Suchergebnisse

Introduction to a series of articles on the topic of empires. The analytical goal of the series is to contribute historical facts, concepts, and theories to the discussion of imperial tendencies in present time. The political goal of the series is to introduce historical documentation that certain political entities previously labeled "states" might be better understood in the context of the conceptualization of empires. The article argues the return of imperialistic relationships in global politics, in particular the imperial role of present-day USA and Russia. The terms of state and empire are defined as used in the series of articles. Nexon and Wright's binding strategies and pivoting strategies for within-segment relationships are outlined. The article deals with the analytical problem of empires rising within a system that uses states and state logic as the analytical unit of measure. The articles in the series will focus on European and transatlantic empires and will account for the rise and fall of each empire. References. E. Sundby

The article contributes insights into the rise of the Russian empire based on Mongolian and Byzantine imperial traditions in contrasts to empires based on Roman imperial traditions. The history and traditions of the Mongolian and Byzantine empires are briefly discussed, and it is argued that the Russian empire was primarily based on Byzantine traditions where religion was a central principle for territorial expansion and the imposition of laws by a central power was the primary political practice. A history of the rise and fall of the Russian empire is included. It is argued that although the Napoleon wars were a military triumph for Russia, but also marked the beginning of the fall of the Russian tsarist empire due to a lack of central control of military operations and alliances. The author also gives attention to that the Russian empire has only been analyzed according to imperial theories upon being dissolved, but also that the concept is relevant as it has returned in present-day Russian political debate. This article is one in a series of articles on the topic of empires. References. E. Sundby

Which voices, bodies and practices have expressed critical powerlessness in the face of institutional power, and who is expressing this today? What is at play, and what is the root of this powerlessness? These questions are at the core of this book. With Michel Foucault's theory of power and powerlessness as a point of departure, the contributing authors analyze and discuss the many conflicts and tension that arise when service users and patients take (or relinquish) a particular position.

Institutions and professional practitioners have used and still use traditions, theories and methods that often weaken more than strengthen service users', patients' and clients' own volition and subjectivity. The chapters are by researchers in a variety of disciplines including theology, nursing, ethics, child welfare, disability research, history, diakonia, and social work. In the context of these fields, recognizing and emphasizing people's dignity and promoting equity are explored. But both historically and at present, research and experience show that the opposite also occurs. The ethical takes place between power, powerlessness and practice. - Hvilke stemmer, kropper og praksiser har uttrykt en kritisk motmakt til institusjonenes makt, og hvem uttrykker den i dag? Hva står på spill, og hvor er motmakten forankret? Dette er spørsmål som står i sentrum for denne boken. Med utgangspunkt i Michel Foucaults teori om makt og motmakt analyserer og drøfter forfatterne i denne boka de mange spenninger og konflikter som oppstår når tjenestebrukere og pasienter tar (eller gis) en egen posisjon.

Institusjoner og profesjonsutøvere har brukt og bruker tradisjoner, teorier og metoder som ofte mer svekker enn styrker tjenestebrukeres, pasientenes og klientens egen vilje og subjektivitet. Kapitlene kommer fra forskere innen mange fagfelt, som teologi, sykepleie, etikk, barnevern, funksjonshemmingsforskning, historie, diakoni og sosialt arbeid. I disse kunnskapsområdene handler det om å anerkjenne og å styrke menneskers verdighet og fremme rettferdighet. Men både historisk og aktuelt viser forskning og erfaring at det motsatte også skjer. Det etiske utspiller seg mellom makt, motmakt og praksis.

Carlsnaes, W.: Teorier om politiska allianser i internationell politik. - S. 9-14 Skogan, J. K.: Norske alliansetradisjoner. - S. 15-22 Graeger, N.: Norge, USA og de nye NATO. - S. 23-30 Rieker, P.: EU og Norden som militaerallianser og alliansepartnere for Norge. - S. 31-36 Haugevik, K. M.: Internasjonale sikkerhetsorganisasjoner som kontekst. - S. 37-44 Torjesen, S.: Hva med Russland? - S. 45-52

Migration and mobility transform the daily lives and surroundings of those who travel and relocate, as well as the places they move from and to. This anthology presents some of the disparate perspectives, theories and methodologies that characterize research on migration and mobility.

Through the book's eleven chapters the authors shed light on international research on migration and Norwegian research on transience and tourism. The contributions include empirical studies of immigrant workers and their welfare, marginalization in the job market and opportunities for successors, social mobility in the new country, repro-migration, and local community responses and adaptation to mobility. The book also provides a comprehensive discussion of Norwegian integration policy and methodological challenges and blind spots in Norwegian migration research. On the whole, Migration and Mobility – Actions, Patterns and Perceptions in the Context of Norway is a significant contribution to the advancement of research in these areas.

The book will be of interest to everyone concerned with the study of migration and mobility in Norway, but especially to researchers in the field and students of sociology, social anthropology, human geography and other social sciences at the higher educational level.

Migration and Mobility has been edited by Mariann Villa (professor of sociology, NTNU), Erik T. Valestrand (doctoral fellow in sociology, NTNU) and Johan Fredrik Rye (professor of sociology, NTNU). - Migrasjon og mobilitet former hverdagsliv og omgivelser for dem som flytter og reiser, og på de stedene det flyttes og reises til. Denne antologien viser noe av mangfoldet av perspektiver, teorier og metodologier som preger forskningen innen migrasjon og mobilitet. Gjennom elleve kapitler belyser forfatterne internasjonal migrasjonsforskning og nasjonal flytte- og turismeforskning. Bidragene inkluderer empiriske studier av arbeidsinnvandrere og deres omsorgspraksis, marginalisering på arbeidsmarkedet og etterkommeres muligheter, innenlands sosial mobilitet, repromigrasjon og lokalsamfunns respons på og tilpasning til mobilitet. Boka tilbyr også en mer overordnet diskusjon om norsk integreringspolitikk og om metodologiske utfordringer og blindsoner i norsk migrasjonsforskning. Samlet sett er Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng et bidrag til videre utvikling av forskningsfeltet migrasjon og mobilitet. Boka retter seg mot alle med interesse for hvordan migrasjon og mobilitet studeres i norsk sammenheng, men særlig mot forskere på feltet og studenter i sosiologi, sosialantropologi, samfunnsgeografi og andre samfunnsvitenskaper på høyskole- og universitetsnivå. Migrasjon og mobilitet er redigert av Mariann Villa (professor i sosiologi, NTNU), Erik T. Valestrand (doktorgradsstipendiat i sosiologi, NTNU), og Johan Fredrik Rye (professor i sosiologi, NTNU).

"The health sector is a complex and dynamic conglomerate of services at local, regional and national levels. How to balance different considerations between new medical-professional knowledge, controlling expenses and local interests are among the permanent challenges facing political bodies when planning and structuring the services. The book is based upon institutionalist organisation theories, referring back to classic texts as well as present-day analyses. By taking a long-term perspective, and analysing one Norwegian county as a case study, the author addresses questions about how conflicts on hospital structure seemingly have been solved, and how the introduction of new management forms have changed the sector.
One of the issues is how, in a 40 years' perspective, different interest groups have seen their influence over health services and management forms have changed. In contrast to hypotheses that medical doctors would see their influence becoming reduced, the analyses show how medical actors, in an alliance with management consultants, have become more influential when innovations in health work and eventually organisation models are introduced. Regional political bodies and local community interests have lost much of their former role in restructuring processes. At the end of the book, the author makes some hypotheses about how health services will develop in the interface between ideas of a centralised, modern, high tech hospital model on one hand, and local and home based services on the other. These developments will in a nearby future most likely restructure the health sector once more.
" - "Helsesektoren er i stadig endring. Utfordringene sektoren står overfor, dreier seg blant annet om å finne balansen mellom medisinsk-faglig utvikling, økonomiske rammer og geografiske hensyn. Organisasjons-, styrings- og ledelsesformer påvirker forholdet mellom disse hensynene, som ofte trekker tjenestene i ulike retninger.

Et av de mest kontroversielle spørsmålene er hvilken sykehusstruktur som er mest hensiktsmessig. De siste årene har en på ny opplevd at protestene mot sentralisering av sykehussektoren er blitt sterkere. I debatten er det igjen blitt søkelys på de helsepolitiske spill og strategier som kjennetegner sektoren. Samtidig påvirkes tjenestene hele tiden av medisinsk-teknologiske innovasjoner, nye økonomistyringssystemer og innføring av «moderne» styrings- og ledelsesformer.

I denne boken diskuteres hvordan en i Østfold håndterte utfordringene knyttet til sykehusstruktur, og hvordan det er skapt tilsynelatende ro om dette tidligere så betente spørsmålet. Forfatteren analyserer først de strategiene som førte til at sykehusdriften i fylket ble sentralisert og et nytt «supersykehus» på Kalnes ble bygget. Deretter blir noen kjennetegn ved organisasjons- og ledelsesformer i det nye sykehuset drøftet.

Avslutningsvis diskuteres de underliggende utviklingstendenser som kan peke mot fremtidens sykehustjenester innenfor et mer helhetlig «helsesystem», som også omfatter lokale helsetjenester. Analysen er basert på moderne organisasjons- og ledelsesteorier. Et sentralt spørsmål her er hvordan institusjonelle særtrekk ved sektoren har betydning for de endringene som har skjedd de siste 40 -50 årene.

Målgruppen for boken er forskere, universitets- og høgskoleansatte og studenter i samfunnsvitenskapelige fag relatert til helsesektoren. Boken vil også gi ny kunnskap til ansatte i sektoren, og andre som er opptatt av helse- og velferdspolitiske spørsmål."