Suchergebnisse

"This book is a study of elections to the representative organ of Norway's indigenous people, the Sámi. Based on quantitative and qualitative research, the anthology examines various aspects of elections to the Sámi Parliament, both in general and regarding the 2017 election in particular. The nine chapters delve into a wide range of topics, from voter behaviour and election results to more fundamental questions regarding indigenous representation and organizing in Norway. The book covers five main themes. First, Sámi identity and criteria for voter registration. What are considered acceptable grounds for claiming to be Sámi, and what criteria do people use when judging others as Sámi or non-Sámi? When is one 'Sámi enough' to qualify for the right to vote? These questions have a bearing on the very core of Sámi politics: who should be allowed to choose representatives on behalf of the Sámi people? Second, Sámi civil society. How do organizations that represent Sámi persons and Sámi interests relate to the Sámi Parliament? Third, voter turnout. How do we explain non-voting in a system where, unlike those for other elections in Norway, one must actively register in advance to be able to vote? And what about the fact that voters in municipalities with fewer than 30 registered voters must vote in advance? Do these circumstances depress voter turnout? Fourth, the party-political landscape. What differentiates supporters of the different parties? Are there clear differences that make it easier for voters to identify the distinctions between the parties? Finally, elections and voter information. Where do voters find information about this election? We look specifically at how parties and voters find each other in South Norway, the largest constituency in the country, and yet one in which Sámi parliamentary elections are rarely covered by the media. Sámi Parliamentary Elections: Identity, Participation, Party Politics will be relevant for everyone interested in indigenous representation and participation generally, and the Sámi democratic system in Norway particularly, especially students, academics, journalists and those who are actively engaged in Sámi politics."

"This book is a study of elections to the representative organ of Norway's indigenous people, the Sámi. Based on quantitative and qualitative research, the anthology examines various aspects of elections to the Sámi Parliament, both in general and regarding the 2017 election in particular. The nine chapters delve into a wide range of topics, from voter behaviour and election results to more fundamental questions regarding indigenous representation and organizing in Norway.

The book covers five main themes. First, Sámi identity and criteria for voter registration. What are considered acceptable grounds for claiming to be Sámi, and what criteria do people use when judging others as Sámi or non-Sámi? When is one 'Sámi enough' to qualify for the right to vote? These questions have a bearing on the very core of Sámi politics: who should be allowed to choose representatives on behalf of the Sámi people? Second, Sámi civil society. How do organizations that represent Sámi persons and Sámi interests relate to the Sámi Parliament? Third, voter turnout. How do we explain non-voting in a system where, unlike those for other elections in Norway, one must actively register in advance to be able to vote? And what about the fact that voters in municipalities with fewer than 30 registered voters must vote in advance? Do these circumstances depress voter turnout? Fourth, the party-political landscape. What differentiates supporters of the different parties? Are there clear differences that make it easier for voters to identify the distinctions between the parties? Finally, elections and voter information. Where do voters find information about this election? We look specifically at how parties and voters find each other in South Norway, the largest constituency in the country, and yet one in which Sámi parliamentary elections are rarely covered by the media.

Sámi Parliamentary Elections: Identity, Participation, Party Politics will be relevant for everyone interested in indigenous representation and participation generally, and the Sámi democratic system in Norway particularly, especially students, academics, journalists and those who are actively engaged in Sámi politics." - "Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive."

"This anthology concerns the many local elections held throughout Norway on 9 September 2019. Based on voter surveys carried out after every local election since 1995, the ten chapters in this book explore a variety of election-related topics such as voting behaviour and election campaigns, as well as political participation and political trust between elections. It is at the municipal level that most citizens can influence policy, and what occurs at the local level often plays a vital role in people's daily lives. One of the objectives of this book is therefore to better understand how local democracy functions, both in and between elections.

The 2019 local elections were marked by mobilization, protest, and high turnout, due to the focus on politically charged issues such as the toll roads, climate change, and municipal amalgamation. Amalgamation was not just a campaign issue, but a part of the institutional context; the 2019 elections took place in newly merged municipalities. This is therefore a dominant topic throughout this book. How citizens feel about municipal reform and its potential consequences, for example, is explored. Several chapters examine the significance of amalgamation on various aspects of local democracy: local party systems, turnout and voting behaviour, the parties' candidate selection, and representation in municipal councils. Taken as a whole, this anthology represents a status report on local democracy in the first election held in the merged municipalities.

This book will be of interest to anyone following developments in local democracy in Norway, especially students, researchers, journalists, and politically active citizens." - "Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.

Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.

Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive."

"This book addresses political conflicts in Norway through an extended time span, from the late autocracy of the 18th century until the democratic challenges of today. The book holds eight articles focusing on historical phases which have been particularly influenced by social and political mobilization. Thus, the book traces an oppositional tradition across borders in time and space. Although the articles are based on limited studies, the authors write with ambition to include their research into this wider context.

In Norway, the Constitution of 1814 marks the shift from autocratic rule to early democracy. 18th century peasant riots may be interpreted as expressions of impotence of the common people, but also as an opportunity for action with the potential to influence the authorities. The 19th century peasant opposition shows the potential for change through parliamentary representation. Around 1850 the first attempts at worker's organizations were criminalized – around 1950, however, the Labour Party dominated Norwegian politics. These trending lines reflect an increasingly developed democracy. The political system is in principle opening for broad popular participation. However, democracy is still being challenged by opposition in ways and by means that occasionally raise concerns about the stability of our political culture.

The book is divided into three parts. Part I is dedicated to the age of late autocracy, part II provides insights into the 19th century democratization processes, while Part III includes articles dealing with opposition and confrontations in the last century, focusing the interwar period, the 1970s, and today's multicultural society.The book is aimed both at researchers, students and the general audience." - "Denne boka tar opp politiske konflikter i Norge gjennom et langt tidsspenn, fra det seine eneveldet til vår tids demokratiske utfordringer. De åtte kapitlene representerer punktnedslag i historiske faser som i særlig grad har vært preget av sosial og politisk mobilisering. Slik bidrar boka til å belyse en opposisjonell tradisjon.

Historikere er blitt kritisert for å fokusere ensidig på avgrensede perioder og hendelser, og være for lite opptatt av å spore linjer på tvers av grenser i tid og rom. Forfatterne av denne boka skriver med bakgrunn i avgrensede studier, men alltid med ambisjon om å sette sine forskningstema inn i en videre kontekst.

I Norge markerer Grunnloven av 1814 skiftet fra eneveldig styre til begynnende demokrati. 1700-tallets bondeopprør kan tolkes som uttrykk for allmuens avmakt, men også som handlingsrom med potensiale til å påvirke myndighetene. 1800-tallets bondeopposisjon viser mulighetene for å nå fram gjennom parlamentarisk opposisjon. Rundt 1850 ble de første forsøk på organisering av arbeidere kriminalisert – rundt 1950 dominerte Arbeiderpartiet norsk politikk. Dette er linjer som speiler et stadig mer utviklet demokrati. Det politiske systemet åpner i prinsippet for bred folkelig medvirkning. Men fortsatt blir demokratiet utfordret av opposisjon i ytringsformer som til tider vekker bekymring for stabiliteten i vår politiske kultur."

Agder was and is an important industrial and working-class county. Wasn't it in Arendal that the Norwegian Labor Party was founded? Isn't it the case that a number of eloquent agitators, ideologues and strategists come from the South? It's not a guess that Kristiansand is new Houston? This book will help bring work, the workers and the labor movement in Agder out of oblivion. Eight authors take us through working life in Southern Norway between 1500 and 2020.

The history of industrial work in Sørlandet is proud and varied: There was shipbuilding and ironworks operation, steam engines and mechanical workshops, textile industry, breweries and bakeries before 1900. Around the turn of the century, the region gained large jobs in wood processing and the electrometallurgical industry. In the 20th century, these were supplemented by many small and medium-sized businesses. And in recent times there has been another increase, with industrial work in shipbuilding and the oil industry.

This anthology deals with the history of work, workers and the labor movement and also concerns challenges, conflicts and cooperation. As several of the contributions in the book show, it happened that Sørlandet's underclass took a strong stand against the authorities and employers.

Labour, the workers and the labor movement in Agder not only have a past, but also a present. Two of the contributions shed light on current topics such as labor migration in and out of Agder, neoliberalism and trade union work in Agder. The chapters in the book are relevant for both researchers and lay people, not least from the labor movement, from Agder and other parts of the country. - Agder var og er et viktig industri- og arbeiderfylke. Var det ikke i Arendal at Det norske Arbeiderpartiet ble stiftet? Er det ikke slik at en rekke taleføre agitatorer, ideologer og strateger kommer fra Sørlandet? Går det ikke gjetord om at Kristiansand er det nye Houston? Denne boka vil bidra til å hente fram fra glemselen arbeid, arbeiderne og arbeiderbevegelsen på Agder. Åtte forfattere tar oss med gjennom arbeidslivet på Sørlandet mellom 1500 og 2020.

Historia om industrielt arbeid på Sørlandet er stolt og variert: Det var skipsbygging og jernverksdrift, dampmaskiner og mekaniske verksteder, tekstilindustri, bryggerier og bakerier før 1900. Omkring århundreskiftet fikk landsdelens store arbeidsplasser innen treforedlingen og den elektrometallurgiske industrien. På 1900-tallet ble disse supplert med mange små og mellomstore bedrifter. Og i den seneste tida kom enda en tilvekst, med industrielt arbeid i fartøysbygging og oljeindustrien.

Denne antologien tar for seg historia om arbeid, arbeidere og arbeiderbevegelsen og dreier seg også om utfordringer, konflikter og samarbeid. Som flere av bidragene i boka viser, hendte det at Sørlandets underklasse tok kraftig til motmæle mot øvrighet og arbeidsgivere.

Arbeid, arbeiderne og arbeiderbevegelsen på Agder har ikke bare ei fortid, men også ei samtid. To av bidragene kaster lys på dagsaktuelle emner som arbeidsmigrasjon inn og ut av Agder, nyliberalismen og fagforeningsarbeid på Agder. Kapitlene i boka er aktuelle for både forskere og lekfolk, ikke minst fra arbeiderbevegelsen, fra Agder og andre landsdeler.