Suchergebnisse

Introduktion : Stormagtskonkurrencen i Arktis og Nordatlanten og dens implikationer -- Rusland i Arktis : Fra Arktis som ressourcebase til aikring af suverænitet -- Kina i Arktis : Stormagtsambitioner og indenrigspolitiske prioriteter -- USA i Arktis : Kampen om isbryderne og USA's arktiske sotrmagtsidentitet -- Vil stormagtskonkurrencen ændre Arktisk Råds betydning for USA? -- Danmark har gode muligheder for at mindske sotrmagtkonkurrencen i Arktis -- Grønlands betydning for Danmark og kernen i det dansk-grønlandske forhold -- Grønland som udenrigs- og sikkerhedspolitisk aktør -- Grænser for færøsk paradiplomati? -- Dansk militær opbygning i Grønland og fastholdelse af arktisk lavspænding -- Kampen om flåden : kystvagt eller krig i farvandene omkring Grønland -- Flyvevåbnets opgaver og operative udfordringer ved indsættelse af luftmagt i Arktis -- Færøerne er en selvstændig overvejelse i forsvars- og sikkerhedspolitikken -- Konklusion : Nye perspektiver på stormagtskonkurrencen og dens implikationer.

The region of Southeast Asia is faced with a complex set of challenges stemming from political, economic and religious developments at the national, regional and global level. This paper sets out to examine trade-, foreign- and security policy implications of the issues confronting the region. In ASEAN, the Southeast Asian countries are continuing their ambitious attempts at further integration. Plans outlining deeper security and economic communities have been adopted. However, huge differences in political systems, economic development and ethnic/religious structures are hampering prospects of closer cooperation. The highly controversial conflict case of Burma/Myanmar is testing the much adhered-to principle of non-interference and at the same time complicating relations with external powers. Among these, the United States and China are dramatically strengthening their interests in the region. American influence is not least manifesting itself in light of the war against terrorism, which the region is adapting to in different ways and at different speeds. By contrast, the European Union does not seem to answer Southeast Asian calls for further engagement. A flurry of bilateral and regional trade agreements is another prominent feature of the economic landscape of the region. This is to a certain degree a reflex ion of impatience with trade liberalization in the WTO and within ASEAN itself. Structures of economic cooperation are under rapid alteration in Southeast Asia. The paper analyses the above-mentioned developments with a view to assessing the prospects of future stability, economic development and integration in and among ASEAN countries. It is concluded that although the scope for increased economic benefit and political harmonization through ASEAN integration alone is limited, the organization could still prove useful as a common regional point of reference in tackling more important policy determinants at national and global level.

Forside; Titelside; Kolofon; Indhold; Forord; Indledning; Kapitel 1 Fort Grønland; Kapitel 2 Begrebet atomer i Grønland; Kapitel 3 Byen under isen; Camp Century i billeder; Kapitel 4 Nyheder fra Grønland; Kapitel 5 Søren Spejder i Camp Century; Kapitel 6 Amerikansk militærforskning på indlandsisen; Kapitel 7 Kold krig og klimaforskning; Kapitel 8 Et foreløbigt farvel til Camp Century; Kapitel 9 Arven efter Camp Century; Noter; Benyttede arkiver; Anvendt litteratur; Billedkilder; Indeks.

Nordområdene har vært på den norske utenrikspolitiske agendaen i 15 år. Mye har endret seg i denne perioden. Det som preger debatten i 2020, er forestillinger om stormaktpolitikk og rivalisering i nord. Samtidig hevdes det fra de arktiske hovedstedene at regionen er preget av samarbeid, og at de arktiske statene har fellesinteresser som gjør konflikt lite sannsynlig. Hvordan kan to så ulike oppfatninger om Arktis opptre samtidig? I dette bidraget foretar vi en lagdeling mellom tre ulike nivåer av sikkerhetspolitikk i og om nordområdene og Arktis. Dette tydeliggjør hvordan regionen kan være preget av både samarbeid og rivalisering på samme tid. Samarbeid og rivalsering vektes ulikt avhengig av tid og sted, men de er ikke gjensidig utelukkende.
Abstract in English:Great Power Politics and Increased Tension? The Art of Differentiating Analyses in the ArcticThe High North has been on the Norwegian foreign policy agenda for 15 years. Much has changed over this period. What characterizes the debate in 2020 are notions of great power politics and rivalry in the north. At the same time, Arctic states claim that the region is defined by cooperation and that the Arctic states have common interests that make conflict unlikely. How can two such different perceptions of the Arctic exist simultaneously? In this contribution, we separate between three different levels of security policy in and around the High North and the Arctic. This helps clarify how the region can be characterized by both cooperation and rivalry at the same time. Cooperation and rivalry differ depending on time and place, but they are not mutually exclusive.

Siden Gulfkrigen i 1991 har skandinaviske land deltatt i nesten 30 år med sammenhengende krig, på blant annet Balkan, i Afghanistan, i Irak, Libya, Mali og Syria. Hvordan kan vi forstå denne formen for militæraktivisme? Tradisjonelle teorier fra realismen, institusjonalismen og konstruktivismen gir ingen gode svar. Innenfor organisasjonsteorien derimot, finnes det forklaringer knyttet til begrepet «strategisk kultur». Ved å utforske den strategiske kulturen i USAs militære styrker under krigene i Afghanistan, Irak og Libya trer det frem et tydelig mønster: det bombes for mye på militær side, og det snakkes for lite på diplomatisk side. I USAs doktriner levnes det lite til overs for dialog, forhandling og kompromiss. Dermed blir den strategiske kulturen innad i de militære styrkene et outrert uttrykk for en krigføringsform der operasjonene ses på som et null-sum spill. Resultatet blir oftest systemkollaps i statene som angripes. Denne kulturen har store konsekvenser for små skandinaviske allianseavhengige land: knappe forsvarsressurser trekkes inn i hengemyrerer det er vanskelig å komme ut av, ikke minst fordi koalisjonslederen selv, USA, forårsaker dem.
Abstract in English:How Should Scandinavian Military Activism Be Understand?Since the 1991 Gulf War, Scandinavian states have continuously been engaged in various international operations, i.e. on the Balkans, in Afghanistan, in Iraq, Libya, Mali and Syria. How can we comprehend this peculiar form of Scandinavian military activism? Traditional theories derived from realism, institutionalism and constructivism provides few convincing explanations. Within organisational theory however, plausible explanations may be found though the concept of 'strategic culture'. By exploring the military culture prevailing inside US forces operating in Afghanistan, Iraq and Libya, a consistent pattern arises: too much bombing from the military side, coupled with insufficient diplomatic talks. Little effort is paid to dialogue, negotiations and compromises. US warfighting thereby becomes a one-dimensional expression of a zero-sum game where the winner takes it all. The result is a collapse inside the states that are attacked. This culture has grave consequences for small Scandinavian allies: scarce military resources are trapped into a quagmire made by the coalition leader itself, the United States.

Öresundsbron fyller 20 år! Vad har hänt under dessa år? Och vart är vi på väg? Danska och svenska forskare, analytiker och journalister ger i denna antologi en aktuell bild av brons betydelse och utvecklingen i regionen. Gräns- och id-kontroller, pendling och ett förändrat politiskt samarbete har präglat bilden under de senaste åren, men vad betyder detta i ett större sammanhang och hur kan det tolkas? Coronapandemin som fått stor påverkan på Öresundsregionen utbröt under slutarbetet med denna bok våren 2020 och kommenteras kort. Dessutom möter vi den danska tonåringen som går på skategymnasium i Malmö, forskaren som gått från att demonstrera mot bron till att hylla regionen, författaren som utforskat sin transidentitet i Köpenhamn och en rad andra personer som lever och verkar omkring Öresund. I sex essäer utvecklar forskarna sin syn på hur Öresundsbron utgör en gräns mellan två länder och inte bara en fast förbindelse samt hur den nya benämningen Greater Copenhagen anknyter till bron och berättelsen om Öresundsregionen. De undersöker hur bron skapar nya mönster för tillgänglighet, urbanisering och geografisk olikhet och hur en till synes vanlig tv-serie lyckades förnya och fördjupa brons symbolkraft. Vidare får vi ta del av hur bron är en projektionsyta för olika slags engagemang och identiteter som kan vara både lokala och kosmopolitiska. I den avslutande essän ställs den kritiska frågan huruvida Öresundsbron som vi känner den i dag är ett tecken på en ny tid och modernitet med förankring i den djupa nationalstaten. En inledning och en epilog ramar in de sex forskaressäerna, samt ett rikt urval av röster och reflektioner om bron och regionen. Längre intervjuer med människor som rör sig i den dansk-svenska gränsregionen varvas med kommentarer från makthavare och allmänhet. Tillsammans bidrar de olika inslagen till en komplex bild av Öresundsbrons betydelse