Suchergebnisse

Recent trends towards openness and technical connectivity have offered the ability to drive massive social and economic change; however they demand a redefinition of relationships. We have observed a move from a polarized world where companies operate in economic markets while governments drive social progress, to an interconnected, networked world of shared resources and co-creation. One of the trends driving this change is open government data. This paper presents a framework of four value generating mechanisms from use of OGD. The framework makes it easier to compare and communicate different pathways to value generation, while highlighting the current tensions between the private/public and economic/social domains. Our proposition is that these tensions bring about possibilites for synergies and value enhancement.

Recent trends towards openness and technical connectivity have offered the ability to drive massive social and economic change; however they demand a redefinition of relationships. We have observed a move from a polarized world where companies operate in economic markets while governments drive social progress, to an interconnected, networked world of shared resources and co-creation. One of the trends driving this change is open government data. This paper presents a framework of four value generating mechanisms from use of OGD. The framework makes it easier to compare and communicate different pathways to value generation, while highlighting the current tensions between the private/public and economic/social domains. Our proposition is that these tensions bring about possibilites for synergies and value enhancement.

In this chapter we outline the Danish and Scandinavian experiences with coalition governments and coalition governance. We do so by first briefly describing the historical path that has led to the political system we see working today in these countries. Then we tell about the political culture and institutional factors that lead to coalition governments. In the third section, we look at the nature of political agreements. We discuss the preconditions for coalition governments or coalition governance and its pros and cons. We focus on the trade-offs between including different interests into legislative coalitions and the possible lack of clarity of responsibility or of party identity that this inclusion entails. ; In this chapter we outline the Danish and Scandinavian experiences with coalition governments and coalition governance. We do so by first briefly describing the historical path that has led to the political system we see working today in these countries. Then we tell about the political culture and institutional factors that lead to coalition governments. In the third section, we look at the nature of political agreements. We discuss the preconditions for coalition governments or coalition governance and its pros and cons. We focus on the trade-offs between including different interests into legislative coalitions and the possible lack of clarity of responsibility or of party identity that this inclusion entails.

Denne artikkelen undersøker hvorvidt respondenter i norske fylkesadministrasjoner oppfatter at sentrale beslutninger influeres av eksterne aktører – gjennom vertikale relasjoner til sentraladministrative instanser og EU/EØS-institusjoner, samt horisontale relasjoner til andre fylkesadministrasjoner – og hvordan variasjonen i slike relasjoner kan forklares. Artikkelen bygger på data fra en ny spørreundersøkelse i norske fylkesadministrasjoner (N = 893), og viser hvordan fylkesadministrasjonene under visse betingelser kan opptre med to eller flere «hatter», det vil si at beslutningene som treffes influeres av flere eksterne aktører samtidig. Hovedtyngden av respondentene oppgir nasjonale sentraladministrative instanser som den viktigste relasjonen, samtidig som en betydelig andel også oppgir at EU/EØS-institusjoner har betydning når sentrale beslutninger treffes. Mønstrene som avdekkes forklares ved fylkesadministrasjonenes organisatoriske spesialisering og administrative kapasitet. ; This article examines whether respondents in Norwegian county administrations perceive that key decisions are influenced by external actors - through vertical administrative relations to central administrative bodies and EU/EEA institutions, as well as horizontal administrative relations to other county administrations - and how the variation in such relations can be explained. The article is based on data from a new survey in Norwegian county administrations (N = 893), and shows how the county administrations under certain conditions can act with two or more "hats", ie that the decisions made are influenced by several external actors simultaneously. The majority of the respondents consider national central administrative bodies as the most important external actors, while a significant proportion also state that EU/EEA institutions are important when central decisions are made. The patterns that are revealed are explained by the county administrations' organizational specialization and administrative capacity. ; Denne artikkelen undersøker hvorvidt respondenter i norske fylkesadministrasjoner oppfatter at sentrale beslutninger influeres av eksterne aktører – gjennom vertikale relasjoner til sentraladministrative instanser og EU/EØS-institusjoner, samt horisontale relasjoner til andre fylkesadministrasjoner – og hvordan variasjonen i slike relasjoner kan forklares. Artikkelen bygger på data fra en ny spørreundersøkelse i norske fylkesadministrasjoner (N = 893), og viser hvordan fylkesadministrasjonene under visse betingelser kan opptre med to eller flere «hatter», det vil si at beslutningene som treffes influeres av flere eksterne aktører samtidig. Hovedtyngden av respondentene oppgir nasjonale sentraladministrative instanser som den viktigste relasjonen, samtidig som en betydelig andel også oppgir at EU/EØS-institusjoner har betydning når sentrale beslutninger treffes. Mønstrene som avdekkes forklares ved fylkesadministrasjonenes organisatoriske spesialisering og administrative kapasitet. ; Denne artikkelen undersøker hvorvidt respondenter i norske fylkesadministrasjoner oppfatter at sentrale beslutninger influeres av eksterne aktører – gjennom vertikale relasjoner til sentraladministrative instanser og EU/EØS-institusjoner, samt horisontale relasjoner til andre fylkesadministrasjoner – og hvordan variasjonen i slike relasjoner kan forklares. Artikkelen bygger på data fra en ny spørreundersøkelse i norske fylkesadministrasjoner (N = 893), og viser hvordan fylkesadministrasjonene under visse betingelser kan opptre med to eller flere «hatter», det vil si at beslutningene som treffes influeres av flere eksterne aktører samtidig. Hovedtyngden av respondentene oppgir nasjonale sentraladministrative instanser som den viktigste relasjonen, samtidig som en betydelig andel også oppgir at EU/EØS-institusjoner har betydning når sentrale beslutninger treffes. Mønstrene som avdekkes forklares ved fylkesadministrasjonenes organisatoriske spesialisering og administrative kapasitet.