Suchergebnisse

"Why do some places grow while others are shrinking? What are the most important driving forces behind increases in the number of inhabitants and jobs? How can places affect their own growth? This book is written for those who want to understand how structural forces affect the development of their locale and how one can create growth through increased attractiveness. Most Norwegian municipalities, cities, regions and counties try to stimulate growth and development in their localities. They want growth in the population and more jobs. This book describes the main features of regional development in Norway since 2000. Telemark Research Institute has proposed a new model, the attractiveness model, to explain the growth and development of places. This book explains how this model works, how it is constructed and how it can be used to understand the forces behind regional development." - "Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? Hva er de viktigste drivkreftene bak steders utvikling? Og hvordan kan steder påvirke sin egen vekst? Denne boka er skrevet for de som ønsker å forstå hvordan de strukturelle kreftene påvirker utviklingen på sitt sted og hvordan en kan skape vekst gjennom økt attraktivitet. De fleste norske kommuner, byer, regioner og fylker forsøker å stimulere vekst og utvikling på sitt sted. De ønsker vekst i folketallet og flere arbeidsplasser. I denne boka beskrives hovedtrekkene i den regionale utviklingen i Norge siden 2000. Gjennom mange års arbeid har Telemarksforsking utviklet en ny modell, attraktivitetsmodellen, for å forklare steders vekst og utvikling.

Attraktivitetsmodellen avdekker de viktigste strukturelle drivkreftene for vekst i befolkning og arbeidsplasser, og åpner samtidig for at steder kan påvirke sin egen utvikling gjennom å bli attraktive for bosetting, bedrifter og besøk. Attraktive steder vokser mer enn forventet ut fra de strukturelle kreftene som påvirker stedet utenfra. De innsikter som attraktivitetsmodellen gir om hvordan ulike strukturelle krefter og steders attraktivitet påvirker utviklingen kan også brukes til å lage scenarioer over fremtidig utvikling. Hvor mye kan et sted påvirke sin vekst hvis det er attraktivt? Hva som gjør et sted attraktivt varierer fra sted til sted, mellom ulike tidsepoker og er alltid avhengig av hva andre steder gjør samtidig. Det finnes derfor ingen enkel og konkret oppskrift for hvordan et sted kan bli attraktivt. Det finnes imidlertid noen steder som har oppnådd høy attraktivitet. Slike eksempler kan vi lære av, selv om oppskriften ikke kan kopieres direkte."

The main goal of the project 'Housing needs and imbalances in large cities" is to enhance the knowledge underpinning the planning of housing and the built environment in the so-called "big Norwegian cities": Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand. The project's three studies are presented in this research report. Lena Magnusson Turner's study is an analysis of household headship rates and household formation among three groups: young adults (aged 20-35), seniors above 60 years and people with immigrant background. The study's empirical backbone is a database constructed by Statistics Norway for the research projected 'Neighbourhoods at risk', funded by the Research Council of Norway. The database includes demographic-, geographic- and socioeconomic information for all inhabitants living in selected municipalities in the period from 1990 to2011, as well as data from the Norwegian census of housing and people for 2001 and 2011. Magnusson Turner asks what mechanisms drive population growth in the five largest cities in Norway, and analyses changes over time in household formation among young adults, individuals above sixty years old, and individuals with an immigrant background. She argues for the importance of focusing on both the number of households, the household composition and the household headship rate in analyses of housing needs. In addition, the heterogeneity that has emerged in Norway's largest cities because of high immigration also has a profound impact on the housing market. Even among immigrants who have lived for several years in in Norway and their descendants, there is a tendency for traditional household and residential patterns to endure. In the Norwegian housing sector, this is a novel phenomenon. Viggo Nordvik analyses the preferences of the population in the large Norwegian cities for certain residential areas. He employs household mobility, house prices and rent levels as indicators for assessing a neighbourhood's relative popularity amongst consumers. Based on these indicators he concludes that the peripheries play an important role in the 'division of labour' of residential areas: some neighbourhoods attract families with children, others are popular among couples and singles. Most importantly, Nordvik argues that there is commercial potential for housing construction in the periphery of the largest Norwegian cities. Jardar Sørvoll studies the political debate on housing construction at the national level and in the large cities between 2011 and 2013. He draws on an analytical framework, stressing that all relevant political actors accept, explicitly or implicitly, that the housing sector is conceptually situated between the market and the welfare state. Thus, even in the era of market based housing construction (1990 - ) and deregulated housing policy, politicians formulate political goals for the housing market. Sørvoll argues that there is a discrepancy between rhetoric and policy in the Norwegian debate on housing construction: the goal of increasing housing construction is not matched by powerful political reforms. In addition, he claims that both right- and left-wing politicians are in danger of obscuring the power of housing producers. Politicians do not have the necessary carrots or sticks at their disposal. Housing producers only build in where and when they find it profitable, regardless of the promises of politicians. ; Folketallet i de norske storbyene forventes å stige relativt kraftig fram mot 2030. Veksten fører til mer økonomisk aktivitet og større behov for kommunale tjenester, infrastruktur og transport. Den tiltagende urbaniseringen gir økt press på kommunenes begrensede arealer og ressurser. Befolkningsveksten bør håndteres innenfor bærekraftige økonomiske og miljømessige rammer, og arealplanlegging må ta hensyn til interessene til både nye og eksisterende befolkningsgrupper. Rapporten består av tre delstudier. Den studerer boligmønstrene og boligfrekvensene til unge voksne, personer over 60 år og innvandrere. Denne kunnskapen er sentral for beregningen av boligbehov og boligplanlegging. Videre undersøkes stedspreferanser og avstanden mellom retorikk og praksis i den boligpolitiske debatten.

Declining drinking water quality poses urgent and ubiquitous problems for human health and well being. Millions of people are regularly exposed to potentially harmful substances via their drinking water, in ways that are neither uniformly distributed nor inevitable. Cities in the Global South in particular face growing drinking water quality challenges linked to rapid urbanisation, climate change and pollution. Many prevailing approaches to drinking water quality governance treat quality as a quantifiable and objective condition which can only be known by experts through scientific measurement. Increasingly, scholarly work in geography, environmental studies and cognate fields recognises that environmental problems, including drinking water quality, are more than material; they are also social and ethical challenges. There is, therefore, need for developing theoretical approaches that can encompass the social, material and ethical complexity of drinking water quality and inform improved drinking water quality governance. In this thesis I develop a theoretical framework for drinking water quality based on the assemblage theory of Giles Deleuze and Felix Guattari as laid out in their seminal book, A Thousand Plateaus (1987). Framing drinking water quality as a heterogeneous assemblage, I draw on the assemblage theory concepts of abstract machines, double articulation, territory and smooth and striated space to explore how multiple assemblages of drinking water quality form and interact with the social and material territories they inhabit. I further explore the implications of an immanent ethical perspective associated with Deleuze and Guattari's assemblage ontology for ethical drinking water quality governance. The case study of Kaolack, Senegal represents a situation where drinking water quality is more complex than it first seems. Though Kaolack is locally infamous for poor quality drinking water with high levels of salt and fluoride, the Senegalese government continues to maintain that tap water in Kaolack meets required norms for potability. Drawing on analysis of policies and plans combined with eight months of ethnographic-inspired data collection in Kaolack (observation, participation and interviews), I aim to understand how different actors presented with the same water can draw contradictory conclusions about drinking water quality. I then explore what the implications of different understandings of drinking water quality can be for disparities in access to safe and sufficient drinking water. The main contribution of the thesis is the novel approach taken to understanding drinking water quality. The findings highlight drinking water quality as a multiplicity with entangled social, material and ethical dimensions with implications for governance. I show that drinking water quality assemblages in Kaolack are driven by different understandings of what kind of problem drinking water quality is, challenging attempts to communicate across difference. I present how these assemblages form in Kaolack as heterogeneous collections of elements which vary in their degree of flexibility and inclusivity. I further describe how drinking water quality assemblages result in distinct patterns, relations and traces in the social and spatial territory of Kaolack, shaping distribution of access to water and exposure to potentially harmful things in water. The thesis is original in its emphasis on drinking water quality, a topic under-represented in the critical social science literature. In addition, it contributes to a gap in the literature pertaining to theory development grounded in small- and medium-sized urban centres in Africa. This thesis further contributes to discussions about the social and material construction of environmental problems, and will be of interest to scholars interested in political ecology, science and technology studies and geographies of urban services provision. ; Dårlig drikkevannskvalitet utgjør en stadig økende helserisiko. Millioner av mennesker blir regelmessig utsatt for potensielt skadelige stoffer via drikkevannet. Dette er et problem som ikke er jevnt fordelt på kloden, men som ikke er uungåelig. Spesielt gjelder dette byer i det globale sør, der man står overfor sterk befolkningsvekst, klimaendringer og økt forurensning som alle er faktorer som bidrar til nedsatt kvalitet på drikkevannet. Det er en utbredt oppfatning at kvaliteten på drikkevannet må håndteres av eksperter etter vitenskapelige objektive og målbare kriterier. Ulike fagmiljøer innenfor geografi, miljøstudier og tilgrensende fagfelt anerkjenner i stadig økende grad at miljøspørsmål, inkludert spørsmål om kvaliteten på drikkevannet, handler om mer enn bare det materielle; De inneholder også sosiale og etiske elementer. Det er derfor behov for å utvikle teoretiske tilnærminger til drikkevannskvalitet som beylser og forener den sosiale, materielle og etiske kompleksiteten knyttet til drikkevannskvalitet og slik bidra til bedre forvaltning. I denne avhandlingen utvikler jeg et teoretisk rammeverk for drikkevannskvalitet basert på en teori om assemblage som Giles Deleuze og Felix Guattari presenterer i den innflytelsesrike boken A Thousand Plateaus (1987). Assemblage oversettes gjerne til ansamling(er) i norsk akademisk litteratur1. Gjennom å se på drikkevannskvalitet som heterogene ansamlinger, anvender jeg konsepter fra ansamlingsteori som abstract machines, double articulation, territory og smooth and striated space. Jeg utforsker hvordan drikkevannskvalitet som ulike ansamlinger former, og blir formet av, de sosiale og materielle territoriene som disse ansamlingene omfatter. Videre utforsker jeg hvilken betydning det iboende etiske perspektivet i den ontologien som Deleuze og Guattaris bygger på i sin ansamlingsteori har for forvaltning av drikkevannskvalitet. Casestudien av Kaolack i Senegal er et eksempel på en by der kvaltiteten på drikkevannet er mer sammensatt enn det synes å være ved første øyekast. Selv om Kaolack er lokalt beryktet for dårlig drikkevannskvalitet med høye nivåer av salt og fluor, står den senegalesiske regjeringen fast ved at vann fra springen i Kaolack oppfyller de normene som er fastlagt og trygt kan drikkes. Basert på en analyse av policydokumenter og planer i kombinasjon med åtte måneder med etnografisk-inspirert datainnsamling i Kaolack (observasjon, deltakelse og intervjuer), tilstreber jeg å forstå hvordan ulike aktører i sin vurdering av det samme drikkevannet trekker motstridende konklusjoner om kvaliteten av dette. Deretter utforsker jeg hvilke konsekvenser ulike forståelser av drikkevannskvalitet kan få for ulik tilgang til trygt og tilstrekkelig drikkevann. Avhandlingens hovedbidrag er en ny tilnærming til forståelse av drikkevannskvalitet. Funnene fremhever drikkevannskvalitet som et mangfold med komplekse sosiale, materielle og etiske dimensjoner som har betydning for samstyring. Gjennom casestudiet i Kalolack viser jeg at ansamlinger av drikkevannskvalitet er drevet av ulike oppfatninger av hva slags problem drikkevannskvalitet representerer, hvilket igjen gjør det utfordrende å komme til enighet. I denne byen fomes drikkevannskvalitet som heterogene ansamliger der ulike bestanddeler spiller sammen og varierer i graden av fleksibilitet og inkludering. Jeg illustrerer videre hvordan drikkevannskvalitet som ansamlinger resulterer i tydelige mønstre og relasjoner og etterlater seg spor i Kaolacks sosiale og romlige territorium. Dette påvirker fordelingen i tilgang til drikkevann og eksponering for potensielt skadelige stoffer i drikkevannet. Avhandlingen er original i sin vektlegging av drikkevannskvalitet, et tema som er underpresentert i den kritiske samfunnsvitenskapelige litteraturen. I tillegg bidrar den til å tette et gap i litteraturen knyttet til teoriutvikling forankret i små og mellomstore bysentra i Afrika. Denne avhandlingen bidrar videre til å løfte diskusjoner om den sosiale og materielle konstruksjonen av miljøproblemer, og vil være av interesse for forskere som er interessert i politisk økologi, vitenskaps- og teknologistudier og geografier av infrastrukturer.

This report identifies and describes the most prominent exogenous factors affecting nature-based tourism (NBT). Megatrends and associated sub-trends were identified by means of a literature review and structured using the STEEP framework, including social, technological, economic, environmental and political drivers (Dwyer et al., 2009). Research papers published in English language journals were obtained by searching electronic databases of scientific and tourism journals (Google Scholar, Web of Science, Oria). A total of 151 research papers (including 109 peer reviewed journal articles) published between the years 1998-2017 were identified. The peer reviewed research papers were published in 55 different journals spanning a wide array of disciplines. Concluding remarks put the results in the context of Norwegian nature-based toursm. Social trends • Population growth. Will lead to an overall increase in participation in nature-based tourism. However, such unprecedented growths can also lead to an overuse of natural attractions negatively affecting natural resources. • Changes in household composition. Family households are getting smaller. Sole-parent and single-person households becoming more prevalent. More income and discretionary time to travel and participate in recreational activities. • Ageing population. Healthier, wealthier and more active older persons. Growingly interested in nature-based activities which accommodate their reduced physical abilities, i.e. less strenuous activities. • Health and well-being. More emphasis on mental health; de-stressing and self-medicating. People increasingly seek out nature-based activities as a form of natural therapy/treatment. • Urbanization. Urban congestion is threatening natural environments and leading to loss of landscape. People's need for green spaces is growing, thus, the demand for NBT is increasing as well. • Changing work patterns. A reduction in physically demanding employment and household work leads to increased demand for physical activity during leisure time. The growing middle class with more flexible working conditions and an increasing disposable time and income is allowing for more flexible travel plans and a desire to spend holidays in new and exotic natural destinations. • Gender. Modern societies are more feminized and women highly influence the choice of leisure activities. Women are prone to choosing NBT activities and products of high convenience, quality and beauty. While men value challenging NBT activities (e.g. hunting, fishing, adventure activities). • Increasing cultural diversity. Multicultural society is altering NBT visitor markets. Inflow of tourists with different cultural backgrounds, preferences and expectations, may lead to conflicts among them. New management interventions required in order to accommodate tourists' different needs and expectations, and prevent probable conflicts. • Values and lifestyles. Today's tourist is money rich/time poor, individualistic, seeking unique, personalized and authentic experiences. Tourists are increasingly interested in participating in NBT activities as it helps them understand themselves better, achieve a sense of transformation and identity. Moreover, there is an increasing environmental awareness among them. Technological trends • Transportation. New technology is reducing the cost and the increasing speed of travel. Increasing accessibility to various tourist destinations. Schemes to reduce carbon emissions are expected to negatively impact destinations far from markets. • High-tech equipment. Outdoor high-tech recreational equipment and clothing are providing recreationists with increased comfort, safety and access to nature destinations. Growth in participation in different types of NBT activities. • Information and communication technology (ICT). Advanced technology allows tourist destinations to add value for their visitors and minimize operating costs. Electronic word-of-mouth becomes an increasingly important factor for destination image and travel behavior. Social media allow for more transparency between customers and suppliers. More competition among tourist destinations and greater consumer power. Mobile technology and expanded mobile service covering remote areas will encourage tourists to visit and experience new, unknown nature areas. For NBT, Internet of Things is expected to help in managing visitors flow in outdoor areas, improve traffic management and enhance the monitoring of fragile ecosystems. Indoorization of outdoor activities and artificial recreations settings may signal a shift away from recreation in nature, but it is also argued that such services can stimulate participating in NBT. Economic Trends • Economic growth in developed economies. Economic growth, increasing income and disposable time in developed countries allow more people to spend more time and money on nature-based experiences. • Economic growth in emerging economies. Economic growth in emerging economies of the BRIC nations, especially China and India, will significantly contribute to the expansion of tourism. This is leading to an alteration in the cultural and ethnic mix of tourists arriving to the EU. These tourists bring different behaviour, expectations and demands, e.g. Chinese tourists are found to be more interested in passive enjoyment of natural scenery (i.e. sightseeing) rather than active involvement in NBT activities. • Sharing economy. Tourism services and businesses such as hotels, restaurants and tour operators are being challenged and gradually replaced by individuals who offer budget-friendly services such as accommodation, transportation, excursions and meals. • Fuel costs. Despite temporary reductions, oil prices are expected to increase again which will negatively impact travel propensity via increased cost for flight tickets and introduction of fuel charges. Greenhouse gas mitigation strategies are expected to restrict and hinder future travel. Environmental trends • Climate change. Have a direct impact on NBT. Winter tourism is negatively impacted in regions such as Northern Europe and North America as winter becomes warmer and wetter; lower-altitude ski resorts are expected to face economical problems due to decline in snow cover and decline in visitation levels. While, capacity pressures will be created in higher-altitude resorts. Dog sledding and snowmobiling are also expected to face negative effects due to reduced snow cover. Climate change is leading to receding glaciers, hence, diminishing not only their aesthetic value but also their economical value associated with NBT activities such as sightseeing, trekking and skiing. Climate change is also leading to coral bleaching, starfish outbreaks and environmental degradation which negatively impact dive and snorkel tourism. • Land use and landscape change. Urbanization, rural depopulation, exploitation of land for road construction and energy production have all led to different changes to landscapes and loss of their aesthetic values. Natural landscapes are a main driving force of NBT. Hence, all such changes were found to have a negative impact on NBT via for instance reducing the attractiveness of tourist landscapes and the quality of tourists' experiences. Conflicts between various stakeholders (e.g. tourism, forestry, energy production) is also documented in the literature. Protected areas are often significant attractions in the nature-based tourism system, and more recent environmental policies in Scandinavia have emphasized the need to integrate nature-based tourism with protection of nature so that the two can be of mutual benefit. Political trends • Political turbulence, war and terrorism. Political turbulence in regions such as the Middle East, Africa and parts of Asia are predicted to diminish tourism flows overall but is predicted to enhance the attractiveness of tourist destinations perceived as 'safe'. Tourist attractions that offer settings (e.g. outdoor recreation settings) where large numbers of visitors are gathered are more prone to terror attacks and may need more security measures to ensure safety. Loss of natural heritage due to war and civil unrest is documented in the literature; examples of damaged national parks and ruined NBT industries in countries with political turbulence and terror attacks are also documented. • Changes in border regulations. Changes in border regulations via the introduction and implementation of agreements such as the Schengen Agreement or China's Approved Destination Status 'ADS' have reduced border travel restrictions, creating huge tourism opportunities and traffic in several regions worldwide. China's ADS is expected to become the largest outbound market by 2020. • Health risks. The continuing rise in international travel is a driving force in global emergence and spread of infectious diseases (e.g. Zika or Ebola virus). Future spread of persistent life-threatening diseases may make international travel be perceived as a personal risk. Future travel may be strictly regulated to prevent the spread of any virulent diseases among tourist destinations. • Geopolitics. In today's globalised world, tourism is being used as an instrument to realize particular geopolitical goals. For example, sport events among Commonwealth member states as a unification tool. China's Approved Destination Status (ADS) as a projection of its soft power. Regional blocs such as North American and the European Union Free Trade Agreement also impact tourists' movement within these multilateral entities. The report is produced with funding from BIOTOUR – a four year research project with the objective to research and disseminate key conditions for future development of nature-based tourism in the Norwegian bio-economy that contribute to business innovation, community resilience and sustainable use of resources (www.nmbu.no/biotour). ; Denne rapporten identifiserer og beskriver de viktigste faktorene som påvirker det naturbaserte reiselivet. Megatrender og tilhørende sub-trender er blitt klarlagt gjennom en litteraturstudie og strukturert ved hjelp av et eget rammeverk, STEEP, som omfatter sosiale (Social), teknologiske (Technological), økonomiske (Economic), miljømessige (Environmental) og politiske (Political) drivkrefter (Dwyer et al., 2009). Litteraturgjennomgangen baserer seg på systematiske søk i elektroniske databaser for vitenskapelige, engelskspråklige journaler (Google Scholar, Web of Science, Oria). I alt 151 forskningsbidrag (hvorav 109 fagfellevurderte tidsskriftsartikler) publisert i årene 1998-2017 ble identifisert, og disse er blitt publisert i 55 ulike tidsskrifter innenfor et bredt spekter av fagdisipliner. I konklusjonsdelen av rapporten er hovedresultatene satt inn i en norsk naturbasert reiselivskontekst. Sosiale trender • Befolkningsvekst. Vil føre til en generell økning i deltakelsen i naturbasert reiseliv. Men en slik akselererende vekst kan også føre til stort forbruk av naturattraksjoner, som igjen kan påvirke naturressursgrunnlaget på en negativ måte. • Endringer i husholdningenes sammensetning. Familiehusholdningene blir mindre. Hushold bestående av én forelder eller aleneboende blir mer vanlig. Høyere inntekter og mer fleksibel tidsbruk øker mulighetene for å reise og delta i rekreasjonsaktiviteter. • Aldrende befolkning. Bedre helse og høyere velstand blant aktive eldre personer. Økende interesse for naturbaserte aktiviteter som er tilpasset reduserte fysiske forutsetninger, dvs. mindre krevende aktiviteter. • Helse og velvære. Mer vekt på mental helse; avstressing og selvmedisinering. Folk velger naturbaserte aktiviteter som en form for naturlig terapi/ behandling. • Urbanisering. Urban vekst truer naturmiljøer og fører til tap av naturlandskap. Folks behov for tilgang til grønne områder øker, og dermed vokser også etterspørselen etter naturbasert reiseliv. • Endrede arbeidsmønstre. Reduksjon i fysisk jobbkrav og mindre anstrengende husarbeid fører til økt etterspørsel etter fysisk aktivitet i fritiden. Den voksende middelklassen med mindre rigide arbeidsbetingelser og mer disponibel tid og inntekt åpner for mer fleksibel reising og et ønske om å tilbringe ferien på nye destinasjoner med eksotisk natur. • Kjønn. Moderne samfunn er mer feminiserte, og kvinner påvirker i stor grad valg av fritidsaktiviteter. Kvinner er tilbøyelige til å velge naturbaserte reiselivsaktiviteter preget av bekvemmelighet, kvalitet og skjønnhet, mens menn i større grad søker utfordrende aktiviteter som jakt, fiske og det som representerer spenning i naturomgivelser. • Økende kulturelt mangfold. Det multikulturelle samfunnet endrer markedene i det naturbaserte reiselivet. Tilstrømmingen av turister med ulik kulturell bakgrunn, preferanser og forventninger kan føre til konflikter mellom de ulike segmentene. Nye grep fra naturforvaltningen er påkrevd for å ivareta turistenes ulike behov og forventninger, og forhindre konflikter. • Verdier og livsstiler. Dagens turist er rik på penger men fattig på tid, individualistisk, og søker unike, persontilpassede og autentiske opplevelser. Turister er i økende grad interessert i å delta i naturbaserte reiselivsaktiviteter; det hjelper dem til å forstå seg selv bedre, bidrar til en følelse av personlig forandring og uttrykker en form identitet. Videre er det en økende miljøbevissthet. Teknologiske trender • Transport. Ny teknologi reduserer reisekostnadene og øker reisehastighetene. Tilgjengeligheten til ulike turistdestinasjoner øker. Planer for å redusere karbonutslipp forventes å påvirke destinasjoner som ligger langt fra markedene, på en negativ måte. • High-tech-utstyr. High-tech utstyr og avanserte klær gir friluftslivsutøvere mer komfort, høyere sikkerhet og lettere tilgang til naturområder. Bidrar til vekst i ulike former for naturbaserte reiselivsaktiviteter. • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Avansert teknologi gir turistdestinasjoner merverdi for besøkende og reduserer driftskostnader. Turistomtale i elektroniske medier blir stadig viktigere for reismålenes image og turisters reiseatferd. Sosiale media gjør tilbyder-kundeforholdet mer transparent. Mer konkurranse mellom destinasjoner og større forbrukermakt. Mobilteknologi og flere mobile tjenester som dekker avsidesliggende områder, vil oppfordre turister til å besøke og oppleve nye, ukjente naturområder. For naturbasert reiseliv forventes utstrakt bruk av internett (Internet of Things) å kunne være til hjelp i forvaltingen av turiststrømmer i naturområder, forbedre trafikkstyringen allment og raffinere overvåkningen av sårbare økosystemer. Mer tilrettelegging for aktiviteter innendørs (indoorization) og kunstig oppbygde arenaer kan signalisere et skifte bort fra rekreasjonsaktiviteter i naturomgivelser, men det er også argumentert for at slike nye tilbud kan stimulere deltakelse i naturbasert reiseliv. Økonomiske trender • Økonomisk vekst i utviklede økonomier. Økonomisk vekst, økende inntekter og mer disponibel tid i utviklede land gjør det mulig for flere å bruke mer tid på naturbaserte opplevelser. • Økonomisk vekst i utviklingsøkonomier. Økonomisk vekst i BRIC-landenes utviklingsøkonomier, spesielt i Kina og India, vil i betydelig grad bidra til ekspansjon i reisevirksomheten. Dette fører til endinger i den kulturelle og etniske sammensetningen av turister som ankommer EU. Disse gjestene har annerledes turistatferd, forventninger og krav; kinesiske turister utviser større interesse for passiv nytelse av natur og landskap (sightseeing) framfor å engasjere seg i aktive naturbaserte reiselivsaktiviteter. • Delingsøkonomi. Kommersielle foretak som hoteller, restauranter og turoperatører utfordres og blir gradvis erstattet av individer som tilbyr budsjettvennlige tjenester som overnatting, transport, utflukter og måltider. • Drivstoffkostnader. Til tross for tidvise reduksjoner forventes oljeprisen å stige, noe om vil påvirke folks tilbøyelighet til å reise på en negativ måte på grunn av økte priser på flybilletter og introduksjon av ekstra drivstoffavgifter. Strategier for å hindre utslipp av drivhusgasser forventes å begrense/ hindre fremtidig reisevirksomhet. Miljøtrender • Klimaendringer. Har direkte påvirkning på naturbasert reiseliv. Vinterturismen vil bli negativt påvirket i regioner som Nord-Europa og Nord-Amerika ettersom vintrene blir varmere og våtere; lavtliggende skidestinasjoner forventes å få økonomiske problemer som følge av redusert snødekke og mindre besøk. Det vil bli press på kapasiteten i mer snøsikre, høytliggende områder. Hundekjøring og snøskuterkjøring forventes å bli negativt påvirket på grunn av mindre snø. Klimaendringer fører til at isbreene trekker seg tilbake, noe som fører til at ikke bare deres estetiske verdi, men også økonomiske verdi knyttet til naturbaserte aktiviteter som sightseeing, brevandringer og skiturer, reduseres. Klimaendringene fører også til bleking av koraller og miljømessig degradering av marine områder som påvirker dykke- og snorklingsaktiviteter. • Arealbruk og landskapsendringer. Faktorer som urbanisering, befolkningsnedgang i distriktene, eksploatering av arealer til veibygging og energiproduksjon har alle ført til ulike typer av endringer av landskaper og tap av deres estetiske verdier. Intakte naturlandskaper er en sentral forutsetning for naturbasert reiseliv. Derfor har de nevnte faktorene negative konsekvenser for naturbasert reiseliv ettersom attraktiviteten i turistlandskapene og kvaliteten på turistopplevelsene reduseres. Konfliktene mellom ulike interessenter (turisme, skogbruk, energiproduksjon) er også dokumentert i litteraturen. Verneområder er ofte viktige attraksjoner i det naturbaserte turismesystemet, og nyere miljøpolitikk i Skandinavia understreker behovet for å integrere det naturbaserte reiselivet med områdevern til gjensidig nytte for begge parter. Politiske trender • Politisk turbulens. Krig og terrorisme. Politisk turbulens i regioner som Midtøsten, Afrika og deler av Asia forventes å redusere turiststrømmene i alminnelighet, men vil kunne øke attraktiviteten til destinasjonsområder som anses som trygge. Turistattraksjoner som tiltrekker seg store ansamlinger av besøkende (f.eks. kjente naturattraksjoner), er mer utsatt for terroranslag og vil ha behov for sikkerhetstiltak. Tap av naturarv på grunn av krig og uro er påpekt i litteraturen, og eksempler på ødelagte nasjonalparker og ruinerte naturbaserte reiselivsnæringer i land med politisk turbulens og terror er også dokumentert. • Endringer i grensekontroller. Endringer i grensekontroller gjennom introduseringen og implementeringen av avtaler som Schengen-samarbeidet eller Kinas utreisebestemmelser (Approved Destination Status, 'ADS') har redusert grenserestriksjoner og utløst enorme reisemuligheter i flere regioner rundt om i verden. Kinas ADS er forventet å bli verdens største utreisemarked i 2020. • Helserisiko. Den vedvarende økningen i internasjonal reisevirksomhet er en drivkraft i oppblomstringen og spredningen av infeksjonssykdommer (Zika eller Ebola-virus). Fremtidig spredning av vedvarende livstruende sykdommer kan bidra til at internasjonal reisevirksomhet oppfattes som en personlig risiko. Reiseaktiviteten kan tenkes å bli strengt regulert for å unngå spredning av virussykdommer i turistområdene. • Geopolitikk. I dagens globaliserte verden er turismen et redskap for å nå visse geopolitiske mål. For eksempel er felles sportsbegivenheter i Samveldenasjonene et instrument for å ivareta samholdet blant disse nasjonene. Kinas ADS er et politisk verktøy. Regionale blokker som den nordamerikanske og europeiske frihandelsavtalen påvirker også turistbevegelsene. Rapporten er finansiert av BIOTOUR – et fireårig forskningsprosjekt der formålet er å identifisere nøkkelbetingelser for videreutvikling av naturbasert reiseliv i norsk bioøkonomi som sikrer næringsutvikling, robuste lokalsamfunn og bærekraftig ressursbruk (www.nmbu.no/biotour).