Suchergebnisse

11. september-angrepene og USAs svar utfordret folkerettens regler. Basert på et argument om selvforsvar, lanserte Bush-administrasjonen en global krig mot terrorisme, med fangeleirer, bruk av tortur og utenomrettslige henrettelser. Essayet gir en oversikt over tre folkerettslige hovedproblemstillinger som oppsto i årene etter 2001. Folkerettens regimer om samarbeid for å motarbeide terror var for svake, FN-pakten gav lite klare regler om staters selvforsvarsrett mot ikke-statlige aktører på fremmed jord, og angrepene utfordret folkerettens todeling mellom krig og rettshåndhevelse (humanitærrett og menneskerettigheter). Essayet gjør opp status for hvordan folkeretten utviklet seg på disse områdene etter 2001, og tar stilling til om dette gir grunnlag for å betegne 11. september som et vannskille i folkeretten.
Abstract in English:International Law and 9/11 – a Watershed?The 9/11 attacks and the US global response was a challenge to international law. Based on an argument of self-defense, the Bush-administration launched a global war on terror, established prison-camps, opened up for torture and engaged in targeted killings. The essay provides an overview of the main challenges that arose after 9/11 from the perspective of international law. The international regime for prevention of terrorism was weak, it was unclear to what extent the UN Charter provided states with an independent right to self-defense against non-state actors in foreign states, and the attacks challenged the dichotomy between war and crime (humanitarian law and human rights). The essay analyses how these areas of international law have evolved after 2001 and concludes by assessing whether 9/11 can be deemed a watershed in the development of international law.

Nordområdene har vært på den norske utenrikspolitiske agendaen i 15 år. Mye har endret seg i denne perioden. Det som preger debatten i 2020, er forestillinger om stormaktpolitikk og rivalisering i nord. Samtidig hevdes det fra de arktiske hovedstedene at regionen er preget av samarbeid, og at de arktiske statene har fellesinteresser som gjør konflikt lite sannsynlig. Hvordan kan to så ulike oppfatninger om Arktis opptre samtidig? I dette bidraget foretar vi en lagdeling mellom tre ulike nivåer av sikkerhetspolitikk i og om nordområdene og Arktis. Dette tydeliggjør hvordan regionen kan være preget av både samarbeid og rivalisering på samme tid. Samarbeid og rivalsering vektes ulikt avhengig av tid og sted, men de er ikke gjensidig utelukkende.
Abstract in English:Great Power Politics and Increased Tension? The Art of Differentiating Analyses in the ArcticThe High North has been on the Norwegian foreign policy agenda for 15 years. Much has changed over this period. What characterizes the debate in 2020 are notions of great power politics and rivalry in the north. At the same time, Arctic states claim that the region is defined by cooperation and that the Arctic states have common interests that make conflict unlikely. How can two such different perceptions of the Arctic exist simultaneously? In this contribution, we separate between three different levels of security policy in and around the High North and the Arctic. This helps clarify how the region can be characterized by both cooperation and rivalry at the same time. Cooperation and rivalry differ depending on time and place, but they are not mutually exclusive.

Internett er i dag verdens viktigste infrastruktur. Dets formidable suksess er bygget på prinsipper om åpenhet, frihet, robusthet og sikkerhet. Dette er prinsipper som viser seg stadig vanskeligere å forene. Internetts grunnleggende arkitektur er i liten grad konstruert for å ta hensyn til geografiske grenser. Staters behov for suverenitetshevdelse, kontroll og sikkerhet har likevel skapt en utvikling i retning av «cybersuverenitet» som er i ferd med å endre internett slik vi kjenner det, hvor nettverkene og deres underliggende arkitektur i økende grad inngår i staters geopolitiske ambisjoner. Dette er fortellingen om den viktigste globale konflikten du aldri har hørt om.
Abstract in English
The internet is the world's most important infrastructure. Its vast success has been built on principles of openness, freedom, resilience and security. These are principles that are increasingly difficult to combine. States' demand for control and security has developed the concept of "cyber sovereignty" which is about to change the internet as we know it, where the networks and their underlying architecture play an increasing role in the geopolitical ambitions of states.

Forside; Titelside; Kolofon; Indhold; Forord; Indledning; Dannelse; Åbningsteser; Treenighed; Gud; Ordet; Ånden; Eksistens; Tro; Håb; Kærlighed; Politik; Frihed; Sikkerhed og lighed; Solidaritet; Grænser; Europa; Landet; Staten; Omverden; Klima; Jorden; Byen; Strid; Religion; Individ; Migration og erindring; Autoritet; Økonomi; Videnskab; Teknologi; Indflydelse; Magt; Medier; Sundhed; Hverdag; Arbejde; Erhvervsliv; Kunst; Rammer; Skole; Hjem; Rum; 95 nye teser.

I skyggen af atombomberne over Hiroshima og Nagasaki i 1945, trådte Danmark som resten af verden ind over tærsklen til atomƯalderen og kort efter ind i den kolde krig. Denne kombination af atomteknologi og global ideologisk oprustning skulle vise sig at få en lang række konsekvenser i det danske samfund. I midten af 1950erne udviklede først USA siden Sovjetunionen begge brintbomber, også kaldet termonukleare våben. Brintbombens effekt er mange gange større end atomƯbombens, og måltes i megaton mod atombombens kiloton. Den største brintƯbombe, som blev prøvesprængt i oktober 1961, var en sovjetisk bombe på ca. 50 MT, nok til i givet fald at lægge en større by øde.I 1968 stod Regeringsanlæg Vest, i daglig tale REGAN Vest, færdig. Som en moderne Noas Ark blev anlægget designet med henblik på at give dets beboere de bedst mulige betingelser for at overleve den nukleare syndflod, som under den kolde krig og med den våbenteknologiske udvikling, blev et stadig mere realisƯtisk scenarie.Denne bog handler om reaktionerne i Danmark på den termoƯnukleƯare revolution i form af de forestillinger, både myndigheder og borgere gjorde sig om den mulige krig. En planlægning gik i gang for i videst muligt omfang at sikre statens og civilsamƯfundets overlevelse, hvis en krig skulle bryde ud. Perspektivet i denne udgivelse er civilƯsamfundets ? hvad ville der ske med stat, samfund og borgere ? og dermed føjer bogen et nyt og hidtil næsten uudforsket kapitel til den kolde krigs historie

This report is based on the seminar: "Mutual Trust Building and Reconciliation in Afghanistan, Pakistan, and Beyond" organized by the Royal Danish Defence College in Copenhagen, October 2016. The report includes perspectives by the speakers of the seminar and their attribution to understand the external and internal factors affecting the security situation, thereby attempting to explain the current low level of trust between Afghanistan and Pakistan. All these perspectives present an intriguing puzzle that seeks to identify present challenges and opportunities on the table for both states. By identifying areas of common ground or perceived common obstacles, the report addresses initiatives and processes that could be applied in igniting paths of reconciliation between Afghanistan and Pakistan. ; This report is based on the seminar: "Mutual Trust Building and Reconciliation in Afghanistan, Pakistan, and Beyond" organized by the Royal Danish Defence College in Copenhagen, October 2016. The report includes perspectives by the speakers of the seminar and their attribution to understand the external and internal factors affecting the security situation, thereby attempting to explain the current low level of trust between Afghanistan and Pakistan. All these perspectives present an intriguing puzzle that seeks to identify present challenges and opportunities on the table for both states. By identifying areas of common ground or perceived common obstacles, the report addresses initiatives and processes that could be applied in igniting paths of reconciliation between Afghanistan and Pakistan.

Siden midten af 1980'erne har den tyske sociolog Ulrich Beck arbejdet på en stor, samlet teori om den tid, vi lever i. Han kalder sin teori for teorien om det andet moderne. En del af denne teori er teorien om risikosamfundet - den teori, som har gjort Ulrich Beck verdensberømt. Bogen giver en almen tilgængelig introduktion til Becks sociologi. Bogen forklarer, hvad der sker med mennesker, fællesskaber, politik, arbejdsmarked og stater i den aktuelle omstillingsproces fra industri- til risikosamfund. De enkelte kapitler i bogen er udstyret med oversigtsgivende skemaer, lister med forklaringer

Den teknologiske utviklingen og framveksten av digitale nettverk har ført til noen av de mest dramatiske endringene vi har sett på flere generasjoner. Dette gjelder endringer både i sosial samhandling, men også for den mer generelle samfunnsmessig utviklingen. Disse framskrittene har også hatt viktige implikasjoner for sikkerhetspolitikk, internasjonal politikk og forhold mellom stormakter. Dette har igjen ledet til framveksten av cybersikkerhet som et empirisk forskningsfelt for samfunnsvitere. I denne fokusspalten har vi invitert samfunnsvitere til å belyse hvordan cybersikkerhet bidrar til å endre forhold mellom stater, internasjonale organisasjoner, og internasjonal politikk.

EU har gjort en stor feil ved ikke å drive gjennom EU-medlemskap for Bosnia-Hercegovina. De stadige utsettelsene skyldes flere ting, blant annet nasjonale hensyn i EUs medlemsland og en fastlåst politisk situasjon i Bosnia-Hercegovina, som gjør nødvendige reformer vanskelig. Dette har skapt håpløshet i befolkningen og bidrar til fortsatt politisk ustabilitet. Rask integrering i EU og Nato er den eneste sikre veien til fred og utvikling i Bosnia-Hercegovina – og på Vest-Balkan generelt.
Abstract in English: Europe's Betrayal of Bosnia and Herzegovina
The EU has made a major mistake by not driving through EU membership for Bosnia and Herzegovina. The constant delays are due to several things, including national considerations in EU member states and a deadlocked political situation in Bosnia and Herzegovina, making necessary reforms difficult. This has created hopelessness in the population and contributes to continued political instability. Rapid integration in the EU and Nato is the only safe path to peace and development in Bosnia and Herzegovina, and in the Western Balkans in general.The EU has made a major mistake by not driving through EU membership for Bosnia and Herzegovina. The constant delays are due to several things, including national considerations in EU member states and a deadlocked political situation in Bosnia and Herzegovina, making necessary reforms difficult. This has created hopelessness in the population and contributes to continued political instability. Rapid integration in the EU and Nato is the only safe path to peace and development in Bosnia and Herzegovina, and in the Western Balkans in general.

Grønlands udenrigspolitiske repræsentanter benytter den store internationale interesse for Arktis til at positionere Grønland som en mere selvstændig udenrigspolitisk aktør. Det er muligt, da Danmark er afhængig af Grønland for at opretholde sin status som "arktisk stat", og fordi Grønlands udenrigspolitiske kompetence er åben for fortolkning. Denne artikel analyserer, hvordan repræsentanter for skiftende grønlandske regeringer har udvidet det udenrigspolitiske handlerum ved i diskurs og praksis at styrke Grønlands position i en arktisk kontekst. Det er blandt andet opnået ved 1) højlydt at italesætte utilfredshed i Arktisk Råd, 2) stiltiende symbolske handlinger ved Ilulissat-erklæringens tiårs jubilæum, og 3) ved at mime suverænitet ved Arctic Circle konferencen, der pga. sin mere uformelle struktur er særligt nyttig til at styrke bilaterale internationale relationer. ; Greenland's foreign policy representatives use the great international attention to the Arctic to appear and act as a more sovereign foreign policy actor. This is possible due to Denmark's dependence on Greenland to maintain its "Arctic state" status and because Greenland's foreign policy competence is open to interpretation. The article analyzes how representatives of shifting Greenlandic governments have expanded the foreign policy room for manoeuvre in discourse and praxis to strengthen Greenland's position at Arctic-related events. This has been achieved by, among other things, 1) outspoken discontent in the Arctic Council, 2) tacit gestures at the Ilulissat Declaration's 10-year anniversary, and 3) by mimicking full sovereignty at the Arctic Circle conference serving as a particularly useful platform for enhancing bilateral international relations due to its more informal setup.

Perspektiver på 1915-grundloven: En introduktion / Anette Borchorst og Drude Dahlerup -- Social- og familiepolitikkens rolle i den demokratiske inklusion / Niels Finn Christiansen -- Vejen til lige og almindelig valgret / Nina Javette Koefoed -- Kvinder på tværs af klasser / Jytte Nielsen og Anette Eklund Hansen -- Blev valgretten et gennembrud for kvinder i dansk politik? / Drude Dahlerup -- Lighed for loven. Ligestillingspolitisk følgelovgivning 1919-25 / Jytte Larsen -- Mor, far, staten og småbørnene / Anette Borchorst -- Kvindelige økonomer / Niels Kærgård -- Socialdemokraternes progressive dilemma / Mai Hostrup Brunse og Heidi Vad Jønsson -- Et dansk gender gap, køn som ny skillelinje blandt danske vælgere / Jørgen Goul Andersen -- Milepæle og ligestillingsreformer -- Foto- og illustrationsliste -- Register

Norges relasjon til Kina har siden anerkjennelsen av Folkerepublikken i januar 1950 blitt utøvd i et spenn mellom småstatsrealisme og småstatsidealisme. Norges handlingsrom og politikk overfor stormakten Kina utformes i et samspill mellom nasjonale og internasjonale faktorer, men i tråd med teoriretningen ny-klassisk realisme har strukturene i det internasjonale systemet størst forklaringskraft. Som en liten stat må Norge manøvrere i forhold til stormaktenes maktbalanse og rivalisering for å sikre sin egen velferd og sikkerhet. Norge valgte i 1949 å inngå i en allianse med USA gjennom NATO, og dette har siden vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norges handlingsrom vis-a-vis Kina er dermed til enhver tid påvirket av USAs forhold til Kina. Denne artikkelen trekker de lange linjer i norsk Kina-politikk over syv tiår, fra 1950 til 2020. Med en ambisjon om global orden som et ekstra sikkerhetsnett var Norge tidlig ute med å anerkjenne Kina og støttet landets inntreden i FN-systemet, men den kalde krigen begrenset relasjonene. USAs engasjement av Kina på begynnelsen av 1970-tallet var et vendepunkt i norsk Kina-politikk. Den tiltakende rivaliseringen mellom USA og Kina de siste år gjør at norsk Kina-politikk nå igjen står overfor et vendepunkt, i retning av redusert handlingsrom og engasjement.
Abstract in English: Norway's relationship with China over the Past 70 Years: A Small State's Idealism and Realism with Respect to a Great PowerFrom recognizing the People's Republic of China in 1950 until today, both realism and idealism as well as domestic and international level factors have informed Norway's relationship with China. Nonetheless, this article finds that in accordance with neo-classical realism, international system variables have the strongest explanatory value on Norway's China policy. Since joining NATO in 1949, Norway's alliance with the United States has been the pillar in Norway's defence and security policy. Norway's room for maneuver crafting and implementing its China policy is consequently strongly affected by the ups and downs in Sino-U.S. relations. Unlike the United States, Norway recognized the PRC in 1950 and supported China's entry into the UN system, but the Cold War restricted Norway from further developing its relations with China. The Sino-U.S. rapprochement in the early 1970s enabled Norway to engage China, and the end of the Cold War in 1989 enabled Norway to widen its engagement to include issues such as environment and climate change, human rights and welfare policies. Nevertheless, after five decades of engagement, Norway's approach to China is currently once again changing as the result of an intensified Sino-U.S. rivalry and a changing threat perception of China across Europe.