Suchergebnisse

Blomsten.--At ville eller ikke ville.--Marilyn myten.--Marylins monolog.--Nej.--Soho.--Katten.--HANS hus.--Åben dør.--Kyssets historie.--Festmiddag i anledning af min 1/2 søsters studentereksamen.--Ædedolke-kulturen.--Brev til en ung kvindesagskvinde.--Bordel.--Frisind.--Kærlighedens veje og vildveje.--Ingenmandsland.--Det sku' være forbudt at lade sig byde!.--Flæsk

De dansksindede mellemslesvigere kom under pres, da der i 1920 skulle stemmes om den fremtidige dansk-tyske grænse. I deres afstemningszone II skulle afgørelsen træffes kommunevis, og der blev derfor kæmpet hårdt om hver eneste vælger. Stærke tysknationale kræfter forsøgte at skræmme de dansksindede fra at vælge Dammark, mens de dansknationale omvendt ville have dem til at stemme dansk. Det blev en klar tysk sejr, men presset fortsatte, og de dansksindede familier måtte vælge, hvordan de fremover ville praktisere deres danskhed i dette brændpunkt for dansk og tysk nationalisme. Bogen undersøger, hvordan familierne indrettede sig i hverdagen på denne nye nationale virkelighed, og den afslører samtidig, at et dansk sindelag kan have mange ansigter og udtryksformer

Artiklen giver først en kort oversigt over covid-19-håndteringens forløb fra krisens udbrud i 2020 til 2022, hvor der er en forventning om covid-19's forvandling fra en alvorlig og svært kontrollabel sygdom til en endemisk viruslidelse. Næste afsnit gennemgår krisens politiske og administrative beslutningsprocesser, dels under selve krisen i strikt forstand, dels i den lange fase hvor det har handlet om administrativt og politisk at håndtere et samfundsproblem, som ikke ville gå væk. Det sidste afsnit tager krisehåndteringens ret alvorlige kvalitative aspekter op. Det drejer sig om de demokratiske problemer, som krisehåndteringen snarere end krisen aktualiserede, det faglige beslutningsgrundlag (sundhedsfagligt, juridisk, økonomisk og adfærdsvidenskabeligt) og endelig spørgsmålet om, hvordan man kvalitetssikrer krisehåndteringen. ; The paper presents an overview of Danish Covid-19-crisis management as it developed from its outbreak to its status as an endemic virus. This is followed by an analysis of political and administrative decision making during the crisis and during the protracted series of events where the handling of problems that would not go away attracted all political attention. Finally, the paper discusses the important qualitative issues that were raised both by the crisis and by its political handling. These issues were democratic, legal, and professional (health professional, economic, and behavioral).

I skyggen af atombomberne over Hiroshima og Nagasaki i 1945, trådte Danmark som resten af verden ind over tærsklen til atomƯalderen og kort efter ind i den kolde krig. Denne kombination af atomteknologi og global ideologisk oprustning skulle vise sig at få en lang række konsekvenser i det danske samfund. I midten af 1950erne udviklede først USA siden Sovjetunionen begge brintbomber, også kaldet termonukleare våben. Brintbombens effekt er mange gange større end atomƯbombens, og måltes i megaton mod atombombens kiloton. Den største brintƯbombe, som blev prøvesprængt i oktober 1961, var en sovjetisk bombe på ca. 50 MT, nok til i givet fald at lægge en større by øde.I 1968 stod Regeringsanlæg Vest, i daglig tale REGAN Vest, færdig. Som en moderne Noas Ark blev anlægget designet med henblik på at give dets beboere de bedst mulige betingelser for at overleve den nukleare syndflod, som under den kolde krig og med den våbenteknologiske udvikling, blev et stadig mere realisƯtisk scenarie.Denne bog handler om reaktionerne i Danmark på den termoƯnukleƯare revolution i form af de forestillinger, både myndigheder og borgere gjorde sig om den mulige krig. En planlægning gik i gang for i videst muligt omfang at sikre statens og civilsamƯfundets overlevelse, hvis en krig skulle bryde ud. Perspektivet i denne udgivelse er civilƯsamfundets ? hvad ville der ske med stat, samfund og borgere ? og dermed føjer bogen et nyt og hidtil næsten uudforsket kapitel til den kolde krigs historie

Danmark var frem til Første Verdenskrig et af verdens rigeste lande med høj økonomisk vækst. I 1930 var Danmark fortsat et velstående land, men den økonomiske vækst lå ikke længere i toppen.00Denne bog afdækker, hvorfor Danmark så længe havde økonomisk succes, og hvorfor succesen ikke fortsatte. Bogen gør op med den gængse kollektive fortælling, at gårdmænd og andelsbevægelse var de dynamiske aktører bag Danmarks vej til velstand.00Det var byernes virksomheder inden for handel, søfart, finansiering og industri, der i samspil med udlandet, herunder udenlandske multinationale virksomheder, var bærere af innovation og erhvervsmæssig dynamik. De var en del af det internationalt orienterede videnssamfund, som staten siden enevælden havde bygget op.00Gårdmændene var i opposition til det moderne og urbane Danmark og kæmpede med Grundtvig i hånden for et agrart samfund domineret af mellemstore landbrugsvirksomheder. Ifølge dem ville Danmark blive et bedre og rigere land uden storkapitalister og selskabskapitalisme. I bondekapitalisternes fortælling repræsenterede andelsvirksomheder en særlig form for demokratisk kapitalisme, der var selskabskapitalismen moralsk overlegen. Og de havde stigende succes med at fremstille sig som heltene bag periodens økonomiske vækst og den nationale modernisering, politisk, økonomisk og kulturelt.00I kampen mod byerne og storkapitalisterne fik bondekapitalisterne hjælp af socialisterne. Og i 1920'erne fik de utilsigtet hjælp af byernes bankkapitalister, der gennem tvivlsom bankpraksis bragte bankerne i miskredit. Sparekasser med tættere forbindelse til landbruget fik fremgang og bidrog yderligere til bondekapitalismens ideologiske sejr

I kjølvannet av terrorangrepene 11. september utviklet det seg et partnerskap mellom USA og Putins Russland. I dag synes det selvfølgelig at partnerskapet ikke ville vare. Men hvorfor sprakk det egentlig? Russland forkaster partnerskapet fordi det ikke møter Kremls forventninger om gjensidighet. Dessuten har Russland en helt annen oppfatning av hva årsakene til internasjonal terrorisme er og hvordan krigen mot terror skal utkjempes. Russlands gjenreisning under Putin er en underliggende faktor og innebærer at terrortrusselen etter hvert underordnes den mer tradisjonelle frykten for amerikansk militærmakt og dominans. Selv om en felles kamp mot terror stadig foreslås som bindemiddel for dårlige relasjoner, kan det neppe fungere som det i dagens nye kalde krig.
Abstract in English:The Unsustainable Russia-US Partnership in the War on TerrorRussia and the USA forged a strategic partnership following the 9/11 terrorist attacks. Today it seems obvious that such a partnership would not last. But why did it break? The article argues that the Kremlin leaves the partnership because its expectations of mutuality were not met. Russia also fundamentally disagreed with the USA on the sources of international terrorism and how best to conduct GWOT. Russia's revival under Putin's leadership is an underlying cause and implies that the terrorist threat is overshadowed be the traditional fear of NATO and US dominance. Albeit still figuring among the issue-areas suggested for US-Russian collaboration, the common fight against international terrorism will not function as a vehicle for rapprochement in the current cold war climate.

I anledning EØS-avtalens 25-årsjubileum gjennomførte NUPI og Sentio i januar 2019 en opinionsundersøkelse i den norske befolkningen for å kartlegge nordmenns holdninger til EØS-avtalen samt deres kunnskaper og vurderinger i tilknytning til avtalen og mulige alternativer til den. Resultatene fra undersøkelsen viser at det er stor støtte til EØS-avtalen i befolkningen. Samtidig viser den også at kunnskapsnivået om EØS-avtalen er lavt i hele befolkningen, men særlig blant de unge. Videre viser resultatene at dersom EØS-avtalen skulle opphøre, ville Norge neppe kunne forvente noen ny bred konsensus om en alternativ tilknytningsform. I dette bidraget går Svendsen, Sverdrup og Weltzien gjennom resultatene fra opinionsundersøkelsen og diskuterer hva de impliserer for norsk europapolitikk.
Abstract in English:Attitudes to the EEA Agreement After 25 Years: Considerable Support, Little KnowledgeOn the 25th anniversary of the EEA Agreement, NUPI and Sentio conducted a public opinion poll in January 2019 in the Norwegian population to survey Norwegians' attitudes to the EEA Agreement, as well as their knowledge and assessments of the agreement and possible alternatives to it. The results of the survey show that there is considerable support for the EEA agreement in the population. At the same time, it also shows that the level of knowledge about the EEA Agreement is low in the entire population, but especially among the youngest respondents. Furthermore, the results show that if the EEA Agreement were to cease to exist, Norway could hardly expect any new broad consensus on an alternative form of association. In this contribution, Svendsen, Sverdrup and Weltzien review the results of the opinion poll and discuss the results and what they imply for Norwegian European policy.

Artiklen ser nærmere på de forhold, som er blevet beskrevet i analyser af interventionen i Afghanistan, der kan forklare den udvikling, som den amerikanske præsiden, Joe Biden, forsikrede ikke ville finde sted i 2021. Tre forhold står frem i tidligere analyser af årene, der gik, i Afghanistan. For det første, at der var løbende udfordringer med kapacitetsopbygningen. Udfordringer, der ligeledes løbende var blevet påpeget internationalt af analytikere, forskere og i krigens mange evalueringsrapporter og erfaringsopsamlinger. For det andet, at formålet med krigen fra de allieredes side skiftede karakter, som tiden gik. Fra at det fælles formål var lettere at få øje på i starten af krigen, så blev interventionsindsatserne til et formålstæt delta, hvor de involverede lande med skiftende regeringer balancerede hensyn til alliancer, en hjemlig vælgerskare, nationale sikkerhedsinteresser og værdipolitiske rettighedsdagsordner. For det tredje, at Taleban gradvist – og ikke fra den ene dag til den anden – havde opbygget styrke og kontrol, og samtidig havde været involveret i en politisk proces via deres repræsentationskontor i Doha, der var med til at bane vejen for deres overtagelse.
Abstract in English20 Years in Afghanistan: What Do We Know About What We Learned?This article takes a closer look at various analyses of the international intervention in Afghanistan, which point at different reasons for the developments that took take place in August 2021. Developments that the American president Biden shortly before the Taliban takeover assured the world would not take place. Three factors stand out in previous analyses of the years that passed by in Afghanistan. First, that there were ongoing challenges with capacity-building. Challenges that had been pointed out by analysts, researchers and in the many evaluation and lessons-learned reports from the war. Secondly, that the purpose of the war on the part of the allied forces changed character as time went on. The common purpose was easier to see in the beginning of the war, but the intervention efforts turned into a purpose-dense delta, where the countries involved and their successive governments balanced considerations to alliances, domestic support, national security interests and value political agendas. Third, that the Taliban seemingly had gradually – and not overnight – built up strength and control, and at the same time been involved in a political process through their exile office in Doha that helped pave the way for their takeover.

Når og hvorfor velger stater å bruke militærmakt i grensetvister? Artikkelen argumenterer for at kvantitative studier av grensetvister i internasjonale relasjoner (IR) i for stor grad har fokusert på statiske forklaringsvariabler. For å forstå taktikkskifter må vi isolere hendelsesdynamikker, ikke konstante egenskaper. Paul Huths innflytelsesrike «nettverksmodell» åpner for nettopp dette, men jeg finner at dens logikk er ustø og dens empiriske støtte tvilsom. I stedet foreslår jeg en alternativ mekanisme, inspirert av Barbara Walters borgerkrigteori: En truet stat har et akutt behov for å signalisere kampvilje, og grensetvister er ideelle «scener» for slike signaler. Dermed kan vi forvente aggressive taktikkskifter innad i tvister like etter at eksterne trusler inntreffer – stikk i strid med Huths modell. Jeg tester de to hypotesene på et datamateriale om Kinas konfliktnettverk mellom 1954 og 2005. Mer omfattende tester er nødvendig for å fastslå modellens forklaringskraft, men dette materialet gir ettertrykkelig støtte til mitt argument. Sannsynligheten for at Kina ville militarisere en grensetvist mer enn tredoblet seg i ukene etter at Beijing ble utfordret militært av en eller flere utenforstående stater. Resultatet er uforenlig med litteraturens dominerende tese og styrker dermed oppfatningen av statiske forklaringsvariabler som utilstrekkelige for å kartlegge rykk og napp mellom fred og aggresjon i internasjonale grensetvister.
Abstract in EnglishFrom Peace to Fury: Reframing Tactical Shifts in Territorial DisputesWhen and why do states violently contend their territorial claims? I argue that the quantitative literature in IR stands ill-prepared to solve this puzzle due to an endemic appetite for static variables. Territorial disputes escalate because states' tactics shift; to grasp the dynamic sequences spurring those shifts is therefore critical. Paul K. Huth's network approach provides a powerful starting point, and I interrogate his hypothesis that threatened states acquiesce in disputes. The inference is both theoretically misplaced and empirically dubious, I find. Yet by injecting the Schellingian logic of 'commitment-signalling', drawing on Barbara Walter's theory of civil wars, I recast Huth's model: tactical shifts are aggressive, not conciliatory, when states perceive outside threats. I test this antithesis using a sequence-sensitive logistic regression model, employing China's territorial-dispute history between 1954 and 2005 as a crucial-case experiment. Strong evidence favours this paper's argument. That has implications for further research. My Network-Signalling model has promise and should be tested more extensively.

Vol. 1: Belgique. - 653 S. - ISBN 92-829-0315-X; Vol. 2: Belgique. - S. 654-1334. - ISBN 92-829-0300-1; Vol. 3: Danmark. - 725 S. - ISBN 92-829-0301-X; Vol. 4: Deutschland. - 534 S. - ISBN 92-829-0302-8; Vol. 5: Ellas. - 580 S. - ISBN 92-829-0303-6; Vol. 6: Espana. - 635 S. - ISBN 92-829-0304-4; Vol. 7: France I. - 560 S. - ISBN 92-829-0316-8; Vol. 8: France II. - S. 565-1019. - ISBN 92-829-0305-2; Vol. 9: Ireland. - 201 S. - ISBN 92-829-0306-0.; Vol. 10: Italia I. - 435 S. - ISBN 92-829-0317-6; Vol. 11: Italia II. - S. 439-1199. - ISBN 92-829-0307-9; Vol. 12: Luxembourg. - 517 S. - ISBN 92-829-0308-7; Vol. 13: Nederland. - 605 S. - ISBN 92-829-0309-5; Vol. 14: Portugal. - 288 S. - ISBN 92-829-0310-9; Vol. 15: United Kingdom. - 636 S. - ISBN 92-829-0311-7