Suchergebnisse
Filter
Format
Medientyp
Sprache
Weitere Sprachen
Jahre
2928 Ergebnisse
Sortierung:
Familie og kjønnsroller: arbeid, forsørgelse, likestilling
In: Cappelens almabøker
Pappa i fengsel – hvordan ivaretas familien?
In: Tidsskriftet Norges barnevern, Band 90, Heft 4, S. 185-194
ISSN: 1891-1838
Pobresa infantil i famílies a Europa ; Child poverty and families in Europe ; Pobreza infantil y familias en Europa
En els darrers decennis s'ha incrementat la pobresa infantil a la gran majoria de societats avançades, i aquest fet causa profunda preocupació entre els defensors i activistes dels drets de la infància, alhora que una creixent inquietud entre els analistes polítics i socials. Les informacions sobre la pobresa infantil a Europa comentades al llarg d'aquest article es refereixen a dades de pobresa monetària o relativa. En parlar de pobresa relativa no ens referim a persones que siguin necessàriament pobres, sinó que la seva situació monetària es troba per sota d'uns determinats nivells en relació amb la mitjana del seu país o col·lectiu social. ; Child poverty has increased in most advanced countries over the last few decades, a fact that is deeply worrying to defenders and activists on the rights of the child, while at the same time there is growing concern among political and social analysts. Information on child poverty in Europe given throughout this article refers to data on financial or relative poverty. By relative poverty is not meant people who are necessarily poor, but to those whose financial situation is below certain levels in relation to the average for their country or social group. ; En los últimos decenios se ha incrementado la pobreza infantil en la gran mayoría de sociedades avanzadas, y este hecho está causando una profunda preocupación entre los defensores y activistas de los derechos de la infancia, a la vez que una creciente inquietud entre los analistas políticos y sociales. Las informaciones sobre la pobreza infantil en Europa comentadas a lo largo de este artículo se refieren a datos de pobreza monetaria o relativa. Al hablar de pobreza relativa no nos referimos a personas que sean necesariamente pobres, sino que su situación monetaria se encuentra por debajo de unos determinados niveles en relación con la media de su país o colectivo social.
BASE
En familie modeller for europeisk sammenliknende historie
In: Nytt norsk tidsskrift, Band 38, Heft 3, S. 237-251
ISSN: 1504-3053
Helene Aarseth: Moderne familieliv. Den likestilte familiens motivasjonsformer
In: Sosiologisk tidsskrift: journal of sociology, Band 21, Heft 1, S. 121-123
ISSN: 1504-2928
Hjertets vaner – Forskningen om velferd og familie
In: Nytt norsk tidsskrift, Band 21, Heft 3-4, S. 361-369
ISSN: 1504-3053
El sentido de la familia: una construcción con las tramas de vida de tres generaciones
In: Forum qualitative Sozialforschung: FQS = Forum: qualitative social research, Band 9, Heft 2
ISSN: 1438-5627
Gegenstand meines Beitrages ist die Frage, wie Familien Sinn und Bedeutung des Begriffes "Familie" konstruieren. Die hier vorgestellte Theorie geht auf die Analyse von vier früheren qualitativen Untersuchungen zurück, in denen individuelle Interviews mit Mitgliedern von insgesamt 14 Familien unterschiedlicher sozioökonomischer Herkunft in Caracas, Venezuela, durchgeführt wurden. In jedem einzelnen Fall wurden Mitglieder aus drei unterschiedlichen Generationen interviewt, in deren Erzählungen auch Bezüge zu weiteren Familienmitgliedern deutlich wurden. Die Ergebnisse unterstreichen die Bedeutsamkeit von Familie in den Narrationen der Befragten, wobei jeweils nachvollziehbar wurde, in welcher Weise der jeweilige Familienbegriff mit Herkunft und Struktur dieser sozialen Institution verbunden ist: Für diejenigen Interviewpartner(innen), die am ehesten der Mittelschicht angehören, spielt die Familie und deren Struktur eine essenzielle Rolle sowohl für die Erziehung der Kinder als auch allgemeiner für soziale Stabilität. Im Fall von Unterschichtsangehörigen spielten intergenerationelle Tradition und Erfahrung eine deutlich hervorgehobene Rolle für deren Familienkonstruktion. Zugleich unterstrichen Mitglieder der zweiten und dritten Generation insbesondere die Lebensstil-bezogenen Unterschiede zur ersten Generation.
Er koordinatorordningen for familier med funksjonshemmede barn bærekraftig?
In: Tidsskrift for omsorgsforskning, Band 9, Heft 2, S. 79-91
ISSN: 2387-5984
Husarbeid i limbo? Emosjonelle investeringer i den husmorløse familien
In: Tidsskrift for kjønnsforskning, Band 34, Heft 4, S. 349-365
ISSN: 1891-1781
En utopi om familiens avskaffelse og nye reproduktivefellesskap
In: Nytt norsk tidsskrift, Band 37, Heft 1, S. 71-82
ISSN: 1504-3053