Om lokaliseringsproblemer: modeller og løsningsmetoder
In: [Licentiatafhandlinger ved IMSOR] nr. 17
6 Ergebnisse
Sortierung:
In: [Licentiatafhandlinger ved IMSOR] nr. 17
In: Internasjonal politikk, Band 78, Heft 1, S. 32-42
ISSN: 1891-1757
De fem nordiske landene har alle gjort suksess som små og økonomisk åpne stater på verdensmarkedet. Denne åpenheten har tillatt kapital, varer og ideer å flyte relativt uhindret fra verdens økonomiske kraftsentre til Europas nordligste utkant. Kinas fremvekst som et økonomisk kraftsenter har imidlertid medført et nytt dilemma: Hvordan forholder man seg til en autoritær, men investeringsvillig, økonomisk stormakt man ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med? I denne fokusspalten presenterer forskere fra hvert av de nordiske landene hvordan debatten rundt dette dilemmaet har kommet til uttrykk i de ulike nordiske offentligheter. I sum fremviser de fem kapitlene noen brede nordiske fellestrekk. I alle land har sikkerhetsproblematikken ved kinesiske investeringer blitt mer fremtredende, men det har kommet til uttrykk på noe ulikt vis i henholdsvis dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk debatt. Kapitlene viser samlet sett at det har skjedd en betydelig endring i de ulike nasjonale debattene. Denne endringen har skjedd både svært nylig, svært raskt og i stor grad samtidig på tvers av den nordiske offentligheten, i takt med at de nordiske landene har måttet tilpasse seg en internasjonal situasjon hvor økonomi og sikkerhetspolitikk i økende grad har blitt sammenflettet.
Abstract in English:Chinese Investments in the NordicsThe five Nordic countries have all enjoyed considerable success as small, economically open countries on the world market. This openness has allowed capital, goods and ideas to flow relatively unimpeded from the economic power centres of the world to the northernmost fringe of Europe. China's rise as an economic hub has, however, resulted in a novel dilemma; how to relate to an authoritarian economic great power that is outside of one's security alliances, but is very willing to invest. In this focus section, researchers from each of the Nordic countries present how the debate over this dilemma has proceeded in the respective Nordic publics. In sum, the five chapters demonstrate certain broad common traits amongst the Nordics. In all of the countries the potential security issues concerning Chinese investments have lately become a substantially more prominent feature of the national debate, although the modality of this shift showcases some slight varieties in the Danish, Finnish, Icelandic, Norwegian, and Swedish debates, respectively. The chapters demonstrate that there has been a substantial shift in the debate in all of the five public spheres. This shift has both happened quite recently, quite fast, and to a large extent quite simultaneously across all of the Nordic countries, as they have had to rapidly adjust to a new international environment where economy and security have become increasingly interlinked.
In: Odense University studies of history and social sciences 62
In: Internasjonal politikk, Band 78, Heft 3, S. 257-283
ISSN: 1891-1757
Når og hvorfor velger stater å bruke militærmakt i grensetvister? Artikkelen argumenterer for at kvantitative studier av grensetvister i internasjonale relasjoner (IR) i for stor grad har fokusert på statiske forklaringsvariabler. For å forstå taktikkskifter må vi isolere hendelsesdynamikker, ikke konstante egenskaper. Paul Huths innflytelsesrike «nettverksmodell» åpner for nettopp dette, men jeg finner at dens logikk er ustø og dens empiriske støtte tvilsom. I stedet foreslår jeg en alternativ mekanisme, inspirert av Barbara Walters borgerkrigteori: En truet stat har et akutt behov for å signalisere kampvilje, og grensetvister er ideelle «scener» for slike signaler. Dermed kan vi forvente aggressive taktikkskifter innad i tvister like etter at eksterne trusler inntreffer – stikk i strid med Huths modell. Jeg tester de to hypotesene på et datamateriale om Kinas konfliktnettverk mellom 1954 og 2005. Mer omfattende tester er nødvendig for å fastslå modellens forklaringskraft, men dette materialet gir ettertrykkelig støtte til mitt argument. Sannsynligheten for at Kina ville militarisere en grensetvist mer enn tredoblet seg i ukene etter at Beijing ble utfordret militært av en eller flere utenforstående stater. Resultatet er uforenlig med litteraturens dominerende tese og styrker dermed oppfatningen av statiske forklaringsvariabler som utilstrekkelige for å kartlegge rykk og napp mellom fred og aggresjon i internasjonale grensetvister.
Abstract in EnglishFrom Peace to Fury: Reframing Tactical Shifts in Territorial DisputesWhen and why do states violently contend their territorial claims? I argue that the quantitative literature in IR stands ill-prepared to solve this puzzle due to an endemic appetite for static variables. Territorial disputes escalate because states' tactics shift; to grasp the dynamic sequences spurring those shifts is therefore critical. Paul K. Huth's network approach provides a powerful starting point, and I interrogate his hypothesis that threatened states acquiesce in disputes. The inference is both theoretically misplaced and empirically dubious, I find. Yet by injecting the Schellingian logic of 'commitment-signalling', drawing on Barbara Walter's theory of civil wars, I recast Huth's model: tactical shifts are aggressive, not conciliatory, when states perceive outside threats. I test this antithesis using a sequence-sensitive logistic regression model, employing China's territorial-dispute history between 1954 and 2005 as a crucial-case experiment. Strong evidence favours this paper's argument. That has implications for further research. My Network-Signalling model has promise and should be tested more extensively.
Økonomien er selve grundlaget for vores samfundsindretning og for politikken. Men den økonomiske videnskab har med sine stadig mere abstrakte og matematiske modeller mistet realitetssansen og mangler forankring i den sociale, menneskelige virkelighed, som den faktisk ser ud. I?Økonomien og virkeligheden? tager professor emeritus Katarina Juselius et sagligt, indefrakommende opgør med det dominerende økonomiske paradigme, med finanskapitalismen og ikke mindst med det politiske system. Et system som for længe kritikløst har underlagt sig videnskabeligt usikre økonomiske teorier med ulighed og ødelæggelse af både den sociale sammenhængskraft og naturgrundlaget til følge. Katarina Juselius (f. 1943) er økonom, økonometriker og professor emeritus ved Økonomisk Institut på Københavns Universitet, hvor hun var professor fra 1985 til 2014. I 1990?erne var Katarina Juselius den ottende mest citerede økonom i verden
In: Internasjonal politikk, Band 77, Heft 3, S. 241-251
ISSN: 1891-1757
NATO har i det seneste årti orienteret sig mod de defensive aktiviteter i cyberspace, men i slutningen af 2017 gjorde alliancen det klart, at fremtidig planlægning af militære operationer også kommer til at indeholde muligheden for offensive cyberspaceoperationer (OCO). Inklusionen af OCO sker ved hjælp af en såkaldt "effektbaseret model". Ifølge denne model efterspørger NATOs øverstkommanderende – igennem det nyoprettede NATO Cyber Operations Centre – en specifik cybereffekt hos medlemsstaterne. Nærværende artikel peger på modellens muligheder og udfordringer. For selvom OCO indeholder et potentiale som redskab for løbende forstyrrelser af modstanderens netværk, så indeholder OCO også en række begrænsninger og faldgruber, når de skal integreres i en forespørgselsdreven og effektbaseret model: Det gælder i særlig grad manglende koordination omkring effekter (risiko for kollisioner) samt vanskeligheder ved inddæmning og vurdering af effekter. Disse begrænsninger svækker signalet om, at alliancen nu mestrer og for alvor vil gøre brug af cyberdomænet. Ønsker NATO at sende et klart signal, bør alliancen drøfte internt, hvordan man forholder sig til de aktiviteter, der ikke blot knytter sig til væbnet konflikt, som cyberspace også – og primært – tilbyder.
Absract in English
For the past decade, NATO has prioritised a strengthened cyber defence. However, at the end of 2017, the alliance made it clear that future operational planning will include the possibility of offensive cyberspace operations (OCO). The integration of OCO will happen through an effect-based model where the NATO commander – through the new NATO Cyber Operations Centre – requests a specific effect from member states. This article assesses the risks and opportunities of this model. It argues that even though OCO holds much potential for constant disruptions of an adversary's networks, OCO comes with several limitations and pitfalls when integrated through a request- and effect-based model. These include the risk of confliction and the difficulty of containing and assessing cyber effects. Such limitations weaken the ability to signal that NATO has the capacity to master this new domain. If NATO wants a to send a clear signal to adversaries, then the alliance needs to start discussing how it can utilise the possibilities below the threshold of armed conflict, which cyberspace primarily offers.