Suchergebnisse

Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter - fra ideologi og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem? Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3-400 år i Vesten. Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen være relevant - altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer som feider, plyndring og forhandlinger. I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser og perspektiver på krigføring

This volume is the first in a new series of editions of Coptic-language "magical" manuscripts from Egypt, written on papyrus, ostraca, parchment, and paper, and dating to between the fourth and twelfth centuries CE. Their texts attest to non-institutional rituals intended to bring about changes in the lives of those who used them - heal disease, curse enemies, bring about love or hatred, or see into the future. These manuscripts represent rich sources of information on daily life and lived religion of Egypt in the last centuries of Roman rule and the first centuries after the Arab conquest, giving us glimpses of the hopes and fears of people of this time, their conflicts and problems, and their vision of the human and superhuman worlds. This volume presents 37 new editions and descriptions of manuscripts, focusing on formularies or "handbooks", those texts containing instructions for the performance of rituals. Each of these is accompanied by a history of its acquisition, a material description, and presented with facing text and translations, tracings of accompanying images, and explanatory notes to aid in understanding the text

Hver måned leter en halv million nordmenn etter kjærligheten på nettet. Karoline Hjorth var selv blant dem, noe som ledet til både kjæreste og barn. I ettertid lot hun seg fascinere av dannelsesreisen gjennom dating-appene, og hvordan de førte henne til kjærligheten - enten på tross av, eller på grunn av, algoritmene. I denne boken har Hjorth intervjuet 14 mennesker som også har benyttet nettet og apper. Noen av dem leter fremdeles etter kjærligheten, noen har tatt en pause fra å sveipe, og noen har funnet den de søkte. Intervjuene gjennomføres som overnattingsbesøk hos hver av de 14, med portrettfotografier skutt i den tandre oppvåkningsfasen. Boken kan leses som et portrett av norsk kjærlighetsjakt anno 2019, med særlig blikk for selvfremstillingen, miljøene og idéene om kjærligheten, som former hva man finner. Omtalen er utarbeidet av BS

Bakgrunn: Tillit som en del av sosial kapital er et viktig fundament for et helsefremmende og velfungerende samfunn. Til tross for at det i Norge generelt er høye nivåer av tillit og relativt små sosiale ulikheter i befolkningen, er det tidligere funnet forskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper i grad av tillit. Det er derfor behov for mer kunnskap om nivået av tillit hos befolkningen, og hvordan tilliten fordeler seg. Formål: Å undersøke både grad av tillit til institusjoner (vertikal tillit) og generell tillit (horisontal tillit) i et utvalg av befolkningen i Østfold. Videre var et mål å undersøke om demografiske og sosioøkonomiske faktorer var assosiert med grad av tillit. Metode: Det ble benyttet data fra tverrsnittstudien "Oss i Øsfold 2019" utført av Østfold fylkeskommune, med et representativt utvalg (n=16 558) av befolkningen i Østfold i alderen 18-79 år. Assosiasjonen mellom de sosiodemografiske variablene kjønn, alder, utdanning og opplevd økonomisk situasjon, og grad av tillit, ble undersøkt ved hjelp av logistiske regresjonsanalyser. Institusjonene som ble undersøkt var helsevesenet, skolevesenet, NAV, kommunestyret, politiet, rettsvesenet og massemedia. Forskjeller mellom gruppene ble oppgitt ved odds ratio (OR). Resultater: For utvalget som helhet var helsevesenet den institusjonen flest hadde høy tillit til (83.0 %), mens færrest hadde høy tillit til massemedia (42.9 %). Det var 65.9 % av utvalget som oppga at de generelt hadde høy tillit til andre mennesker. Funnene viste at det var klare sosiodemografiske forskjeller i grad av tillit. Kvinner hadde høyere tillit til institusjoner og høyere generell tillit enn menn. Den generelle tilliten økte med alderen. Funnene viste også at utdanningsnivå og opplevd økonomisk situasjon var positivt assosiert med grad av både institusjonell- og generell tillit. Konklusjon: Det ble funnet en klar sosial gradient i forekomst av både vertikal og horisontal tillit. Dette er viktig å ta på alvor, da økende grad av mistillit kan føre til en utvikling som undergraver demokratiske verdier, og svekker den generelle viljen i samfunnet til å slutte opp om kollektive velferdsordninger. I Østfold kan det være behov for å ha et bevisst forhold til tillitsbyggende arbeid, for å generere sosial kapital som en viktig ressurs i samfunnet. Det bør fokuseres på strategier som sikrer høy sysselsetting, rettferdig inntektsfordeling og gode velferdsordninger. I tillegg, kan det være behov for målrettede tiltak mot grupper med lav sosioøkonomisk posisjon. ; Background: Trust as a part of social capital is an important foundation for a healthpromoting and well-functioning society. Even though there are generally high levels of trust in Norway and relatively small social inequalities in the population, differences between socio-economic groups in levels of trust have been found in previous research. There is therefore a need for more knowledge about the levels of trust among the population, and how trust is distributed. Aim: To study the levels of trust in public institutions (vertical trust) and general trust (horizontal trust) within a representative sample of the population in Østfold aged 18-79 years. Furthermore, examine whether demographic (gender and age) and socioeconomic (education level and economic situation) factors are associated with levels of trust. Method: Data from the cross-sectional study "Oss i Østfold 2019", conducted by the county municipality Østfold was used, with a representative sample (n=16 558) of the population of Østfold. Logistic regression analyses were used to examine whether the sociodemographic variables gender, age, education and perceived economic self-sufficiency were associated with levels of trust. The institutions examined were the healthcare system, the school system, NAV (Social Security office), the municipal council, the police, the legal system and the media. Differences between the groups were measured using odds ratio (OR). Results: Overall, the majority in the sample had high levels of trust in the healthcare system (83.0 %). Fewest in the analysed sample had high levels of trust in the media (42.9 %). 65.9 % of the sample reported high levels of general trust in other people. The findings showed significant sociodemographic factors in terms of trust. The women in the study had higher institutional and general trust, than the male participants. Horizontal trust increased with the age. Education level and perceived economic self-sufficiency were positively associated with the degree of both institutional trust and general trust. Conclusion: A clear social gradient was found in the incidence of both vertical and horizontal trust. It is important to take this seriously, as an increase of distrust can lead to a development that undermines democratic values and reduces the general will in society to support collective welfare schemes. In Østfold there may be a need for a conscious approach to trustbuilding work, in order to generate social capital as an important resource in society. Strategies that focus on high employment, economic equality and good welfare schemes should be in focus. In addition, these findings may imply that targeted measures to build trust in low socio-economic groups are needed. ; M-FOL

De ti forfatterne er Stein Reegård, Jarle Trondal, Noralv Veggeland, Ole Gunnar Austvik, Bjørg Marit Andersen, Per Kristian Mydske, Per Halvor Vale, Torill Nyseth, Helene Bank og Dag O. Hessen. Temaene de skriver om er EUs Statsstøtteregel, den solbergske staten som reformstat, norsk energipolitikk, konsekvenser av helseforetaksreformen, regional styring. norsk landbrukspolitikk, New Public Management, miljøkrisa og Coronapandemie

Russlands rebeller skildrer den russiske protestbevegelsen, som først så dagens lys i 2011, og viser hvordan myndighetene har reagert på de russiske aktivistenes protester og krav om reformer. Bokens første del gir en kronologisk gjennomgang av protestbevegelsens fremvekst, og de nye politiske aktivistenes forsøk på å bygge en ny politisk allianse på restene av det som utgjorde 1990-tallets liberale og demokratiske partier. Forfatteren gir inngående beskrivelser av de viktigste aktørene i protestbevegelsen, først og fremst bloggeren og opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, og viser hvordan ulike politiske grupperinger har benyttet sosiale medier og ulike protestaksjoner som plattformer for å lansere større politiske ambisjoner. I bokens andre belyser forfatteren hvordan og hvorfor protestbevegelsen gradvis gikk i oppløsning. Han skildrer blant annet hvordan regimet stadig har justert lovgivningen og innført nye tiltak for å avskrekke og stagge opposisjonen, nærmest som et kappløp mellom opposisjon og regime. Selv om den organiserte opposisjonen i Russland i stor grad ble nøytralisert i løpet av 2019, har det vokst frem et omfattende protestpotensial i det russiske samfunnet, særlig blant unge. Avslutningsvis trekker forfatteren opp noen av de utfordringene og dilemmaene som vil prege Russlands politiske utvikling fremover

In this thesis, we compare two organizational reforms within one policy area. How the "Modernization reform for development management" from 2002/03 and the "Reform for the organization of grant management" from 2018/19, affected the relationship between the Ministry of Foreign Affairs and Norad - the Norwegian Agency for Development Cooperation. Central is the political choice of the overall organizational model in the reforms, with two main alternatives: an integrated model in which the directorate becomes part of the ministry, and a delegated model that assigns the directorate additional tasks (enhanced vertical autonomy). In the thesis, we examine what led to the reform in 2003, and whether the newer reform can be regarded as a continuation of the 2003 reform. We have chosen to base our analysis on the theoretical framework for reforms by Pollitt and Bouckaert. The thesis is a comparative case study, and the analysis is based on three types of data sources: semi-structured interviews, document analysis, and media coverage. In the thesis, we find that several driving forces contributed to the initiation of reform in 2002/03, but that the Minister of Development's political ambitions must be regarded as a main reason to reform. The result of the reform was a mixed model, which can best be explained by the interaction - or tug-of-war - between two ministers, between foreign policy and development policy and the meeting between political desires and what was administratively feasible. Unresolved issues in the 2003 reform led to constant attempts to find an administrative balance in the years between the two reforms. In 2019, driving forces within the political system, especially party politics, became decisive for the choice of model, after the political party KrF (the Christian Democrats) entered the government. By studying the two reforms over time, we show in the thesis that ongoing discussions about the interface between politics and administration, as well as tensions between foreign policy and development policy interests, were central to the reform processes. This may help explain why reforms are repeated. The thesis is a contribution to understanding reforms in a context that also includes the time perspective. ; publishedVersion

Master i styring og ledelse ; I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvorfor Haugesund og Karmøy har kommet frem til ulikt utfall i kommunereformen. Haugesund ønsker en storkommune på Haugalandet, mens det politiske flertallet i Karmøy, vil at Karmøy skal være egen kommune også i fremtiden. Kommunene er store i norsk sammenheng med rundt 40.000 innbyggere hver. De har en rekke likhetstrekk, likevel er de ulike på noen sentrale punkt. Haugesund er en sentralisert by, mens Karmøy er desentralisert, med tre byer og flere bygder. Reformen er initiert nasjonalt, mens gjennomføringen skjer lokalt. Regjeringens argumentasjon ligger hovedsakelig i reformens mål og virkemidler. Tidligere undersøkelser viser imidlertid at ulike lokale forhold også kan virke inn på sammenslåingsprosesser lokalt. Hensikten med undersøkelsen har vært å finne ut hvorfor kommunene har kommet frem til ulikt utfall i reformen, om Regjeringens argumentasjon har hatt ulik betydning i beslutningsprosessene, og hvilken betydning lokale forhold har hatt for utfallet. Undersøkelsen har vært gjennomført som en komparativ casestudie, med personlige intervjuer. Informasjonen fra intervjuene danner grunnlaget for analysen. Reformens målsettinger har vært vesentlige for begge kommunene. Særlig aktuell er målsettingen om en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunene er en del av det Regjeringen kaller flerkommunale byområder. Kommunegrensene samsvarer ikke med de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Dette gir utfordringer i forhold til arealplanlegging. Haugesund er regionsenter med regionsenter-utfordringer, den mangler eksempelvis areal til videre vekst. Kommunen ser kommunesammenslåing som løsningen på mange av sine utfordringer. Det politiske flertallet i Karmøy, ser ikke at reformens målsettinger nås ved kommunesammenslåing. Karmøy er en stor, veldreven kommune. Den har lite å hente på å inngå i en storkommune. De interkommunale problemene løses gjennom interkommunalt samarbeid. Når det gjelder styringsvirkemidlene har disse hatt liten betydning for utfallet. De fleste informantene etterlyser hardere virkemiddelbruk for å lykkes med reformen. Alle informantene beskriver at lokale forhold har vært viktige i reformprosessen. Langvarige, historiske og kulturelle konflikter mellom kommunene har gjort sammenslåing vanskelig. Lokale forhold som ulik kommuneøkonomi, forholdet by-land, identitet og til dels tjenestelokasjon har bidratt til det negative utfallet i Karmøy. Til tross for at Karmøy er større enn Haugesund, ser det ut for at sentrum-periferi konflikten har vært viktig for utfallet i de to kommunene. ; In this study, I have tried to find out why Haugesund and Karmøy have reached different outcome in the local government reform. Haugesund wanted one large municipality in the region, while the political majority in Karmøy, wanted Karmøy to remain as one municipality, further on. The municipalities are big in a Norwegian scale, with approximately 40.000 citizens. They are very much alike, but differ at some points. Haugesund is a city with centralized structure, while Karmøy is decentralized, consisting of three villages and several rural centres. The reform is a national initiative from the government, but is carried out locally. The arguments from the government contain both political goals and -instruments. According to previous studies, several local conditions may influence on local merging- processes. The intention of the study is to find out why the two municipalities have reached different outcomes in the reform, whether political goals and instruments have different impact on the local decision making processes, and whether local conditions have influenced on the outcome. The study is a comparative case study using personal interviews. Information from the interviews is used in the analysis. According to the political goals, they seem to have been important to both municipalities. Most relevant is a more holistic and coordinated community development. The municipalities are a part of what the government calls multi-communal city areas. These are areas where the administrative boundaries no longer reflect people's daily-life areas. This gives certain challenges according to spatial planning. Haugesund is the center of the region with some typical city-problems. One is lack of space to further growth. Haugesund sees the reform as the solution to their problems. The political majority in Karmøy do not think that the reform will contribute to goal achievement. Karmøy is large, and does well. It will not have much to gain by joining a merged municipality. Inter-municipal cooperation solves regional problems. The political instruments of the reform, have been quite unimportant to the outcome in the municipalities. Most informants believe that the instruments should be harder, for the government to succeed. All informants report that local conditions have been important to the outcome. Longlasting historical and cultural conflicts have complicated the process. Differences in economy, the center-periphery relation, identity and partly location questions, have contributed to the negative outcome in Karmøy. Even though Karmøy is the largest of the two, it seems that the center-periphery conflict has been important in both municipalities. ; acceptedVersion

Temaet for oppgaven er parter i jordskifteretten, og hvordan relasjonene deres blir påvirket av forhandlingsprosessen i rettsmøter i forbindelse med bruksordning for vei etter jskl. av 1979 § 2 første ledd bokstav c. Hovedproblemstillingen er: Har forhandlingene om bruksordning for vei bedret relasjonene mellom partene? Oppgaven vinkles i første delproblemstilling mot utviklingen av relasjonene til partene. I andre delproblemstilling undersøkes partenes oppfattelse av forhandlingsprosessen i rettsmøtene. Deretter undersøkes det i delproblemstilling tre, hvordan dagens bruksordning fungerer for partene. Delproblemstillingene er følgende: 1. Hvordan var relasjonene mellom partene før jordskiftesaken, under forhandlingsprosessen og etter jordskiftesaken? 2. Hvordan oppfattet partene forhandlingsprosessen? 3. Hvordan fungerer dagens bruksordning for partene? Funnene viser at partens relasjoner blir påvirket både positivt og negativt av forhandlingsprosessen. Årsaken er hovedsakelig at jordskifteretten har skapt en arena hvor partene kan møtes, på godt og vondt. Den positive påvirkningen for relasjonene skyldes rom for diskusjoner på en saklig måte, slik at partene får forståelse for hverandres interesser, samt at partene møtes og blir bedre kjent. De negative påvirkningene for relasjonene skyldes synliggjøring av andre parters oppførsel og baktanker, slik at konflikter blir tilspisset. For flertallet av partene er likevel relasjonene upåvirket av forhandlingsprosessen. Funnene våre viser at bruksordningen, i ettertid av jordskiftesakene, har hatt en større positiv påvirkning på relasjonene til partene, sammenlignet med forhandlingsprosessen. Bakgrunnen er at ordningen medfører bedre samhold, på grunn av årsmøter og dugnader. Samtidig gir vedtektene rammer for partene og fungerer som et grunnlag for videre samarbeid. I tillegg medfører vedtektene færre konflikter, da de gir rammer for hva som er lovlig. ; The theme for this thesis are the parties in The Norwegian Land Consolidation Court, and how their relationships ...

Mediestrukturen i Norge er desentralisert, med mange lokale og regionale medier. Det er lett å mene mye om lokaljournalistikk; både å bejuble dens viktighet og kritisere den for å inneholde mange trivialiteter. Forfatterne i denne boka tar for seg en rekke sider ved den lokale og regionale journalistikken, slik som dekningen av arbeidslivet, kilde- og billedbruk, nettjournalistikk og kjønnsrepresentasjonen i mediene. Hvilke deler av samfunnet omtales, hvem kommer til orde, og hvem mangler en stemme i den lokale medieoffentligheten? Hvordan bidrar de lokale og regionale mediene til mangfold, og hvilke blindsoner og medieskygger finner vi? Boka er basert på forskningsprosjektet Blindsoner og mangfold - det lokale medielandskapet i Norge, som består av intervjustudier og en innholdsanalyse av 24 lokale og regionale medier. Seks forskere fra forskningsgruppa for journalistikk ved Nord universitet har gjennomført prosjektet

Part II of this thesis is not available in Munin: Historien fremstilt i bilder. Knut Ljøgodt. Oslo, Pax Forlag, 2011, ISBN 9788253033211. ; Avhandlingen Historiemaleriet i Norge omhandler historiemaleri – eller nærmere bestemt historisk-mytologiske fremstillinger – med vekt på norsk kunst fra 1800-tallet, sett i sammenheng med spesielt skandinavisk og generelt vestlig kunsthistorie. Avhandlingen består av ialt fem tekster. Del 1, Introduksjon, gjør rede for avhandlingens tema, omfang og formål og knytter sammen de forskjellige tekstene. Introduksjonen redegjør for eksisterende forskning, samt for tilnærmingsmåter og mål med avhandlingen. Videre gis en oversikt over forståelsen av historiemaleriet gjennom tidene ,og det gjøres rede for ettertidens behandling av historiemaleriet og dermed genrens status i tidligere kunsthistorieskrivning. Del 2, boken Historien fremstilt i bilder, er den mest omfattende av tekstene og er å betrakte som avhandlingens kjerne. Dette utgjør den første større studien om fenomenet her til lands. Boken gir en oversikt over norsk historiemaleri på 1800-tallet, sett på bakgrunn av skandinaviske og europeiske strømninger. I boken vektlegges det videre å gå nærmere inn på valg av motivkretser, samt å se disse i forskjellige samtidige sammenhenger. I tillegg består avhandlingen tre artikler. Den første av disse er «Knud Baade als Historienmaler». Her får man et eksempel på én norsk kunstner på 1800-tallet som søkte å spesialisere seg som historiemaler. Deretter følger «'… nordiske Marmorguder'». Artikkelen tar for seg utsmykninger og planlagte, men ikke gjennomførte, utsmykninger ved Universitetet i Oslo på 1800-tallet og frem til Munchs aulamalerier. Hovedinteressen i de prosjekterte utsmykningene lå på historisk-mytologiske motiver. Artikkelen gir dermed et innblikk i hvilke muligheter som forelå, men også hvilke hindre som lå i veien for å utviklet et norsk historiemaleri. Den femte og siste av tekstene er «'Northern Gods in Marble'», som handler om 1800-tallets anvendelse av emner fra norrøn mytologi – og gir således muligheten for en mer fokusert studie av én sentral motivgruppe. Historiemaleriet i Norge gir således den første, brede oversikt over norsk historiemaleri på 1800-tallet. Tilnærmingen er empirisk idet avhandlingen for en stor del er basert på grunnforskning. Samtidig benyttes en ikonografisk tilnærmingsmåte for å se nærmere på motivgruppene. Videre benyttes en resepsjonshistorisk tilnærming for å se hvordan genren er blitt mottatt. Generelt søkes det å sette historiemaleriet inn i en større idéhistorisk og politisk-historisk sammenheng. Avhandlingen demonstrerer at historiemaleriet som genre var adskillig mer utbredt i norsk kunst på 1800-tallet enn tidligere antatt, og at en rekke sentrale kunstnere befattet seg med det. Videre demonstreres det at norsk historiemaleri må sees på bakgrunn av datidens politisk-historiske situasjon og at motivene for en stor del velges utfra nasjonale idealer. Som det kommer frem, dominerer motiver fra norrøn historie og mytologi. Avhandlingen stiller også spørsmål ved genrens marginaliserte posisjon i norsk og vestlig kunsthistorie og knytter således an til en revisjonistisk kunsthistorieskrivning.

Begrepet siida er kjent over hele Sápmi. Så langt tilbake i tid vi kan vite, har siidaer vært der som noe som vi kan forstå som samiske lokalsamfunn. Det som i dag gjenstår av videreførte næringsutøvende og levemåtepraktiserende siidaer, er siidaer som har arbeidet med reinflokker som sitt sammenbindende element. Denne siidatradisjonen har vært levende frem til i dag spesielt i Kautokeino- og Karasjokområdet i Norge, det vil si i det området hvor det foreliggende studiet er gjort. Imidlertid lever den fortsatt i krysspresset mellom representasjonen av tidligere østlige siidaer i litteraturen og den forvaltningsmessige praktisering av reindriftsloven. Bildet av en fasttømret organisering i de østlige siidaer og opphør av de såkalte veidesiidaene har usynliggjort forbindelseslinjene mellom tidligere og dagens siidaer og også ført til oppfattelse av siidasystemet som ikke-eksisterende. Reindriftslovgivningen har på sin side skapt og utviklet et alternativt reinbeitedistriktssystem. Etter at siidaen i prinsippet ble anerkjent ved reindriftsloven av 2007, har problemstillinger og forvaltningspraksis med opphav i reinbeitedistriktssystemet allikevel fått lov til å prege tilnærmingen til siidasystemet. For å kunne rehabilitere siidaer og siidasystemet er det ingen veg utenom å plukke opp og ta utgangspunkt i forbindelseslinjene som ligger i videreføringen av siidaer gjennom tidene. Det går ut på å ta utgangspunkt i siidasystemets egne begreper, forståelsesformer og prioriteringer. I dag dreier det seg først og fremst om å ekstrahere og fremlegge siidaers felles begrepsbruk og tradisjonelle kunnskaper i arbeidet med reinflokker, men også å rette blikket mot tradisjonelle anskuelsesformer som ligger bak praksisene i siidautøvelsen. Blant annet ligger i dette et grunnlag for å synliggjøre settinger og tilpasning i forholdet mellom siidautøvelsen og dens naturgitte omgivelser, og også problemstillinger og sider ved avklaring av forhold mellom siidaer i prosessen mot rehabilitering av siidasystemet. Fastsettelse av ytre rammer for reinbeitedistrikter og siidaer har tematisk sett vært et møtepunkt mellom reineierne og offentlig forvaltning, et møte som så langt ikke har hatt siidaers tradisjonelle kunnskaper og tenkemåter som sitt utgangspunkt og sentrum for oppmerksomhet. Det foreliggende studiet tar for seg eksempler på tradisjonell samisk livsanskuelse og måter å nærme seg siidaer ut fra deres egne begreper og praksiser. Som reingjeteren forholder seg til kantene av flokken så forholder disse tekstene seg til betydningsfulle aspekter av siidaer generelt og ikke til det indre liv i noen spesifikk siida. ; Siidadoaba lea oahpis miehtá Sámi. Siiddat leat leamaš juo nu áigá go mii oba diehtit. Dat siiddat mat leat buolvvas bulvii doalahuvvon otnážii birgejumi ja eallinlági vuođđun, lea dat siiddat main boazoealut dahket siiddastallama. Dát siidavierut lea leamaš eallevaččat gitta otná rádjái, Norgga bealde erenoamážit Guovdageainnus ja Kárášjogas. Dat dattege ain almmolašvuođas cahket duvdahuvvan dilis, girjjálašvuođa dološ nuortalaš siiddaid ja boazodoallolága hálddahuslaš meannudeami gaskkas. Nuortalaš siiddaid čavga organiserema ja bivdosiiddaid bieđganeami govat leat jávkadan ovdalaš ja dálá siiddaid čanastagaid ja dagahan vel dan ipmárdusa ahte siidavuogádat ii leat šat doaimmas. Boazodoallolágaiguin fas lea ásahuvvon ja ovddiduvvon boazoguohtundistriktavuogádat dasa buohta. Maŋŋel go 2007 boazodoallolágain siida vuođđojurdagis dohkkehuvvui leat buorrin ieš sadjásis, leat aŋkke boazoguohtundistriktavuogádaga vuolggahan áššečoavdimušat ja hálddahuslaš doaibmavuogit beassan báidnit vugiid mainna lágiin ipmirdišgoahtit siidavuogádaga. Jus galgat máhttit fastain árvvosmuhttit siidda ja siidavuogádaga, de eat sáhte garvit bargamuša geaži gávdnat dain čanastagain mat leat doalahan siiddaid áiggiid čađa. Das ii leat earágo vuođđun atnit siidavuogádaga iežas doahpagiid, ipmárdusvugiid ja vuoruhemiid. Dálá dilis ovddemussan fertet lavdit ja ovdan bidjat siiddaid oktasaš doabageavaheami ja árbevirolaš máhtu eallogohkkema birra, muhto maiddái geahččalit čalbmat ipmárdusvugiid mat leat dagolaš siiddastallama duohken. Earret eará lea dás vejolaš oidnosii dahkat siiddastallama ja eatnamiid gaskavuođa meriid ja heivehusaid, ja nu maiddái siiddaid gaskavuođa gažaldagaid ja čilgejumi dárbbuid das go galgat bargagoahtit fastain árvvosmuhttit siidavuogádaga. Siiddaid ravdameriid čilgejupmi lea leamaš boazoeaiggádiid ja almmolaš hálddahusa deaivvadeami sáhkafáddán, deaivvadeapmi mas dán rádjái eai leat adnon siiddaid árbevirolaš máhtut ja jurddavuogit sáhkavuođđun. Čállagiin maid dás bijan ovdan, guorahalan ovdamearkkaid das maid sápmelaččat leat árbevirolaččat diđoštan ja vugiid beassat siiddaid lagabuidda alddeset doahpagiid ja doaibmavugiid bokte. Dáid čállagiid lean jurddahan lohkamuššan sihke siiddaid olbmuide ja earáide. Nugo guođoheaddjit bissot ealloravddain, de dáid tevsttaid guorahallamat nai bissot siidaravddaid diđošteapmin, eaige mana guđege siidda sisa. ; The concept of siida is well-known throughout the Sápmi. Far back in time there have been local Sámi communities called siidas. Siidas having reindeer herding as their unifying element are today the only ones representing a continuous practice of traditional siida livelihood and way of life. They represent an ongoing siida tradition up to now, especially the siidas in Guovdageaidnu and Kárášjohka in Norway, i.e. in the region where the present research has been carried out. This tradition, however, still lives under pressure from the representation of the eastern siidas in literature on the one side and the administrative way of practicing the Reindeer Husbandry Act on the other side. The image of a stable organization in the eastern siidas and the end of the hunting siidas has veiled the connecting lines between the past and present siidas and also led to an understanding of the siida system as non-existent. On the other hand, legislation on reindeer husbandry has led to construction and development of an alternate organization, the Reindeer Herding District system. The new Reindeer Husbandry Act now has acknowledged the siida as a basic unit, but issues and governing practices originating from the reindeer herding district system have still been allowed to shape the approach to the siida system. The process towards rehabilitation of siidas and the siida system contains no ways round the method of picking up the connecting lines between past and present siidas and taking them as our starting points. This implies taking the siida system's own concepts, premises of thought and priorities as our starting point. Today it means primarily to extract and present the siidas' shared concepts and traditional herding knowledge, but also to look towards the traditional world view behind the siida practices. This provides, among other things, a basis to elucidate settings and adaptation in the relationship between siida and its natural surroundings, and also issues and ways of settling different matters in the process of rehabilitation of the siida system. Determination of outer limits for reindeer herding districts and siidas has been a thematic meeting point between reindeer herders and government. So far these meetings have not taken the siidas traditional knowledge and ways of thinking as their primary starting point and focus of attention. The present research examines examples of traditional Sámi beliefs and ways to approach siidas based on their own concepts and practices. These texts are meant to be read by both siida members and others. As the reindeer herder primarily relates to the edges of the herd, likewise these texts relate to important aspects of all siidas and not to the inner life of any specific siida.