Suchergebnisse

How should we go about collaborating with children and adolescents? Young Participation: Creativity and Conflict in Planning explores how youth participation work in practical terms, in the context of urban development processes at the municipal level in Norway.

From their unique perspectives, several social scientists, artists, an architect, and a young contributor discuss experiences and dilemmas of including children, teens, and young adults as contributing stakeholders on various projects. The reader will find concrete examples of participation processes and tools developed in cooperation with young people, architects, and public employees.

The chapters reveal how good intentions regarding inclusion can obscure power hierarchies, friction, and conflicts of interest. Yet they also demonstrate that the potential for creativity and innovation are great when young people are invited to contribute their input in planning and developing everything from youth community centers and school grounds to parks and other outdoor spaces in local neighborhoods.

This anthology will provide inspiration to researchers, students, municipal employees, urban planners, and others working collaboratively in urban and community development. Among the topics covered are participation as co-research, social entrepreneurship and participation as part of school curricula and in socio-cultural place analyses, the power of the hand in creative practices, co-location as a trend, digital and hybrid participation processes, and power plays in planning. By introducing a new model for 'thick participation', the anthology attempts to ensure that young citizens are not just seen and heard but are also given the opportunity to become lasting resources within their local communities.

The book's editors, senior researcher Aina Landsverk Hagen and research professor Bengt Andersen, are both based at the Work Research Institute (AFI), Oslo Metropolitan University. - Hvordan gjør vi medvirkning med barn og unge? Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging tar for seg hvordan medvirkning med barn og unge utspiller seg i praksis, i steds- og byutviklingsprosesser i norske kommuner.

Fra sine ulike ståsteder diskuterer samfunnsforskere, kunstnere, en arkitekt og en ung medvirker erfaringer og dilemmaer med å inkludere barn, ungdom og unge voksne som medvirkere. Leseren får konkrete eksempler fra medvirkningsprosesser og presentasjon av verktøy som er utviklet i samarbeid med ungdom, arkitekter og offentlig ansatte.

Bidragene viser hvordan gode intensjoner om inkludering kan skjule makthierarkier, konflikter og interessemotsetninger. Samtidig peker boken på hvordan muligheten for kreativitet og nytenking er stor når unge inviteres inn til å medvirke i planleggingen av alt fra ungdomshus og skolegårder til parker og uteområder i nabolaget.

Antologien gir inspirasjon til forskere, studenter, kommunalt ansatte, planleggere og andre praktikere som jobber med medvirkning i by- og stedsutvikling. Blant temaene som tas opp er medvirkning som medforsking, sosialt entreprenørskap og medvirkning i skolefag og i sosiokulturelle stedsanalyser, håndens kraft i kreative praksiser, samlokalisering som trend, digital og hybrid medvirkning og medvirkningens maktspill. Ved å introdusere en ny modell for «tykk medvirkning», søker antologien å sikre at unge innbyggere ikke bare blir hørt og sett, men også får mulighet til å være vedvarende ressurser i sine nærmiljøer.

Bokens redaktører, Aina Landsverk Hagen og Bengt Andersen, er begge seniorforskere ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet – storbyuniversitetet.

Forfatterne av antologien har også utviklet en digital ressurs for alle som er interessert i ungdomsmedvirkning: https://unghus.oslomet.no

"This book addresses political conflicts in Norway through an extended time span, from the late autocracy of the 18th century until the democratic challenges of today. The book holds eight articles focusing on historical phases which have been particularly influenced by social and political mobilization. Thus, the book traces an oppositional tradition across borders in time and space. Although the articles are based on limited studies, the authors write with ambition to include their research into this wider context.

In Norway, the Constitution of 1814 marks the shift from autocratic rule to early democracy. 18th century peasant riots may be interpreted as expressions of impotence of the common people, but also as an opportunity for action with the potential to influence the authorities. The 19th century peasant opposition shows the potential for change through parliamentary representation. Around 1850 the first attempts at worker's organizations were criminalized – around 1950, however, the Labour Party dominated Norwegian politics. These trending lines reflect an increasingly developed democracy. The political system is in principle opening for broad popular participation. However, democracy is still being challenged by opposition in ways and by means that occasionally raise concerns about the stability of our political culture.

The book is divided into three parts. Part I is dedicated to the age of late autocracy, part II provides insights into the 19th century democratization processes, while Part III includes articles dealing with opposition and confrontations in the last century, focusing the interwar period, the 1970s, and today's multicultural society.The book is aimed both at researchers, students and the general audience." - "Denne boka tar opp politiske konflikter i Norge gjennom et langt tidsspenn, fra det seine eneveldet til vår tids demokratiske utfordringer. De åtte kapitlene representerer punktnedslag i historiske faser som i særlig grad har vært preget av sosial og politisk mobilisering. Slik bidrar boka til å belyse en opposisjonell tradisjon.

Historikere er blitt kritisert for å fokusere ensidig på avgrensede perioder og hendelser, og være for lite opptatt av å spore linjer på tvers av grenser i tid og rom. Forfatterne av denne boka skriver med bakgrunn i avgrensede studier, men alltid med ambisjon om å sette sine forskningstema inn i en videre kontekst.

I Norge markerer Grunnloven av 1814 skiftet fra eneveldig styre til begynnende demokrati. 1700-tallets bondeopprør kan tolkes som uttrykk for allmuens avmakt, men også som handlingsrom med potensiale til å påvirke myndighetene. 1800-tallets bondeopposisjon viser mulighetene for å nå fram gjennom parlamentarisk opposisjon. Rundt 1850 ble de første forsøk på organisering av arbeidere kriminalisert – rundt 1950 dominerte Arbeiderpartiet norsk politikk. Dette er linjer som speiler et stadig mer utviklet demokrati. Det politiske systemet åpner i prinsippet for bred folkelig medvirkning. Men fortsatt blir demokratiet utfordret av opposisjon i ytringsformer som til tider vekker bekymring for stabiliteten i vår politiske kultur."

"The health sector is a complex and dynamic conglomerate of services at local, regional and national levels. How to balance different considerations between new medical-professional knowledge, controlling expenses and local interests are among the permanent challenges facing political bodies when planning and structuring the services. The book is based upon institutionalist organisation theories, referring back to classic texts as well as present-day analyses. By taking a long-term perspective, and analysing one Norwegian county as a case study, the author addresses questions about how conflicts on hospital structure seemingly have been solved, and how the introduction of new management forms have changed the sector.
One of the issues is how, in a 40 years' perspective, different interest groups have seen their influence over health services and management forms have changed. In contrast to hypotheses that medical doctors would see their influence becoming reduced, the analyses show how medical actors, in an alliance with management consultants, have become more influential when innovations in health work and eventually organisation models are introduced. Regional political bodies and local community interests have lost much of their former role in restructuring processes. At the end of the book, the author makes some hypotheses about how health services will develop in the interface between ideas of a centralised, modern, high tech hospital model on one hand, and local and home based services on the other. These developments will in a nearby future most likely restructure the health sector once more.
" - "Helsesektoren er i stadig endring. Utfordringene sektoren står overfor, dreier seg blant annet om å finne balansen mellom medisinsk-faglig utvikling, økonomiske rammer og geografiske hensyn. Organisasjons-, styrings- og ledelsesformer påvirker forholdet mellom disse hensynene, som ofte trekker tjenestene i ulike retninger.

Et av de mest kontroversielle spørsmålene er hvilken sykehusstruktur som er mest hensiktsmessig. De siste årene har en på ny opplevd at protestene mot sentralisering av sykehussektoren er blitt sterkere. I debatten er det igjen blitt søkelys på de helsepolitiske spill og strategier som kjennetegner sektoren. Samtidig påvirkes tjenestene hele tiden av medisinsk-teknologiske innovasjoner, nye økonomistyringssystemer og innføring av «moderne» styrings- og ledelsesformer.

I denne boken diskuteres hvordan en i Østfold håndterte utfordringene knyttet til sykehusstruktur, og hvordan det er skapt tilsynelatende ro om dette tidligere så betente spørsmålet. Forfatteren analyserer først de strategiene som førte til at sykehusdriften i fylket ble sentralisert og et nytt «supersykehus» på Kalnes ble bygget. Deretter blir noen kjennetegn ved organisasjons- og ledelsesformer i det nye sykehuset drøftet.

Avslutningsvis diskuteres de underliggende utviklingstendenser som kan peke mot fremtidens sykehustjenester innenfor et mer helhetlig «helsesystem», som også omfatter lokale helsetjenester. Analysen er basert på moderne organisasjons- og ledelsesteorier. Et sentralt spørsmål her er hvordan institusjonelle særtrekk ved sektoren har betydning for de endringene som har skjedd de siste 40 -50 årene.

Målgruppen for boken er forskere, universitets- og høgskoleansatte og studenter i samfunnsvitenskapelige fag relatert til helsesektoren. Boken vil også gi ny kunnskap til ansatte i sektoren, og andre som er opptatt av helse- og velferdspolitiske spørsmål."