Suchergebnisse

Artiklen diskuterer de multikulturelle udfordringer til statsfeminismen i Danmark og Norge med fokus både både ligheder og forskelle i de to landes politikker over for diversitet. Trods vigtige forskelle peger vi på lignende problemer og dilemmaer i den politiske respons til multikulturalisme og diversitet blandt kvinder knyttet til en statsfeministisk dagsorden som i begge lande har været temmelig ensidige i deres forståelse af hvad kvindevenlige politikker kunne være. Artiklens fokus er på samspillet mellem politiske institutioner og indvandrerorganisationer i det civile samfund. Vi ser først på de institutionelle spor og statsfeministiske traditioner. Derefter udforsker vi de herskende forståelser af tørklæder og tvangsægteskaber som politiske spørgsmål om kønslighed, kultur og religiøse tilhørsforhold. Konklusionen diskuterer mulige løsninger på de tilsyneladende dilemmaer mellem multikulturalisme og indvandrergruppers rettigheder på den ene side og statsfeminisme og kvinders rettigheder på den anden side. Vi fremhæver statsfeminismens participatoriske dimension og indvandrerkvinders ret til deltagelse og indlfydelse på de politiske beslutninger. ; The paper discusses multicultural challenges to state feminism in Denmark and Norway focusing on both similarities and differences in the two countries' policy responses to diversity. In spite of important differences, we point towwards similar problems and dilemmaes in the public responses to multiculturalism and diversity among women connected to a state feminist agenda that in both countries has been rather one-sided in its conception of what women-friendly policies may imply. The focus of the paper is on the interactions between political institutions and the organisations of minorities in civil society. The paper first looks at institutional tracks and state feminist traditions. Secondly, it explores the framings of hijab and forced marriages as political issues about gender equality, cultural and religious belongings. The conclusion discusses possible solutions the the apparent dilemma between multiculturalism and the rights of immigrant groups on the one hand and state feminism and the rights of woman on the other hand. Here we emphasise the participatory dimension of state feminism and the migrant women's right to participation and voice in political ecision making.

Denne rapporten bruker EU-kommisjonens Digital Competence Framework for Consumers for å undersøke hvordan digital forbrukerkompetanse ved netthandel fordeler seg i befolkningen. Rapporten presenterer funn fra en landsdekkende spørreundersøkelse (N=1101) gjennomført i 2020. Utvalget er nasjonalt representativt for befolkingen mellom 16 og 89 år. Funnene viser at forbrukere vurderer seg som mest kompetente før kjøp, og opplever mest utfordringer etter kjøp. Videre tyder funnene på at de mest sårbare gruppene på enkelte kompetanseområder er eldre og yngre, kvinner, de med kort utdanning og de med lav inntekt. Dette samsvarer med tidligere studier på digital forbrukerkompetanse i Norge og Europa. Det er likevel viktig å bemerke seg at alle disse gruppene også utviser styrker på enkelte kompetanseområder. Vi anbefaler at EU-kommisjonens rammeverk brukes til å identifisere problematiske områder ved den digitale markedsplassen og hvor tiltak bør rettes for å styrke forbrukernes rolle. Studien identifiserer at størst sårbarhet er knyttet til å kjenne til og bruke egne rettigheter på nett, verne om sin egen sikkerhet og personvern, samt å kjenne til lover og regler som gjelder ved en global netthandel. ; This report employs the European Commission's Digital Competence Framework for Consumers to investigate digital consumer competence within the Norwegian population. The report presents findings from a nation-wide survey (N=1101) conducted in 2020 among consumers aged 16-89 years. Findings show that consumers report to be most competent before purchase, and meet most challenges after purchase. Findings suggest that the most vulnerable groups in certain competence areas are older, and younger consumers, women, consumers with low levels of education and consumers with low income – in line with previous studies of digital consumer competence in Norway and Europe. However, it is important to note that all these groups also demonstrate strengths in several competence areas. We suggest that the EU-commission's framework is used to identify problematic areas of the digital marketplace and where policies and measures ought to be directed in order to strengthen consumers in an increasingly overwhelming marketplace. According to our results, most vulnerability is found in competence relating to knowing and exercising consumer rights online, guarding safety and personal data, and knowing laws and regulations that applies to global online shopping. ; Oppdragsgiver: Barne- og Familiedepartementet ; publishedVersion