Suchergebnisse

"There is a widely held notion that death is not particularly visible in our culture; death is something we do not talk about. The premise for Døden i livet has been to challenge this preconception from a variety of perspectives and disciplines.

The authors argue that death is present in our lives in many ways. We see it and experience it in our physical surroundings, for example in the various arrangements we make to remind ourselves of the dead. We hear or read about it in speeches, poems, music lyrics, psalms, obituaries, biographies, picture books, novels and newspapers. We talk about death in conversations with each other, in characterizing the dead and in clinical language about illness and death. We reveal our understanding of death through visual forms such as newspaper images, illustrations in books and in the imagery and metaphors we employ when we describe it.

Døden i livet is a mult-disciplinary, scientific anthology consisting of 12 peer-reviewed chapters geared towards scholars and students interested in broader appreciation of how death is present in our culture. The chapters are written by researchers working in such diverse fields as health, pedagogics, idea history, religion, literature studies, linguistics and rhetoric." - "Det er en utbredt oppfatning at døden er lite synlig i vår kultur og at vi snakker lite om den. Utgangspunktet for antologien Døden i livet er å utfordre disse forestillingene fra ulike perspektiv og fagfelt.

Forfatterne understreker at døden er til stede i våre liv på mange måter. Vi ser den og opplever den i våre fysiske omgivelser, for eksempel der hvor vi har innrettet oss for å minnes de døde. Vi hører den eller leser om den i taler, dikt, musikalske tekster, salmer, nekrologer, biografier, bildebøker, romaner og avistekster. Vi uttaler oss om død i samtaler med hverandre, i karakteristikker av avdøde og gjennom fagspråk om sykdom og død. Vi viser vår forståelse av døden gjennom visuelle uttrykk som i avisbilder, i bokillustrasjoner og i de språklige bildene og metaforene vi bruker når vi omtaler den.

Døden i livet er en tverrfaglig, vitenskapelig antologi. Boken består av 12 fagfellevurderte kapitler og henvender seg til forskere og studenter som har interesse av å sette seg inn i hvordan døden er til stede i vår kultur. Kapitlene er skrevet av forskere fra ulike fagfelt som helsefag, pedagogikk, idéhistorie, religionsvitenskap, litteraturvitenskap, språkvitenskap og retorikk."

Helle Lykke Nielsen skriver om skæbnen for de tusindvis af migranter, der dør i forsøget på at komme ind i EU.

U povodu rasprava koje su se vodile oko izrade nastavnog programa Likovne kulture za srednje škole autor se osvrće na dvije osnovne tenden• čije koje su se tom prilikom ispoljile. Prva, šira, polazeći od suvremene teorije dizajna (totaldizajna, dizajna čovjekove okoline), s određenim filo- zofsko-amtropološkim usmjerenjem, sagledava likovnu kulturu u dinamičkom kontekstu dijalektičkog trokuta priroda — čovjek — djelo (kultura, oblik) razvija ideju likovne kulture iz oblikovnog karaktera sveukupnog čovjekova djelovanja u koordinatama sinkronije i dijakronije. — Drugi program izražava tendenciju promatranja likovne kulture primarno kao učenje »vizualnog jezika« te je prepoznatljiv njegov lingvističko-strukturalistički karakter s potpunom izolacijom oblika isključivo na sinkronijskoj razini. Kao zasnivač teoretske osnove prvog programa, autor se kritički odnosi prema osamostaljivanju lingvističkog pristupa likovnoj kulturi i prihvaća ga samo unutar šireg dijalektičkog modela, pozivajući se u obrazlaganju na Saussurea, Wienera, Chomskoga, Martineta od lingvista, a na Gropiusa, Mal- donada, Eca, Pacia i Argana od teoretičara dizajna i umjetnosti

Identity construction is one of the fundamental human needs. The process takes place in two areas simultaneously: internal, self-reflexive and external, associated with a sense of belonging to a particular group. The Jews, until the beginning of the nineteenth century constituted quite uniform society voluntarily separating themselves from other communities. As a result of emancipation and assimilation processes, various influences affect their identity. As a consequence the Jews faced two difficulties. The first one was the dilemma between own nation and territorial homeland while the other was the progressing deep internal divisions. At present Jewish identity is most of all national and ethnical identity strongly reinforced by historical memory and fight with anti-Semitism. After the period of the twentieth century crisis and in the light of the western world secularization it has become also cultural identity.Identity construction is one of the fundamental human needs. Theprocess takes place in two areas simultaneously: internal, self-reflexiveand external, associated with a sense of belonging to a particulargroup. The Jews, until the beginning of the nineteenth century constitutedquite uniform society voluntarily separating themselves fromother communities. As a result of emancipation and assimilation processes,various influences affect their identity. As a consequence theJews faced two difficulties. The first one was the dilemma betweenown nation and territorial homeland while the other was the progressingdeep internal divisions. At present Jewish identity is most of allnational and ethnical identity strongly reinforced by historical memoryand fight with anti-Semitism. After the period of the twentieth centurycrisis and in the light of the western world secularization it hasbecome also cultural identity.

Kontraspionage, kultur og kontinuitet i Kreml: Et efterretningsteoretisk perspektiv på Ruslands interventioner i Ukraine
By applying the specialized terminology and theoretical approaches of the field of intelligence analysis, this article investigates Russian hybrid warfare in the case of Ukraine in order to offer a fuller understanding of this disputed phenomenon. Most scholars have addressed the concept of Russian hybrid warfare through a rather classical war-theoretical approach. This article, however, argues that any analysis of Russian warfare should take as its point of departure the extensive and historically consistent influence of the country's security services. The liberal analysis presented here reveals the prevailing continuity that characterizes Russian foreign policy, including the country's current actions in Ukraine. Most importantly, the liberal approach sheds light on the sources of this continuity, finding them embedded primarily within the security apparatus and its peculiar, strategic culture and mindset. This means that Russia's military actions are based on the assumption that the threat from the West is imminent, and on a fundamental focus on regime security. Russian warfare today is not the result of a new, coherent military doctrine or a belief in newfound superiority as proponents of the non-liberal approach often argue – instead, it is rather born out of fear.

I det postdemokratiska tillståndet upprätthålls demokratins formella strukturer ? fria val, yttrandefrihet, fri press med mera ? men de har börjat tömmas på innehåll och vitalitet. Politiken bestäms mer av opinionsundersökningar än av gräsrötterna i partiorganisationerna, och det politiska samtalet mer av kalkylerade medieutspel än av ideologier. Den stora majoriteten av befolkningen är partipolitiskt passiv. Partierna tappar i medlemsantal, vilket leder till att ledningarna blir beroende av opinionsundersökningar för att kunna forma politiken och av reklambranschen för att föra ut den.0Samtidigt som detta sker benämns allt fler saker "demokratiska": Demokratisk design, demokratisk arkitektur, demokratiska museer... Många, inte minst unga, vänder sina förhoppningar till kulturen som en plats att verka politiskt på. Kulturen håller på att ta över politikens roll och bli den främsta spelplatsen för det demokratiska samtalet. Medan tidningens ledarsida ägnar sig åt det maktpolitiska spelet, diskuteras grundläggande politiska och ideologiska frågor på kultursidan, men också på museet och i konsten. Konsten ges uppdraget att initiera demokratiska samtal, stadsplaneringen att verka för den demokratiska staden och museet att bli en demokratisk mötesplats. Vad betyder detta för kulturen ? och för demokratin?

Očigledno je kako danas više nego postoji potreba da poduzeća kontinuirano rade na svojoj izvrsnosti putem procesa prilagodbe. U postizanju tog cilja nužno je pokrenuti sve resurse znanja u poduzeću. Trajne prednosti u odnosu na konkurenciju postižu se isključivo pomoću znanja. Ova tvrdnja osobito vrijedi u slučajevima kada se znanje nekog poduzeća teško može ili uopće može kopirati. To osobito vrijedi za organizacijsku kulturu koja potiče suradnju i razmjenu znanja. Sposobnost učenja nekog poduzeća i njegova sposobnost upotrebe relevatnog znanja u svom poslovanju, odnosno da se naučeno ne zaboravi, ima veliko značenje u doba poduzeća temeljenih na znanju. Znanje i učenje tako postaju rijetkima i vrijednima izvorima konkurentske prednosti pa je, između ostalog, upravo iz navedenih razloga, postalo iznimno teško u današnje vrijeme pronaći menadžera koji barem deklarativno ne pridaje važnost organizacijskoj klimi i izgradnji učećeg poduzeća. Kako bi se neko poduzeće uspješno transformiralo u učeće poduzeće ono treba, kao prvi korak u tom procesu, identificirati nivo kulture kojoj pripada nakon čega bi trebalo prepoznati slabe točke koje je potrebno mijenjati. Transformacija poduzeća čija je unutarnja kultura "negativna" ili kako je pojedini autori još i nazivaju "patološka" ili "birokratska" trebala bi se promijeniti u poduzeće s pozitivnom-generativnom unutarnjom organizacijskom kulturom. Sve navedeno u konačnici bi trebalo imati pozitivan utjecaj na organizacijske performanse.