Suchergebnisse

Animal Welfare Management in Norway is about how authorities can best promote high standards of well-being and respect for animals. In Norway, the Norwegian Food Safety Authority has primary responsibility for ensuring that businesses and persons comply with animal welfare laws and regulations.

This book presents the results of a unique research project on the effects of the Food Safety Authority's efforts within land-based food industries, in which key questions were: What kinds of regulatory measures and oversight are most effective? Is organizing all regulatory activity under one authority worthwhile? Is industry receptive to oversight? How can the authority utilize measures such as guidelines, warnings or punishment to best effect?

This book provides new insight into challenges associated with animal welfare management, an area that has previously been under-researched in Norway. The book is geared toward persons with supervisory roles as well as those working in industries that handle animals, but it will also be of interest to anyone concerned with animal welfare or oversight in general. The book can also be relevant for instruction at the higher educational level.

The contributors have backgrounds in political science, law, sociology, social anthropology, veterinary and other livestock-related fields, as well as inspection services. The book has been edited by Stig S. Gezelius, a professor at the University of South-Eastern Norway, and Frode Veggeland, a professor at the University of Oslo and senior researcher at the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO). The editors are experienced in research into public administration and implementation of legislation. - Forvaltning av dyrevelferd i Norge handler om hvordan myndighetene best kan fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. I Norge er det Mattilsynet som har hovedansvaret for å kontrollere at virksomheter og personer overholder dyrevelferdsloven.

Denne boka presenterer resultatene fra et unikt forskningsprosjekt om virkninger av Mattilsynets virksomhet i landbaserte matnæringer. Sentralt står spørsmålet om hva slags tilsyn som virker best. Er det hensiktsmessig å samle alle tilsynsoppgaver i én etat? Er næringen mottakelig for styring? Hvordan kan tilsynet bruke virkemidler – som veiledning, advarsler eller straff – på en hensiktsmessig måte?

Boka gir ny innsikt i utfordringer knyttet til dyrevelferdsforvaltningen. Forvaltning av dyrevelferdsloven er knapt studert i Norge tidligere. Boka retter seg særlig mot tilsynsforvaltningen og aktører innen næringer som håndterer dyr, men vil være interessant for alle som er opptatt av dyrevelferd eller av tilsynsvirksomhet generelt. Den er egnet for undervisningsformål på universitets- og høyskolenivå.

Kapittelforfatterne har bakgrunn fra statsvitenskap, jus, sosiologi, sosialantropologi, veterinær- og husdyrfag, så vel som fra inspeksjonsvirksomhet. Bokas redaktører er Stig S. Gezelius, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Frode Veggeland, professor ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Redaktørene har lang erfaring fra forskning på offentlig forvaltning og iverksetting av lovverk.

The Northern Goshawk Accipiter gentilis has influenced the lives of people in rural areas since the beginning of Norwegian civilization. In the first known written sources about the species, during the Viking age, the goshawk symbolized heroism and bravery. Goshawks were historically connected to mysticism and superstition, as evidenced first in old runes and later in fairy tales and common adages. This paper reviews the scientific and ethical argumentation for the management strategy in that took place between 1845 and 1971, when the goshawk was considered a bounty species. At the start of this extermination period, a small number of influential scientists convinced the government to establish a bounty on goshawks that is dictated in hunting legislation from 1845, 1863 and 1899. From 1910 onward, the debate concerning the bounty policy became more diverse, broadening the discussion to include moralistic and conservational issues and finally leading to the protection of goshawks in 1971. Hunting legislation beginning the 1970s refined the utilitarian view of nature by including functional aspects of game species removing the distinction between "vermin" and "utility" animals in 1981. The goshawk has been listed on Norway's Red List of Threatened Species since 1984. This review illuminates how scientific, aesthetical and ethical arguments were all interwoven in the policy and management for the Northern Goshawk over a relatively short historic timeframe. ; Hønsehauken har influert folks liv siden tidlig sivilisasjon. I de første nedtegnede skrevne kildene om arten, i Vikingtiden fra 800-1050 e.kr., symboliserer hønsehauken heltemot og dyktighet. Det var mye mystikk og overtro knyttet til hønsehauken og bevis på dette kan finnes fra gamle runer og senere i eventyr og ordtak. Artikkelen beskriver den vitenskapelige og etiske argumentasjonen for å gi skuddpremie på arten i perioden 1845 til 1971. I starten på perioden var det bare et fåtall innflytelsesrike personer som påvirket myndighetene til å gi skuddpremie på den og utarbeide lovverk for dette i 1845, 1863 og 1899. Fra 1910 og fremover ble argumentasjonen for eller imot skuddpremie mer mangfoldig og til slutt resulterte det, til at arten ble fredet i 1971. Med viltloven i 1981 ble det fra offisielt politisk hold slutt på å skille mellom skade- og nyttedyr i naturen, og hønsehauken har vært listet på de nasjonale rødlista siden 1984. Hønsehauk er et godt eksempel på en art som har samvirket med mennesket i lang tid og som inkluderer sterke følelser fra både de som ser på den som en konkurrent og fra de som ser på den som en naturlig del av økosystemet. Selv om forvaltningen av hønsehauk i dag skal være kunnskapsbasert, er vår påstand at også andre verdier som symbolverdi og estetisk verdi påvirker forvaltningen av arten.