig blant unge. Avslutningsvis trekker forfatteren opp noen av de utfordringene og dilemmaene som vil prege Russlands politiske utvikling fremover