Suchergebnisse

According to Alfred Nobel's original intent the Nobel Peace Prize should be awarded to the person or group who has 'done the most or the best work for fraternity between nations, for the abolition or reduction of standing armies and for the holding and promotion of peace congresses'. The peace prize committee has since its original distribution expanded the definition of peace to include righteous social, economic or environmental action that has brought the committee its share of criticism. Even worse the peace price has previously been distributed to controversial laureates such as Theodore Roosevelt, Elihu Root and Hendry Kissing, and the infamous dictators Adolf Hitler and Josef Stalin have received a nomination. L. Pitkaniemi

Ten experts representing universities, newspapers and institutions provide their short comments on the Norwegian Parliament's address (2008-2009) regarding current and future foreign policy developments. Some of the given comments are general in nature whereas others target a particular part of the document such as immigration and Nordic co-operation. The general comments describe the address as predictable, status conforming and stable, but criticisms are given for downplaying the importance of the European Union. However, a commentator points out that this document still remains the most important source for understanding Norwegian foreign policy since it explains Norway's security policy, foreign policy goals and role in international organizations. L. Pitkaniemi

Negotiations are ongoing to develop an international legally binding instrument (ILBI) under the United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS) on the conservation and sustainable use of marine biological diversity in areas beyond national jurisdiction (BBNJ). If adopted, the ILBI will likely apply to parts of the Arctic Ocean where the Arctic Council has played an important role for ocean governance. This begs the question of what role the Arctic Council will play vis-à-vis a future ILBI, which is envisioned to "not undermine existing relevant legal instruments and frameworks and relevant global, regional and sectoral bodies" (UN General Assembly Resolution 72/249). Against this backdrop, this article reflects on the future relationship between the Arctic Council and the ILBI. In so doing, the article initially discusses possible meanings of the notion of not undermining and, more broadly, how the ILBI will likely determine its institutional relationship with relevant bodies for BBNJ. Based on that, the article provides a short overview of the role of the Arctic Council in Arctic Ocean governance and explores whether the Arctic Council would qualify as a relevant regional body that shall not be undermined by the future ILBI.

"The health sector is a complex and dynamic conglomerate of services at local, regional and national levels. How to balance different considerations between new medical-professional knowledge, controlling expenses and local interests are among the permanent challenges facing political bodies when planning and structuring the services. The book is based upon institutionalist organisation theories, referring back to classic texts as well as present-day analyses. By taking a long-term perspective, and analysing one Norwegian county as a case study, the author addresses questions about how conflicts on hospital structure seemingly have been solved, and how the introduction of new management forms have changed the sector.
One of the issues is how, in a 40 years' perspective, different interest groups have seen their influence over health services and management forms have changed. In contrast to hypotheses that medical doctors would see their influence becoming reduced, the analyses show how medical actors, in an alliance with management consultants, have become more influential when innovations in health work and eventually organisation models are introduced. Regional political bodies and local community interests have lost much of their former role in restructuring processes. At the end of the book, the author makes some hypotheses about how health services will develop in the interface between ideas of a centralised, modern, high tech hospital model on one hand, and local and home based services on the other. These developments will in a nearby future most likely restructure the health sector once more.
" - "Helsesektoren er i stadig endring. Utfordringene sektoren står overfor, dreier seg blant annet om å finne balansen mellom medisinsk-faglig utvikling, økonomiske rammer og geografiske hensyn. Organisasjons-, styrings- og ledelsesformer påvirker forholdet mellom disse hensynene, som ofte trekker tjenestene i ulike retninger.

Et av de mest kontroversielle spørsmålene er hvilken sykehusstruktur som er mest hensiktsmessig. De siste årene har en på ny opplevd at protestene mot sentralisering av sykehussektoren er blitt sterkere. I debatten er det igjen blitt søkelys på de helsepolitiske spill og strategier som kjennetegner sektoren. Samtidig påvirkes tjenestene hele tiden av medisinsk-teknologiske innovasjoner, nye økonomistyringssystemer og innføring av «moderne» styrings- og ledelsesformer.

I denne boken diskuteres hvordan en i Østfold håndterte utfordringene knyttet til sykehusstruktur, og hvordan det er skapt tilsynelatende ro om dette tidligere så betente spørsmålet. Forfatteren analyserer først de strategiene som førte til at sykehusdriften i fylket ble sentralisert og et nytt «supersykehus» på Kalnes ble bygget. Deretter blir noen kjennetegn ved organisasjons- og ledelsesformer i det nye sykehuset drøftet.

Avslutningsvis diskuteres de underliggende utviklingstendenser som kan peke mot fremtidens sykehustjenester innenfor et mer helhetlig «helsesystem», som også omfatter lokale helsetjenester. Analysen er basert på moderne organisasjons- og ledelsesteorier. Et sentralt spørsmål her er hvordan institusjonelle særtrekk ved sektoren har betydning for de endringene som har skjedd de siste 40 -50 årene.

Målgruppen for boken er forskere, universitets- og høgskoleansatte og studenter i samfunnsvitenskapelige fag relatert til helsesektoren. Boken vil også gi ny kunnskap til ansatte i sektoren, og andre som er opptatt av helse- og velferdspolitiske spørsmål."

Denne artikkelen undersøker hvorvidt respondenter i norske fylkesadministrasjoner oppfatter at sentrale beslutninger influeres av eksterne aktører – gjennom vertikale relasjoner til sentraladministrative instanser og EU/EØS-institusjoner, samt horisontale relasjoner til andre fylkesadministrasjoner – og hvordan variasjonen i slike relasjoner kan forklares. Artikkelen bygger på data fra en ny spørreundersøkelse i norske fylkesadministrasjoner (N = 893), og viser hvordan fylkesadministrasjonene under visse betingelser kan opptre med to eller flere «hatter», det vil si at beslutningene som treffes influeres av flere eksterne aktører samtidig. Hovedtyngden av respondentene oppgir nasjonale sentraladministrative instanser som den viktigste relasjonen, samtidig som en betydelig andel også oppgir at EU/EØS-institusjoner har betydning når sentrale beslutninger treffes. Mønstrene som avdekkes forklares ved fylkesadministrasjonenes organisatoriske spesialisering og administrative kapasitet. ; This article examines whether respondents in Norwegian county administrations perceive that key decisions are influenced by external actors - through vertical administrative relations to central administrative bodies and EU/EEA institutions, as well as horizontal administrative relations to other county administrations - and how the variation in such relations can be explained. The article is based on data from a new survey in Norwegian county administrations (N = 893), and shows how the county administrations under certain conditions can act with two or more "hats", ie that the decisions made are influenced by several external actors simultaneously. The majority of the respondents consider national central administrative bodies as the most important external actors, while a significant proportion also state that EU/EEA institutions are important when central decisions are made. The patterns that are revealed are explained by the county administrations' organizational specialization and administrative capacity. ; Denne artikkelen undersøker hvorvidt respondenter i norske fylkesadministrasjoner oppfatter at sentrale beslutninger influeres av eksterne aktører – gjennom vertikale relasjoner til sentraladministrative instanser og EU/EØS-institusjoner, samt horisontale relasjoner til andre fylkesadministrasjoner – og hvordan variasjonen i slike relasjoner kan forklares. Artikkelen bygger på data fra en ny spørreundersøkelse i norske fylkesadministrasjoner (N = 893), og viser hvordan fylkesadministrasjonene under visse betingelser kan opptre med to eller flere «hatter», det vil si at beslutningene som treffes influeres av flere eksterne aktører samtidig. Hovedtyngden av respondentene oppgir nasjonale sentraladministrative instanser som den viktigste relasjonen, samtidig som en betydelig andel også oppgir at EU/EØS-institusjoner har betydning når sentrale beslutninger treffes. Mønstrene som avdekkes forklares ved fylkesadministrasjonenes organisatoriske spesialisering og administrative kapasitet. ; Denne artikkelen undersøker hvorvidt respondenter i norske fylkesadministrasjoner oppfatter at sentrale beslutninger influeres av eksterne aktører – gjennom vertikale relasjoner til sentraladministrative instanser og EU/EØS-institusjoner, samt horisontale relasjoner til andre fylkesadministrasjoner – og hvordan variasjonen i slike relasjoner kan forklares. Artikkelen bygger på data fra en ny spørreundersøkelse i norske fylkesadministrasjoner (N = 893), og viser hvordan fylkesadministrasjonene under visse betingelser kan opptre med to eller flere «hatter», det vil si at beslutningene som treffes influeres av flere eksterne aktører samtidig. Hovedtyngden av respondentene oppgir nasjonale sentraladministrative instanser som den viktigste relasjonen, samtidig som en betydelig andel også oppgir at EU/EØS-institusjoner har betydning når sentrale beslutninger treffes. Mønstrene som avdekkes forklares ved fylkesadministrasjonenes organisatoriske spesialisering og administrative kapasitet.

Which voices, bodies and practices have expressed critical powerlessness in the face of institutional power, and who is expressing this today? What is at play, and what is the root of this powerlessness? These questions are at the core of this book. With Michel Foucault's theory of power and powerlessness as a point of departure, the contributing authors analyze and discuss the many conflicts and tension that arise when service users and patients take (or relinquish) a particular position.

Institutions and professional practitioners have used and still use traditions, theories and methods that often weaken more than strengthen service users', patients' and clients' own volition and subjectivity. The chapters are by researchers in a variety of disciplines including theology, nursing, ethics, child welfare, disability research, history, diakonia, and social work. In the context of these fields, recognizing and emphasizing people's dignity and promoting equity are explored. But both historically and at present, research and experience show that the opposite also occurs. The ethical takes place between power, powerlessness and practice. - Hvilke stemmer, kropper og praksiser har uttrykt en kritisk motmakt til institusjonenes makt, og hvem uttrykker den i dag? Hva står på spill, og hvor er motmakten forankret? Dette er spørsmål som står i sentrum for denne boken. Med utgangspunkt i Michel Foucaults teori om makt og motmakt analyserer og drøfter forfatterne i denne boka de mange spenninger og konflikter som oppstår når tjenestebrukere og pasienter tar (eller gis) en egen posisjon.

Institusjoner og profesjonsutøvere har brukt og bruker tradisjoner, teorier og metoder som ofte mer svekker enn styrker tjenestebrukeres, pasientenes og klientens egen vilje og subjektivitet. Kapitlene kommer fra forskere innen mange fagfelt, som teologi, sykepleie, etikk, barnevern, funksjonshemmingsforskning, historie, diakoni og sosialt arbeid. I disse kunnskapsområdene handler det om å anerkjenne og å styrke menneskers verdighet og fremme rettferdighet. Men både historisk og aktuelt viser forskning og erfaring at det motsatte også skjer. Det etiske utspiller seg mellom makt, motmakt og praksis.