Suchergebnisse

Dansk Folkeparti har i større udstrækning end andre partier anvendt pressemeddelelser som led i deres kommunikation. Samtidig har deres pressemeddelelser været af en anden karakter end de øvrige partiers. Med udgangspunkt i George Lakoffs teori om moralpolitik og med anvendelse af en Toulmin-inspireret argumentationsanalyse analyseres partiets pressemeddelelser fra en tilfældigt valgt måned i 2010. Analysen viser, at pressemeddelelserne udtrykker meget tydelige positioner med baggrund i moralske standpunkter. Politiske modsætninger behandles som moralske, men der er ikke tale om, at man på populistisk vis vender kappen efter vinden. Tværtimod er der tale om et særdeles homogent syn på politik som moral. På den baggrund diskuteres Lees-Marshments skelnen mellem markeds-, salgs- og produktorienterede partier, og konklusionen er, at man kan se Dansk Folkeparti som et salgsorienteret parti, som anvender pressemeddelelserne som et (billigt) middel for at nå ud til vælgerne. ; Dansk Folkeparti (the Danish People's Party) uses press releases to a much larger extent than any other Danish party. But they also use them in a different way. Through an analysis of press releases from a randomly chosen month in 2010, this article discusses the party's use of press releases not only as a source of information about the party's political initiatives but as a way of doing what George Lakoff has called Moral Politics. The use of press releases is then discussed in relation to the distinction presented by Lees-Marshement between product oriented, sales oriented and market oriented parties. The conclusion is that Dansk Folkeparti use the press releases as a part of their political marketing, but that the party due to its moral politics has to be classified as a sales oriented party.

Det som ofte har manglet i forskningslitteraturen om miljø- og klimautfordringer i Arktis, er undersøkelser av hva som betinger innflytelsen av vitenskapelig kunnskap i reguleringer av relevans for Arktis. I denne artikkelen er målet å analysere forholdet mellom arktisk kunnskapsproduksjon (inkludert policy anbefalinger) og norsk forvaltning (herunder Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). I artikkelen ser vi nærmere på tre av arbeidsgruppene i Arktisk råd. 1) Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), 2) Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og 3) Protection of the Arctic Marine Environment (PAME). Fokus er på kunnskapsstatus, grad av økonomisk og politisk kontrovers innenfor de gitte feltene, betydningen av offentlig og politisk oppmerksomhet og forvaltningsdesign.
Abstract in English:The Arctic Council Between Science, Managment and PolicyWhat has often been lacking in the scholarly literature on environmental and climatic changes in the Arctic are analyses addressing what determines the influence of scientific knowledge on regulations of relevance to the Arctic. The purpose of this article is to analyse the relationship between the production and systematisation of knowledge (including policy recommendations arising from this work) on Arctic issues and the Norwegian management system (overseen by, among other bodies, the Norwegian Environment Agency and Ministry of Climate and Environment). The article focuses on three of the Arctic Council's working groups. 1) Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP); 2) Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF); and 3) Protection of Arctic Marine Environment (PAME). The focus is on state of knowledge, degree of political and economic controversy in the issue area, the importance of the matter in public opinion and among policy makers, and management design.