Suchergebnisse

Abstract in English"That kind of mother": Stigmatisation by the Russian child protection servicesHow does stigma influence the extent to which the child protection services in Russia undertake preventative work with vulnerable families in order to avoid taking the child out the family? Based on an analysis of previous research and my own fieldwork from St. Petersburg and Moscow, I note the gap between expectations towards vulnerable families, and their actual living conditions and potential for meeting these expectations. This gap results in a stigmatising categorisation of families who find themselves marginalised as neblagopolutsjnye – socially disadvantaged. Although Russia's officially 'family-oriented' child protection system is expected to base its work on objective methods, stigmatisation influences the decisions of social workers, making the system risk-oriented in practice. This is due to little or inadequate specialised education among social workers, resulting in the strong presence of the human factor: subjective, non-professional evaluations are made. With scant intersectional cooperation among state actors, there is little space to counteract or modify subjective evaluations. Thus, stigmatisation serves to limit the extent to which vulnerable families in Russia receive help, thus creating and upholding 'social orphanhood'.

Abstract: Between generations: Attitudes towards family responsibilities in the East and the West of Europe The article addresses the strength and character of family responsibility norms in Eastern and Western Europe. The strength is measured by the level of support for filial and parental responsibilities (i.e., adult children's obligations towards older parents and vice-versa) and the character is indicated by the priority given to the older or the younger generation. For the analyses, we employ data from thirteen Eastern and Western European countries participating in the Generations and Gender Survey. In general, family norms are stronger in the East than in the West, but it is difficult to establish where to draw a dividing line. The contrast between the two extremes, Norway and Sweden in the north-west and Georgia in the south-east, is striking. The remaining countries line up quite close along the geographical diagonal (from Scandinavia to Georgia). The character of the norms is less clearly distributed – whereas almost all countries in Eastern Europe give priority to the older generation, the picture in the West is more mixed. The results partly confirm earlier conclusions about east-west differences in family responsibility norms, but adding more countries to the analyses has revealed a more complex and ambiguous picture than presented in previous studies.

Dahlia Lenairte's Family and the State in Soviet Lithuania: Gender, Law and Society (2021) offers an account of the changing role and position of women in the family and in society under the Communist reign in Lithuania. Beginning with the first Soviet occupation before the Second World War, Lenairte details the massive changes from Catholicism to Communism with respect to gender policy, family, divorce, childcare, maternity leave, and finally housing, up until the 1980s. Importantly, she shows that, contrary to common belief about Communist policy, gender equality was in fact never achieved in Soviet Lithuania.
Dahlia Lenairtes bog Familie og stat i Sovjet Litauen: Køn, lov og samfund (2021) er en gennemgang af kvinders ændrede roller og position i samfundet og familien under det kommunistisk styre i Litauen. Med et afsæt fra den første sovjetiske besættelse før 2. Verdenskrig viser Lenairte de enorme ændringer der skete fra katolicisme til kommunisme med hensyn til ligestilling, familie, skilsmisse, børnepasning og barselsorlov, og endelig boligsituationen op til begyndelsen af 1980'erne. I modsætning til den almindelige forståelse af kommunistisk ligestillingspolitik bliver det tydeligt, at kvinder aldrig opnåede at blive ligestillet med mænd.

Med sine pyramider, faraoer, mumier og hieroglyfer er det få kulturer som stimulerer nysgjerrigheten og fantasien mer enn Det gamle Egypt. Men hvordan så hverdagslivet ut for oldtidens kvinner og menn langs Nilen, selve livsåren i det samfunnet vi fortsetter å la oss fascinere av? Hvordan levde de, og hva tenkte de om livet og døden? Og hvordan har det gått til at vi vet så mye om den imponerende sivilisasjonen de klarte å skape? Nå samles for første gang kunnskapen om denne kulturen på norsk, i en bredt anlagt bok. Mot et geografisk bakteppe trekker egyptolog Anders Bettum opp de store linjene i den gammelegyptiske historien og gir smakebiter av egyptisk språk, religion, politikk og litteratur. Et av bokens mange høydepunkter er fortellingen om dechiffreringen av hieroglyfene, andre er møtet med en familie fra arbeiderlandsbyen Deir el-Medina og funnet av Tutankhamons grav. Det gamle Egypt har stor plass i vår moderne bevissthet og historieforståelse. Det samme gjaldt også i antikken, som i likhet med ettertiden har tillagt de gamle egypterne en særlig visdom. Egypt har utøvd en magisk tiltrekningskraft på både vitenskapsmenn, antikvitetssamlere og gravrøvere, grupper det ikke alltid har vært like lett å skille mellom. Også slikt får vi vite mer om i denne boken, der forfatteren til slutt trekker tråder frem til dagens politiske situasjon hvor den nasjonalistiske faraonismen kniver med panarabisme og islamisme om forrang i egypternes identitetsfølelse