Suchergebnisse

Sápmi, the Sámi area, is transnational; it transcends four nation states, Norway, Sweden, Finland, and Russia. Art and art history has been considered natural parts of a nation state's inventory at least since the 19th century and has contributed to the production and maintenance of national identities and narratives. What is the role of the nation state in art history, and how has the national paradigm affected the presentation of Sámi art, historically and today? Focusing on the discipline of art history in Norway, the volume exposes the prevailing representation of Sámi art, duodji, and dáidda as ethnographic material and relates it to the politics of nation building in the nineteenth and early twentieth century. The book examines the representation of Sámi art, artefacts, practices, materialites, actors, concepts, and themes in Norwegian Art History, to uncover some of the established disciplinary mechanisms and narratives. The central method is historiography in combination with fieldwork in archives and museums, aimed at doing art historiography in the expanded field – to move beyond the traditional textual focus and question naturalized institutional and disciplinary boundaries. This is one of very few historiographical studies of the art historical discipline in Norway, and the only one that does this by centring on Sámi traditions, items, actors, and conceptualizations.

"There is a widely held notion that death is not particularly visible in our culture; death is something we do not talk about. The premise for Døden i livet has been to challenge this preconception from a variety of perspectives and disciplines.

The authors argue that death is present in our lives in many ways. We see it and experience it in our physical surroundings, for example in the various arrangements we make to remind ourselves of the dead. We hear or read about it in speeches, poems, music lyrics, psalms, obituaries, biographies, picture books, novels and newspapers. We talk about death in conversations with each other, in characterizing the dead and in clinical language about illness and death. We reveal our understanding of death through visual forms such as newspaper images, illustrations in books and in the imagery and metaphors we employ when we describe it.

Døden i livet is a mult-disciplinary, scientific anthology consisting of 12 peer-reviewed chapters geared towards scholars and students interested in broader appreciation of how death is present in our culture. The chapters are written by researchers working in such diverse fields as health, pedagogics, idea history, religion, literature studies, linguistics and rhetoric." - "Det er en utbredt oppfatning at døden er lite synlig i vår kultur og at vi snakker lite om den. Utgangspunktet for antologien Døden i livet er å utfordre disse forestillingene fra ulike perspektiv og fagfelt.

Forfatterne understreker at døden er til stede i våre liv på mange måter. Vi ser den og opplever den i våre fysiske omgivelser, for eksempel der hvor vi har innrettet oss for å minnes de døde. Vi hører den eller leser om den i taler, dikt, musikalske tekster, salmer, nekrologer, biografier, bildebøker, romaner og avistekster. Vi uttaler oss om død i samtaler med hverandre, i karakteristikker av avdøde og gjennom fagspråk om sykdom og død. Vi viser vår forståelse av døden gjennom visuelle uttrykk som i avisbilder, i bokillustrasjoner og i de språklige bildene og metaforene vi bruker når vi omtaler den.

Døden i livet er en tverrfaglig, vitenskapelig antologi. Boken består av 12 fagfellevurderte kapitler og henvender seg til forskere og studenter som har interesse av å sette seg inn i hvordan døden er til stede i vår kultur. Kapitlene er skrevet av forskere fra ulike fagfelt som helsefag, pedagogikk, idéhistorie, religionsvitenskap, litteraturvitenskap, språkvitenskap og retorikk."

This book is about possibilities for, challenges for and knowledge about local cultural work among young people. It describes cultural work at a municipal level but shows also how this work is aiming to reach goals that it has in common with national cultural policy: quality, participation, inclusion, diversity and democracy. Using the municipality and town of Drammen as a vantage point, the book investigates how different parameters effect local cultural work, and how cultural policy at a municipal level is, by necessity, pragmatic, practical and sometimes prosaic. This topic is dealt with through a combination of qualitative and quantitative analysis. The empirical data presented and discussed in the book is a combination of qualitative case studies and quantitative survey data. The survey data shows variations and patterns in the cultural consumption of an age cohort in the municipality, and the case studies show different ways of effectuating and organizing cultural work at this level. Finally, the book discusses the complex interplay between means and ends when a municipality is working to make culture matter for young people. - Denne boken handler om muligheter, utfordringer og kunnskap i lokalt kulturarbeid blant barn og unge. Den beskriver kulturarbeid på kommunalt nivå, men viser også hvordan dette arbeidet tar sikte på å nå nasjonale kulturpolitiske mål som kvalitet, deltakelse, inkludering, mangfold og demokrati. Med Drammen som et utsiktspunkt, undersøker boken hvordan ulike faktorer påvirker lokalt kulturarbeid, og hvordan kulturpolitikken på kommunalt nivå nødvendigvis er både pragmatisk og prinsipiell, praktisk og prosaisk. De empiriske dataene som presenteres og diskuteres i boken er en kombinasjon av kvalitative casestudier og kvantitative surveydata. Surveydataene viser variasjoner og mønstre i det kulturelle forbruket blant en hel aldersgruppe, og case-studiene viser ulike måter å gjennomføre og organisere kulturarbeid på dette området. Boken drøfter også det komplekse samspillet mellom midler og mål som er involvert når en kommune arbeider for å gjøre kultur betydningsfullt for unge mennesker.

"This book addresses political conflicts in Norway through an extended time span, from the late autocracy of the 18th century until the democratic challenges of today. The book holds eight articles focusing on historical phases which have been particularly influenced by social and political mobilization. Thus, the book traces an oppositional tradition across borders in time and space. Although the articles are based on limited studies, the authors write with ambition to include their research into this wider context.

In Norway, the Constitution of 1814 marks the shift from autocratic rule to early democracy. 18th century peasant riots may be interpreted as expressions of impotence of the common people, but also as an opportunity for action with the potential to influence the authorities. The 19th century peasant opposition shows the potential for change through parliamentary representation. Around 1850 the first attempts at worker's organizations were criminalized – around 1950, however, the Labour Party dominated Norwegian politics. These trending lines reflect an increasingly developed democracy. The political system is in principle opening for broad popular participation. However, democracy is still being challenged by opposition in ways and by means that occasionally raise concerns about the stability of our political culture.

The book is divided into three parts. Part I is dedicated to the age of late autocracy, part II provides insights into the 19th century democratization processes, while Part III includes articles dealing with opposition and confrontations in the last century, focusing the interwar period, the 1970s, and today's multicultural society.The book is aimed both at researchers, students and the general audience." - "Denne boka tar opp politiske konflikter i Norge gjennom et langt tidsspenn, fra det seine eneveldet til vår tids demokratiske utfordringer. De åtte kapitlene representerer punktnedslag i historiske faser som i særlig grad har vært preget av sosial og politisk mobilisering. Slik bidrar boka til å belyse en opposisjonell tradisjon.

Historikere er blitt kritisert for å fokusere ensidig på avgrensede perioder og hendelser, og være for lite opptatt av å spore linjer på tvers av grenser i tid og rom. Forfatterne av denne boka skriver med bakgrunn i avgrensede studier, men alltid med ambisjon om å sette sine forskningstema inn i en videre kontekst.

I Norge markerer Grunnloven av 1814 skiftet fra eneveldig styre til begynnende demokrati. 1700-tallets bondeopprør kan tolkes som uttrykk for allmuens avmakt, men også som handlingsrom med potensiale til å påvirke myndighetene. 1800-tallets bondeopposisjon viser mulighetene for å nå fram gjennom parlamentarisk opposisjon. Rundt 1850 ble de første forsøk på organisering av arbeidere kriminalisert – rundt 1950 dominerte Arbeiderpartiet norsk politikk. Dette er linjer som speiler et stadig mer utviklet demokrati. Det politiske systemet åpner i prinsippet for bred folkelig medvirkning. Men fortsatt blir demokratiet utfordret av opposisjon i ytringsformer som til tider vekker bekymring for stabiliteten i vår politiske kultur."

Uncertainty at many levels in classical singers' career trajectories and professional practice is a fulcrum in this book. Produced through life history interviews with 14 professional Scandinavian singers, born between 1945 and 1978, the study follows the participants' experiences of possibilities and limitations of action through their life course. It obtains some of the prerequisites that underpin the practical knowledge of the singer considering the cultural traditions of classical singing and the hierarchical field of music the singers aim for and act within. The overarching theoretical framework is founded in Pierre Bourdieu's theory of practice, but the study has an interdisciplinary approach. Here, the pluralistic life course perspective forms the basis for understanding processes and changes over time. The study shows how singers' choices and strategies, reflections, opinions and preferences, can be understood in relation to their backgrounds, and their social positions in the classical music field where music is the interconnecting element. A comprehensive feature of the research material is how uncertainties are expressed as assessments as an answer to the uncertainty that characterizes singers as well as singing education, singing performance and the singing profession. This dominant practice of assessment is interpreted as a circular phenomenon, where the assessment culture becomes a consequence of uncertainty, while increasing uncertainty. - "Hvordan konstitueres klassiske sangeres løpebaner og sosiale praksis? Med utgangspunkt i livshistorieintervju med 14 profesjonelle skandinaviske sangere født mellom 1945 og 1978, søker denne studien en mer nyansert og helhetlig forståelse av denne kunstnergruppens mulighetsbetingelser. I boka ser forfatteren nærmere på sangernes oppvekstår, studietid og yrkesliv, samt overgangen mellom disse. I denne sammenheng gjøres usikkerhet til et omdreiningspunkt. Gjennom den komplekse relasjonen mellom det individuelle og kollektive, analyseres sangeres erfaringer i lys av historiske, sosiale og kulturelle mønstre som former løpebanene og strukturerer praksisen på bestemte måter. Her legger den klassiske sangens tradisjon sterke føringer. Den overordnede teoretiske rammen er fundert i Pierre Bourdieus praksisteori. Det pluralistiske livsløpsperspektivet utgjør grunnlaget for forståelsen av prosesser og endring over tid.

Det konkurransepregede og uforutsigbare arbeidsmarkedet som omgir sangerne medfører høy grad av risiko og usikkerhet. Boka belyser hvordan sangere legitimerer eget yrke og hvordan handlinger, valg, strategier, refleksjoner, meninger og preferanser kan forstås i relasjon til deres bakgrunn og til posisjoner i det klassiske musikkfeltet der musikken er det bindende element. Et gjennomgående trekk i forskningsmaterialet er hvordan usikkerhet kommer til uttrykk som vurderinger. Slik oppstår et sirkulært fenomen, hvor vurderingskulturen blir en konsekvens av usikkerhet, samtidig som den forsterker usikkerheten som preger sangerne så vel som sangopplæringen, sangutøvelsen og sangeryrket."

"Volunteering and political activism are two key forms of civic engagement. There is a broad consensus that civic engagement, which often involves participation in various forms of collective action, is a cornerstone of a well-functioning democracy. Civic engagement and participation in collective action have traditionally been linked to social movements and voluntary organizations. Collective action is, however, changing as a result of societal- level processes of change, such as digitalization, the emergence of social media, individualization and globalization.

This book investigates how these social changes have affected the ways individuals participate in different forms of collective action. What consequences does digitalization have for civic engagement in Norway? Is the distinction between volunteering and political activism about being wiped out? Are new organizational forms arising as a result of digitalization and individualization? Has globalization led to new forms of transnational networks? And more generally, are the traditional forms of collective action, rooted in civil society organizations, replaced by a new form of ""connective action""? Based on a variety of data sources, including survey data, case studies and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how different forms of collective action and civic engagement in Norway are influenced by processes of social change.

The analyzes in this book are based on a five-year research project within the Center for Research on Civil Society and Voluntary Sector, funded by the Ministry of Culture. The book presents the project's main findings in an edited volume with contributions from an interdisciplinary team of authors." - "Frivillig innsats og politisk aktivisme er to sentrale former for samfunnsengasjement. Det er en bred enighet om at samfunnsengasjement, som ofte innebærer deltakelse i ulike former for kollektiv handling, er en hjørnestein i et velfungerende demokrati. Samfunnsengasjement og deltakelse i kollektiv handling har tradisjonelt vært knyttet til sosiale bevegelser og frivillige organisasjoner. Kollektive handlingsformer er imidlertid i endring som en følge av endringsprosesser på samfunnsnivå, som digitalisering, fremvekst av sosiale medier, individualisering og globalisering.

Denne boken undersøker hvordan disse samfunnsendringene har påvirket måten individene deltar i ulike former for kollektiv handling på. Hvilke konsekvenser har digitalisering for samfunnsengasjement i Norge? Er skillet mellom frivillighet og politisk aktivisme i ferd med å bli visket ut? Oppstår det nye organisasjonsformer som følge av digitalisering og individualisering? Har globalisering ført til nye former for transnasjonale nettverk? Og mer generelt, blir de tradisjonelle former for kollektiv handling, forankret i sivilsamfunns organisasjoner, erstattet av en ny form for «konnektiv handling»? Basert på en rekke datakilder, inkludert surveydata, casestudier og dybde intervjuer, maler forfatterne et bredt bilde av hvordan ulike former for kollektiv handling og samfunnsengasjement i Norge påvirkes av samfunnsendringsprosesser.

Analysene i denne boken bygger på et femårig forskningsprosjekt innenfor Sentret for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, finansiert av Kulturdepartementet. Boken presenterer prosjektets hovedfunn i en redigert bok med bidrag fra et tverrfaglig team av forfattere."