Suchergebnisse

Freight transport is a key contributor to negative externalities in terms of congestion, noise, emissions of local air pollutants and greenhouse gases, road damage and accident risk. The issue is particularly significant in cities, with lots of activities generating freight transport and a high density of people inflicted by their externalities. At the same time, freight transport is indispensable for a city's economy and urban lifestyle, and achieving sustainable solutions is important. However, existing measures targeting urban freight transport are often aimed at carriers, although research has shown that carriers' ability to influence freight traffic is limited by shippers and receivers, i.e. the generators of freight. This thesis provides knowledge to municipalities and urban planners working on measures to reduce externalities from urban road freight transport through research on freight trip generation (FTG) and consumer preferences for last mile deliveries. The work consists of five chapters: one introductory chapter and four chapters written as scientific papers that are either published or in the process of getting published in peer-reviewed journals. The introductory chapter provides an overview of the overall research gap targeted in this thesis as well as each of the four papers' individual and joint contribution to answering the overall research questions. The main findings within and between each paper are highlighted. The first paper is presented in chapter 2 and presents FTG models for the Norwegian context. It contributes research on functional form and explanatory variables, fills some of the identified knowledge gap for FTG numbers in Norway, and identifies key industries contributing FTG from establishments. The second paper (chapter 3), also deals with FTG, but considers shipments to consumers rather than establishments. The background for researching FTG to consumers is the growth in e-commerce, which inflicts changes to urban freight transport. The paper reveals that consumers generate a significant amount of freight trips and should be considered in future urban planning and policy making. The third and fourth papers (chapter 4 and 5) shift focus from FTG numbers to measures targeting FTG and corresponding externalities. Both papers investigate if and how consumers could be involved in the transformation to environmentally sustainable freight deliveries through changes in last mile delivery services. The main findings from these papers are that consumers value environmentally sustainable deliveries and are willing to take on some of the costs, either by paying for reduced CO2-emissions or waiting some extra days for the delivery if it implies reduced PM and/or CO2-emissions. The main overall contribution of this thesis is that consumers are a key agent in understanding urban freight traffic and should be included in the transition towards environmentally sustainable last mile deliveries, along with establishments. ; Godstransport er en viktig bidragsyter til negative eksternaliteter som kø, støy, utslipp, veislitasje og ulykkesrisiko. Problemet er stort i byer hvor det ofte er mange aktiviteter som etterspør godstransport og høy tetthet av mennesker som blir skadelidende under eksternalitetene. Samtidig er godstransport uunnværlig for byens økonomi og urbane livsstilsaktiviteter, slik at en bærekraftig godstransport er ønskelig. Tiltak for å redusere eksternaliteter fra godstransporten er ofte rettet mot transportører. Dette til tross for at forskning har vist at transportørers evne til å påvirke godstransporten er begrenset av avsendere og mottakere, dvs. aktørene som etterspør godstransport. Denne avhandlingen gir kunnskap til kommuner og byplanleggere som arbeider med tiltak for å redusere eksternaliteter fra godstransport i by, og bidrar med forskning på godsturgenerering og konsumenters preferanser for miljøvennlig sisteledds-distribusjon. Avhandlingen består av fem kapitler: ett innledende kapittel og fire kapitler skrevet som vitenskapelige artikler som enten er publisert eller i en prosess for publisering i fagfellevurderte tidsskrifter. Innledningskapitlet gir en oversikt over kunnskapshullet denne avhandlingen tilstreber å fylle, samt hvert av de fire artiklenes individuelle og felles bidrag til å svare på forskningsspørsmålene. Hovedfunn i og mellom hver artikkel fremheves. Den første artikkelen (kapittel 2) presenterer turgenereringsmodeller for godstransport til bedrifter i Groruddalen i Oslo og eksperimenterer med modellens form og forklaringsvariabler. Resultatet er turgeneringstall i en norsk sammenheng, som viser hvilke næringer som er viktige for å forstå omfanget av turgenerering i området. Den andre artikkelen (kapittel 3) omhandler også turgenerering, men fra forbrukere som netthandler. Bakgrunnen er veksten i e-handel som har bidratt til å transformere godstransporten via økt sisteledds-distribusjon. Artikkelen viser at turgenerering fra forbrukere er betydelig, og bør vurderes i fremtidig byplanlegging og politikkutforming sammen med turgenerering fra bedrifter. Den tredje og fjerde artikkelen (kapittel 4 og 5) flytter oppmerksomheten fra turgenereringsmodeller til mulige tiltak for å redusere antall turer og tilhørende eksternaliteter. Målet har vært å undersøke om og hvordan forbrukere kan bidra til en mer bærekraftig godsnæring ved hjelp av sisteledds-distribusjonsløsningene de velger. Hovedfunnene fra disse to artiklene er at forbrukere verdsetter miljøvennlig levering og er villige til å ta noe av kostnadene, enten ved å betale for reduserte CO2-utslipp eller vente noen ekstra dager på levering for reduserte PM- og/eller CO2-utslipp. Hovedbidraget til avhandlingen er at forbrukere er en sentral aktør for å forstå godstransport i by, som kan og bør inkluderes (sammen med bedrifter og transportaktører) for å oppnå miljøvennlige leveringsløsninger.