Suchergebnisse

"Volunteering and political activism are two key forms of civic engagement. There is a broad consensus that civic engagement, which often involves participation in various forms of collective action, is a cornerstone of a well-functioning democracy. Civic engagement and participation in collective action have traditionally been linked to social movements and voluntary organizations. Collective action is, however, changing as a result of societal- level processes of change, such as digitalization, the emergence of social media, individualization and globalization.

This book investigates how these social changes have affected the ways individuals participate in different forms of collective action. What consequences does digitalization have for civic engagement in Norway? Is the distinction between volunteering and political activism about being wiped out? Are new organizational forms arising as a result of digitalization and individualization? Has globalization led to new forms of transnational networks? And more generally, are the traditional forms of collective action, rooted in civil society organizations, replaced by a new form of ""connective action""? Based on a variety of data sources, including survey data, case studies and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how different forms of collective action and civic engagement in Norway are influenced by processes of social change.

The analyzes in this book are based on a five-year research project within the Center for Research on Civil Society and Voluntary Sector, funded by the Ministry of Culture. The book presents the project's main findings in an edited volume with contributions from an interdisciplinary team of authors." - "Frivillig innsats og politisk aktivisme er to sentrale former for samfunnsengasjement. Det er en bred enighet om at samfunnsengasjement, som ofte innebærer deltakelse i ulike former for kollektiv handling, er en hjørnestein i et velfungerende demokrati. Samfunnsengasjement og deltakelse i kollektiv handling har tradisjonelt vært knyttet til sosiale bevegelser og frivillige organisasjoner. Kollektive handlingsformer er imidlertid i endring som en følge av endringsprosesser på samfunnsnivå, som digitalisering, fremvekst av sosiale medier, individualisering og globalisering.

Denne boken undersøker hvordan disse samfunnsendringene har påvirket måten individene deltar i ulike former for kollektiv handling på. Hvilke konsekvenser har digitalisering for samfunnsengasjement i Norge? Er skillet mellom frivillighet og politisk aktivisme i ferd med å bli visket ut? Oppstår det nye organisasjonsformer som følge av digitalisering og individualisering? Har globalisering ført til nye former for transnasjonale nettverk? Og mer generelt, blir de tradisjonelle former for kollektiv handling, forankret i sivilsamfunns organisasjoner, erstattet av en ny form for «konnektiv handling»? Basert på en rekke datakilder, inkludert surveydata, casestudier og dybde intervjuer, maler forfatterne et bredt bilde av hvordan ulike former for kollektiv handling og samfunnsengasjement i Norge påvirkes av samfunnsendringsprosesser.

Analysene i denne boken bygger på et femårig forskningsprosjekt innenfor Sentret for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, finansiert av Kulturdepartementet. Boken presenterer prosjektets hovedfunn i en redigert bok med bidrag fra et tverrfaglig team av forfattere."

"Post-war expansion of the welfare state is one of the most central changes in Norwegian society
today and is often a topic in public debate. When certain conceptions about the welfare state
are developed and they are no longer based on systematic analyses but rather ideas and attitudes,
they can turn into myths. However, to be termed myths requires documentation, and
here social research plays an important role. This book rejects and elaborates central myths in
the public debate about the welfare state. The book is structured as an anthology, written by six
welfare sociologists at the University of Bergen. The first article introduces the history of The
Myth of the Welfare State, a book published by Pax in 1970, then revised a few years later, and
with a follow-up version in 1995, 25 years after that. The book became a flaming light within
the social policy debate, because it criticized the welfare state for not solving the problem of
poverty. Although this problem, relatively seen, is reduced, the following five articles show
that, within the framework of the welfare state, there is room for new important critical discussions.
One myth focuses on the idea that a combination of a comprehensive state and an active
civil society with much voluntary work is not possible. Another concerns the idea that welfare
results in dependency. A third is about the "Elder Boom". A fourth concerns single mothers
and assumes that these unlawfully try to get access to welfare. And finally, the last discusses
the ideas that crime should result in punishment and "prison pain". Together, the articles are a
contribution to make the debate about the welfare state richer and more dynamic." - "Utbyggingen av velferdsstaten i etterkrigstiden hører til en av de mest sentrale endringer i
det norske samfunn, og er ofte et tema i den offentlige debatt. Når bestemte forestillinger om
velferdsstaten utvikles og de ikke lenger bygger på systematiske analyser, men på ideer og
holdninger, kan de bli til myter. At det er snakk om myter, må imidlertid dokumenteres, og her
spiller samfunnsforskningen en viktig rolle. Denne boken tilbakeviser og nyanserer sentrale
myter i den offentlige debatt om velferdsstaten. Boken er bygget opp som en antologi, skrevet
av seks velferdssosiologer fra Universitetet i Bergen. Den første artikkelen gir en innføring
i historien om Myten om velferdsstaten, en bok utgitt av Pax i 1970, siden revidert noen år
etter og med en oppfølger i 1995, 25 år etter. Boken ble en brannfakkel i den sosialpolitiske
debatt, fordi den kritiserte velferdsstaten for ikke å håndtere fattigdomsproblemet. Selv om
dette problemet, relativt sett, er redusert, utgjør de etterfølgende artiklene om fem aktuelle
velferdsmyter en argumentasjon for, at det, innenfor velferdsstatens rammer, er rom for nye
viktige kritiske diskusjoner. Én myte handler om at en sterk stat ikke kan forenes med et aktivt
samfunn med stor grad av frivillighet. En annen handler om at velferd skaper avhengighet. En
tredje handler om eldrebølgen. En fjerde handler om at alenemødre antas å lure til seg velferd.
Og endelig handler en siste myte om at kriminalitet må møtes med straff og 'fengselspine'.
Artiklene er samlet sett et bidrag til å gjøre debatten om velferdsstaten rikere og mer dynamisk."

The article discusses the African state, using Michael Mann's theory of state formation as a starting point. Mann describes state formation as a process through which society is gradually "caged in" by the state, establishing the state as the highest political authority & the final arbiter of conflict within its territory. I argue that African states have been unable to "cage in" their societies. On the one hand, this means that politics does not only consist in struggles about control over the state or the content of state politics. Instead, the state's right to formulate laws & policies that are binding for society as a whole is challenged. On the other hand, since the state is unable to control its borders, interstate relations also take a different form. Conflicts that start as civil wars tend to spread across borders, without any of the affected states being able to prevent it. As a result, the distinction between the internal & the external becomes blurred. 28 References. Adapted from the source document.