Suchergebnisse

Arktis. Et benhårdt og iskoldt miljø, hvor dyr og planter gennem årtusinder har tilpasset sig ekstreme forhold. Men Arktis er også et sårbart miljø, der i de seneste årtier har undergået store forandringer. Temperaturen er steget markant, og havisen er skrumpet betragteligt. Kan den højarktiske natur følge med sådanne ændringer?I denne bog fortæller 22 danske forskere om mere end 14 års minutiøs overvågning af det højarktiske økosystem i Nordøstgrønland. Med Forskningsstation Zackenberg som faglig og social ramme har forskerne siden 1995 målrettet arbejdet på tværs af videnskabelige fagområder for at kortlægge miljøet i en ca. 30 km2 stor dal og forstå klimaets betydning for det samlede økosystem.Historien om naturen og klimaændringerne i Nordøstgrønland begynder med historien om etableringen af Forskningsstation Zackenberg og driften af stationen. Herefter følger en række artikler, hvor observationerne bliver fremlagt og forklaret. Hvad sker der med jordmiljøet - med permafrost og kulstofomsætning? Hvad spirer i plantedækket og lever i søerne? Og hvordan reagerer trækfugle, rovdyr og byttedyr, når fødekæderne ændrer sig? Dagbogsoptegnelser om forskernes liv og oplevelser fungerer som pauser imellem artiklerne, og bogen afsluttes med et samlet bud på, hvordan fremtidens Arktis kunne komme til at se ud, hvis den globale opvarmning fortsætter.Bogen indledes med et forord af Hans Kongelige Højhed Kronprins Frederik.

Forside; Titelside; Kolofon; Indhold; Forord; Indledning; Dannelse; Åbningsteser; Treenighed; Gud; Ordet; Ånden; Eksistens; Tro; Håb; Kærlighed; Politik; Frihed; Sikkerhed og lighed; Solidaritet; Grænser; Europa; Landet; Staten; Omverden; Klima; Jorden; Byen; Strid; Religion; Individ; Migration og erindring; Autoritet; Økonomi; Videnskab; Teknologi; Indflydelse; Magt; Medier; Sundhed; Hverdag; Arbejde; Erhvervsliv; Kunst; Rammer; Skole; Hjem; Rum; 95 nye teser.

Det som ofte har manglet i forskningslitteraturen om miljø- og klimautfordringer i Arktis, er undersøkelser av hva som betinger innflytelsen av vitenskapelig kunnskap i reguleringer av relevans for Arktis. I denne artikkelen er målet å analysere forholdet mellom arktisk kunnskapsproduksjon (inkludert policy anbefalinger) og norsk forvaltning (herunder Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). I artikkelen ser vi nærmere på tre av arbeidsgruppene i Arktisk råd. 1) Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), 2) Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og 3) Protection of the Arctic Marine Environment (PAME). Fokus er på kunnskapsstatus, grad av økonomisk og politisk kontrovers innenfor de gitte feltene, betydningen av offentlig og politisk oppmerksomhet og forvaltningsdesign.
Abstract in English:The Arctic Council Between Science, Managment and PolicyWhat has often been lacking in the scholarly literature on environmental and climatic changes in the Arctic are analyses addressing what determines the influence of scientific knowledge on regulations of relevance to the Arctic. The purpose of this article is to analyse the relationship between the production and systematisation of knowledge (including policy recommendations arising from this work) on Arctic issues and the Norwegian management system (overseen by, among other bodies, the Norwegian Environment Agency and Ministry of Climate and Environment). The article focuses on three of the Arctic Council's working groups. 1) Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP); 2) Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF); and 3) Protection of Arctic Marine Environment (PAME). The focus is on state of knowledge, degree of political and economic controversy in the issue area, the importance of the matter in public opinion and among policy makers, and management design.