Suchergebnisse

Carlsnaes, W.: Teorier om politiska allianser i internationell politik. - S. 9-14 Skogan, J. K.: Norske alliansetradisjoner. - S. 15-22 Graeger, N.: Norge, USA og de nye NATO. - S. 23-30 Rieker, P.: EU og Norden som militaerallianser og alliansepartnere for Norge. - S. 31-36 Haugevik, K. M.: Internasjonale sikkerhetsorganisasjoner som kontekst. - S. 37-44 Torjesen, S.: Hva med Russland? - S. 45-52

The author discusses the role international firms and their local agents can play in making the governments in developing countries request foreign aid which primarily serves their (i.e. the firms') own interests. The example which is discussed in detail deals with a delivery of Norwegian medicines to Bangladesh.(DÜI-Ptk)

Martin Heidegger regnes som den mest innflytelsesrike filosofen i det 20. århundre. Det er også kjent at han hadde nazistiske sympatier og var medlem av NSDAP i perioden 1933-1945. Utgivelsen av Svarte hefter (Schwarze Hefte) - hans filosofiske dagbøker skrevet i perioden fra 1931-1975 - gir et mer detaljert bilde av Heideggers nazisme. Vi får en tydelig dokumentasjon ikke bare av hans dyrking av Hitler og nasjonalsosialismen, men også av et verdenssyn preget av antisemittisme. I heftene kan vi lese flere konspiratoriske passasjer om en «metafysisk jødedom», der jødene er representanter for en verdensomspennende instrumentell rasjonalitet som har banet vei for materialisme og kapitalisme.I lys av dette må vi revurdere vårt forhold til Heidegger som filosof og stille oss følgende spørsmål: Skal vi lese alt Heidegger skrev, i lys av hans tid som nazist? Eller er tenkningen av et slikt format at den uansett går fri fra Heideggers politiske engasjement?Denne antologien er et forsøk på å gå inn på disse spørsmålene. Foruten oversettelser av blant annet deler av Svarte hefter fra tysk til norsk, får vi perspektiver fra en rekke internasjonalt anerkjente Heidegger-forskere som analyserer Heideggers politiske engasjement, antisemittisme, sivilisasjonskritikk og religionskritikk

Etter at kong Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030 og året etter ble helgenkåret, ble den historiske datoen oppnevnt til offisiell kirkehøytid til minne om hans kristningsverk og martyrdød. Og i middelalderen var feiringen av Olavsdagen (Olsok) i Nidaros landets største kirkefest, da pilegrimer i tusentall fra hele Norden strømmet til messer i helgenkongens gravkirke for å tilbe og søke legedom. Den lutherske reformasjonen på 1500-tallet brøt med pavekirken og straffet helgendyrkelse, men mye av den gamle Olsokfeiringen lot seg ikke utrydde og levde videre i folke.kulturen. Derfra ble den hentet frem igjen da mange kjente nordmenn på 1800-tallet tok Olsokdagen og Olavsarven i bruk igjen i den kampen landet førte for å frigjøre seg fra unionen med Sverige og styrke sin egen identitet. I det 20. århundre skjedde en renessanse for Olsok både som kirkelig og folkelig høytid, som bare ble avbrutt av nazistpartiets totalitære annektering av Olavstradisjonen under den andre verdenskrig. Stort sett var og er stat og kirke enige om at formålet med Olavsfesten først og fremst skal være å akte det verdigrunnlaget for kongeriket Norge som hellig-Olav i sin tid og mer enn noen annen innførte. Den historiske fremstillingen denne boka gir av Olsok.feiringen i Norge baserer seg på et svært omfattende kildemateriale som spenner over hele tidsrommet og der alle perioder er representert. En så utførlig monografi om denne nasjonale og folkekjære, men også omstridte årshøytiden, er ikke skrevet tidligere

"The health sector is a complex and dynamic conglomerate of services at local, regional and national levels. How to balance different considerations between new medical-professional knowledge, controlling expenses and local interests are among the permanent challenges facing political bodies when planning and structuring the services. The book is based upon institutionalist organisation theories, referring back to classic texts as well as present-day analyses. By taking a long-term perspective, and analysing one Norwegian county as a case study, the author addresses questions about how conflicts on hospital structure seemingly have been solved, and how the introduction of new management forms have changed the sector.
One of the issues is how, in a 40 years' perspective, different interest groups have seen their influence over health services and management forms have changed. In contrast to hypotheses that medical doctors would see their influence becoming reduced, the analyses show how medical actors, in an alliance with management consultants, have become more influential when innovations in health work and eventually organisation models are introduced. Regional political bodies and local community interests have lost much of their former role in restructuring processes. At the end of the book, the author makes some hypotheses about how health services will develop in the interface between ideas of a centralised, modern, high tech hospital model on one hand, and local and home based services on the other. These developments will in a nearby future most likely restructure the health sector once more.
" - "Helsesektoren er i stadig endring. Utfordringene sektoren står overfor, dreier seg blant annet om å finne balansen mellom medisinsk-faglig utvikling, økonomiske rammer og geografiske hensyn. Organisasjons-, styrings- og ledelsesformer påvirker forholdet mellom disse hensynene, som ofte trekker tjenestene i ulike retninger.

Et av de mest kontroversielle spørsmålene er hvilken sykehusstruktur som er mest hensiktsmessig. De siste årene har en på ny opplevd at protestene mot sentralisering av sykehussektoren er blitt sterkere. I debatten er det igjen blitt søkelys på de helsepolitiske spill og strategier som kjennetegner sektoren. Samtidig påvirkes tjenestene hele tiden av medisinsk-teknologiske innovasjoner, nye økonomistyringssystemer og innføring av «moderne» styrings- og ledelsesformer.

I denne boken diskuteres hvordan en i Østfold håndterte utfordringene knyttet til sykehusstruktur, og hvordan det er skapt tilsynelatende ro om dette tidligere så betente spørsmålet. Forfatteren analyserer først de strategiene som førte til at sykehusdriften i fylket ble sentralisert og et nytt «supersykehus» på Kalnes ble bygget. Deretter blir noen kjennetegn ved organisasjons- og ledelsesformer i det nye sykehuset drøftet.

Avslutningsvis diskuteres de underliggende utviklingstendenser som kan peke mot fremtidens sykehustjenester innenfor et mer helhetlig «helsesystem», som også omfatter lokale helsetjenester. Analysen er basert på moderne organisasjons- og ledelsesteorier. Et sentralt spørsmål her er hvordan institusjonelle særtrekk ved sektoren har betydning for de endringene som har skjedd de siste 40 -50 årene.

Målgruppen for boken er forskere, universitets- og høgskoleansatte og studenter i samfunnsvitenskapelige fag relatert til helsesektoren. Boken vil også gi ny kunnskap til ansatte i sektoren, og andre som er opptatt av helse- og velferdspolitiske spørsmål."

In a world marked by surging international conflicts, labour market globalisation, ever-widening economic inequities, steady improvement in the flow of information, and increasing possibilities for mobility over greater distances, the number of migrants on a worldwide basis is hardly likely to decrease in coming years. Immigration regulations are devised within a confluence of national interests, international laws, and attention to migrants' individual rights. The tension between these disparate considerations begs the question: How can we best safeguard both universal rights issues and European economic integration, as well as the Norwegian state's obligation, vis-à-vis the distribution of benefits, to its own citizens. We are moving into extremely complex ethical and legal territory, where there are no easy answers. In this book, the author puts Norway's immigration policy under a moral-philosophical loupe for a thorough analysis of various answers to key questions in the Norwegian immigration debate.

This book is aimed at anyone interested in immigration policy issues, but especially persons working professionally in the field, such as political philosophers, politicians, lawyers, case managers and political scientists. - I en verden der internasjonale konflikter stadig blusser opp, arbeidsmarkedet globaliseres, økonomiske ulikheter blir stadig større, informasjonsflyten kontinuerlig forbedres og mulighetene for å forflytte seg over store avstander er gode, vil antallet migranter på verdensbasis ikke bli lavere i årene som kommer. Innvandringsregulering finner sted i spenningen mellom statlige interesser, internasjonal rett og hensynet til migranters individuelle rettigheter. I lys av disse spenningene må vi stille spørsmålet om hvordan vi best mulig kan ivareta både universelle rettighetshensyn og europeisk økonomisk integrasjon, samt den norske stats forpliktelse overfor egne innbyggere i fordeling av goder. Vi beveger oss inn i et etisk og juridisk felt med stor kompleksitet, hvor ingen enkle svar er gitt. I denne boken legger forfatteren norsk innvandringspolitikk under en moralfilosofisk lupe, og drøfter grundig ulike svar på en rekke sentrale spørsmål i norsk innvandringsdebatt.

Boken retter seg mot alle med interesse for innvandringspolitiske spørsmål, men særskilt personer som arbeider profesjonelt innenfor feltet, slik som politiske filosofer, politikere, jurister, saksbehandlere og statsvitere.