Suchergebnisse

"The health sector is a complex and dynamic conglomerate of services at local, regional and national levels. How to balance different considerations between new medical-professional knowledge, controlling expenses and local interests are among the permanent challenges facing political bodies when planning and structuring the services. The book is based upon institutionalist organisation theories, referring back to classic texts as well as present-day analyses. By taking a long-term perspective, and analysing one Norwegian county as a case study, the author addresses questions about how conflicts on hospital structure seemingly have been solved, and how the introduction of new management forms have changed the sector.
One of the issues is how, in a 40 years' perspective, different interest groups have seen their influence over health services and management forms have changed. In contrast to hypotheses that medical doctors would see their influence becoming reduced, the analyses show how medical actors, in an alliance with management consultants, have become more influential when innovations in health work and eventually organisation models are introduced. Regional political bodies and local community interests have lost much of their former role in restructuring processes. At the end of the book, the author makes some hypotheses about how health services will develop in the interface between ideas of a centralised, modern, high tech hospital model on one hand, and local and home based services on the other. These developments will in a nearby future most likely restructure the health sector once more.
" - "Helsesektoren er i stadig endring. Utfordringene sektoren står overfor, dreier seg blant annet om å finne balansen mellom medisinsk-faglig utvikling, økonomiske rammer og geografiske hensyn. Organisasjons-, styrings- og ledelsesformer påvirker forholdet mellom disse hensynene, som ofte trekker tjenestene i ulike retninger.

Et av de mest kontroversielle spørsmålene er hvilken sykehusstruktur som er mest hensiktsmessig. De siste årene har en på ny opplevd at protestene mot sentralisering av sykehussektoren er blitt sterkere. I debatten er det igjen blitt søkelys på de helsepolitiske spill og strategier som kjennetegner sektoren. Samtidig påvirkes tjenestene hele tiden av medisinsk-teknologiske innovasjoner, nye økonomistyringssystemer og innføring av «moderne» styrings- og ledelsesformer.

I denne boken diskuteres hvordan en i Østfold håndterte utfordringene knyttet til sykehusstruktur, og hvordan det er skapt tilsynelatende ro om dette tidligere så betente spørsmålet. Forfatteren analyserer først de strategiene som førte til at sykehusdriften i fylket ble sentralisert og et nytt «supersykehus» på Kalnes ble bygget. Deretter blir noen kjennetegn ved organisasjons- og ledelsesformer i det nye sykehuset drøftet.

Avslutningsvis diskuteres de underliggende utviklingstendenser som kan peke mot fremtidens sykehustjenester innenfor et mer helhetlig «helsesystem», som også omfatter lokale helsetjenester. Analysen er basert på moderne organisasjons- og ledelsesteorier. Et sentralt spørsmål her er hvordan institusjonelle særtrekk ved sektoren har betydning for de endringene som har skjedd de siste 40 -50 årene.

Målgruppen for boken er forskere, universitets- og høgskoleansatte og studenter i samfunnsvitenskapelige fag relatert til helsesektoren. Boken vil også gi ny kunnskap til ansatte i sektoren, og andre som er opptatt av helse- og velferdspolitiske spørsmål."

The services for people with addiction and mental health problems and have received increasing attention, both in the public debate, among users and professionals and not least from political authorities. There is political agreement on the importance of prioritizing the field, when at the same time there is disagreement on whether the services will actually be better by present-day reforms.

In National Policies and Local Challenges, the authors explore the organization of services for people with addiction and mental health illness, from initiatives to improve the services at the level of national government to implementing changes in local service provision by municipalities. We discuss one of the most challenging questions in the modern welfare state: How should services be organized so that both users and service providers experience them as coordinated and integrated? The authors address these issues by referring to key features of national policy and change processes that can be observed in a selection of municipalities. The book also refers to analyses of experiences with various measures and services related to work, housing and prison care and correctional services.

The anthology is based on a research project that studies the coordination and integration of services for people with complex addiction and mental disorders. The book is based on political science and organizational theoretical perspectives, and aims to provide insight into the usefulness of such perspectives in the analysis of welfare state's challenges when complex needs are addressed. The target group for the book is researchers, students and employees in local government – as well as practitioners who work with users with complex and complex needs.

The book is edited by Catharina Bjørkquist, professor at Østfold University College, and Helge Ramsdal, professor emeritus at Østfold University College. - Tjenestene til personer med psykiske lidelser og ruslidelser har fått stadig større oppmerksomhet, både i den offentlige debatten, blant brukere og fagfolk og ikke minst fra politiske myndigheter. Det er stor politisk enighet om betydningen av å prioritere feltet, samtidig som det er uenighet om hvorvidt tjenestene faktisk blir bedre.

I Statlig politikk og lokale utfordringer ser forfatterne på organisering av tjenestene til mennesker med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser, fra de politiske føringene sentralt til kommunale tjenester lokalt. Spørsmålet som stilles er et av de mest utfordrende i den moderne velferdsstaten: Hvordan skal en organisere tiltak og tjenester slik at både brukere og tjenesteytere opplever dem som samordnet og integrerte? Forfatterne diskuterer dette gjennom å vise til sentrale trekk ved den nasjonale politikken, de endringsprosessene en kan observere i et utvalg kommuner og erfaringer med ulike tiltak og tjenester knyttet til arbeid,
bolig og kriminalomsorg.

Antologien har sitt utgangspunkt i et forskningsprosjekt som studerer samordning og integrering av tjenester til mennesker med sammensatte rus- og psykiske lidelser. Boka bygger på statsvitenskapelige og organisasjonsteoretiske perspektiver, og har som mål å gi innsikt i nytten av slike perspektiver i analysen av velferdsstatens utfordringer. Målgruppa for boka er forskere, studenter og ansatte i lokal forvaltning – samt tjenesteutøvere som jobber med brukere med sammensatte og komplekse behov.

This article addresses questions about health authorities' recommendations on the local organisation of services for people with mental health disorders in Norway. Analysis is made of the dynamic relationship between different evaluations, national guidelines and other knowledge that influence the organisation of services. The analysis is based upon documents about how recommendations by health authorities have shifted during a period of 15 years. The relationship between policy guidelines, the role of scientific evidence and practical organisational models is characterised by ambiguity and pragmatism. Some theoretical implications of these findings and uses of knowledge in different policy areas are discussed.

This article aims to study how Norwegian county governors (CGs) performed their coordination tasks shortly after the lockdown in March by emphasizing the use of the County Emergency Council (CEC) as a meeting arena for coordination in times of crisis management more generally and the challenges the CGs had to face in this particular situation. We ask (1) what kind of meeting arena is the CEC and (2) how does the CEC as a meeting arena facilitate coordination at this level of government? In order to analyze the dynamics of the CEC meetings, we will refer to two theoretical approaches, i.e., meetings science and coordination. The present study is based upon an exploratory research strategy to analyze how the CGs responded to the challenges and performed coordination through the CEC. We found that the CEC meetings could be seen as hybrids of organization, institution and network, and even a network of networks, where several CG offices established thematic networks. These smaller networks have the advantage of establishing personal relationships more easily than the larger networks; however, they may lack the comprehensive overview that is necessary in a crisis that cuts across sectors.