Suchergebnisse

Copper is an ancient product that has persisted into the advanced industrial age. Its production methods and uses have been radically transformed several times, and it has played a central role in the building of the modern world economy. Despite this, it has been neglected by historians. For many years in early modern Europe Scandinavia was the biggest producer of copper, particularly through the large copper plants at Røros in Norway and in Falun in Sweden. This book tells the story. The amount of copper produced and traded is investigated, working conditions are discussed, the organisation of the companies is clarified, the active role of the state is emphasised, and the influence of the copper industry on local conditions is explored. The book gives copper an important place in European industrialisation more generally and shows that the Scandinavian copper industry was part of an extensive European copper network, which in turn was part of a global manufacturing and trading system. Through such connections, the Scandinavian copper industry was linked closely to the international and global history of copper, and therefore to colonialism, industrialisation, slavery and violence. - Kobber er et forhistorisk produkt som fortsatt produseres. Produksjonsmetodene og bruksområdene har blitt radikalt forandret mange ganger, og metallet stod sentralt i fremveksten av den moderne verdensøkonomien. I tidlig moderne tid var Skandinavia lenge den største produsenten av kobber i Europa, spesielt gjennom kobberanleggene i Falun i Sverige og på Røros i Norge. Likevel har metallet ofte blitt oversett. Denne boken forteller historien. Mengde kobber som ble produsert og solgt undersøkes, arbeidsforhold diskuteres, organiseringen av selskapene avklares, statens aktive rolle vektlegges, og kobberindustriens innflytelse på lokale forhold utforskes. Det vises at den skandinaviske kobberindustrien var en del av et stort europeisk kobbernettverk, som igjen var en del av et globalt produksjons- og handelssystem. Slik knyttes skandinavisk kobber tett til metallets internasjonale og globale historie: til europeisk industriutvikling, kolonialisme, slaveri og vold.

"This anthology examines and elucidates how variation in ability (physical and cognitive) as a human condition impacts participation in religious communities and theology and diakonia as professional disciplines. Functional impairment and disability are meaningful human experiences that are important to explore critically and constructively, in a Norwegian context as well.

Fellowship – that everyone is entitled to equal conditions and opportunities for participation in a society – is also relevant in the context of religion, theology and diakonia. Religious fellowship comprises among other things the possibility of being able to choose religious participation and to be religiously active, for example through degrees of association and social participation, employment and volunteer work. Many people have experienced exclusion from participation in religious practices and communities due to specific attitudes or physical barriers. This anthology presents new research on a variety of topics relating to religious fellowship with a focus on equality, human rights and views of humanity. The contributors are from varying fields, including social welfare, public health, social science, literary studies, diakonia, theology and religious studies." - "Denne antologien belyser og drøfter hva variasjoner i funksjonsevne som menneskelig vilkår betyr for deltakelse i religiøse fellesskap og for teologi og diakoni som fagområder. Funksjonsnedsettelse og funksjonshemning er meningsfulle menneskelige erfaringer som det er viktig å tenke kritisk og konstruktivt gjennom, også i en norsk kontekst.

Medborgerskap – det at alle borgere skal ha like vilkår og muligheter for deltakelse i et samfunn – er også relevant for religion, teologi og diakoni. Religiøst medborgerskap innbefatter blant annet muligheten til å kunne velge religiøs deltakelse og til å være religiøst aktiv, for eksempel gjennom grader av tilknytning og sosial deltakelse, yrkesutøvelse og frivillig arbeid. Mange mennesker har opplevd å bli ekskludert fra å kunne delta i religiøse praksiser og fellesskap nettopp på grunn av holdninger eller fysiske barrierer. I antologien presenteres ny forskning på ulike temaer knyttet til religiøst medborgerskap, der likestilling, menneskerettigheter og menneskesyn er i fokus. Bidragsyterne kommer fra ulike fagfelt – blant annet vernepleie, folkehelse, medborgerskapsstudier, litteraturvitenskap, diakoni, teologi og religionsvitenskap."

"This anthology concerns the many local elections held throughout Norway on 9 September 2019. Based on voter surveys carried out after every local election since 1995, the ten chapters in this book explore a variety of election-related topics such as voting behaviour and election campaigns, as well as political participation and political trust between elections. It is at the municipal level that most citizens can influence policy, and what occurs at the local level often plays a vital role in people's daily lives. One of the objectives of this book is therefore to better understand how local democracy functions, both in and between elections.

The 2019 local elections were marked by mobilization, protest, and high turnout, due to the focus on politically charged issues such as the toll roads, climate change, and municipal amalgamation. Amalgamation was not just a campaign issue, but a part of the institutional context; the 2019 elections took place in newly merged municipalities. This is therefore a dominant topic throughout this book. How citizens feel about municipal reform and its potential consequences, for example, is explored. Several chapters examine the significance of amalgamation on various aspects of local democracy: local party systems, turnout and voting behaviour, the parties' candidate selection, and representation in municipal councils. Taken as a whole, this anthology represents a status report on local democracy in the first election held in the merged municipalities.

This book will be of interest to anyone following developments in local democracy in Norway, especially students, researchers, journalists, and politically active citizens." - "Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.

Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.

Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive."

"This book is a study of elections to the representative organ of Norway's indigenous people, the Sámi. Based on quantitative and qualitative research, the anthology examines various aspects of elections to the Sámi Parliament, both in general and regarding the 2017 election in particular. The nine chapters delve into a wide range of topics, from voter behaviour and election results to more fundamental questions regarding indigenous representation and organizing in Norway.

The book covers five main themes. First, Sámi identity and criteria for voter registration. What are considered acceptable grounds for claiming to be Sámi, and what criteria do people use when judging others as Sámi or non-Sámi? When is one 'Sámi enough' to qualify for the right to vote? These questions have a bearing on the very core of Sámi politics: who should be allowed to choose representatives on behalf of the Sámi people? Second, Sámi civil society. How do organizations that represent Sámi persons and Sámi interests relate to the Sámi Parliament? Third, voter turnout. How do we explain non-voting in a system where, unlike those for other elections in Norway, one must actively register in advance to be able to vote? And what about the fact that voters in municipalities with fewer than 30 registered voters must vote in advance? Do these circumstances depress voter turnout? Fourth, the party-political landscape. What differentiates supporters of the different parties? Are there clear differences that make it easier for voters to identify the distinctions between the parties? Finally, elections and voter information. Where do voters find information about this election? We look specifically at how parties and voters find each other in South Norway, the largest constituency in the country, and yet one in which Sámi parliamentary elections are rarely covered by the media.

Sámi Parliamentary Elections: Identity, Participation, Party Politics will be relevant for everyone interested in indigenous representation and participation generally, and the Sámi democratic system in Norway particularly, especially students, academics, journalists and those who are actively engaged in Sámi politics." - "Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive."