Også i Latinamerika ser man en tendens i retning af, at der kommer flere lokale medier til, samtidig med at kommunikationssystemerne internati- onaliseres. Cicilia M. Krohling Peruzzo beskæftiger sig her med et cen- tralt tema i den latinamerikanske mediediskussion, nemlig borgerrettig- heder - og mediernes betydning i den forbindelse. Hun argumenterer for de lokale mediers store kulturelle og politiske betydning i Latinamerika, hvor de fungererer som kanal for folkelig deltagelse. I denne artikel ana- lyserer hun betingelserne for lokal deltagelse i kommunikation i lokalsam- fundene med eksempler fra to lokale radioprojekter, hvor det i forskellig grad er lykkedes at aktivere den lokale befolkning og inddrage den i pro- duktion, beslutninger og planlægning omkring radioerne. Artiklen er en redigeret version af et paper præsenteret på IAMCRs konference i Bra- silien, august 1992, udgivet i José Marques de Melo (red.), Communica- tion for a new world: Brazilian perspectives. São Paolo: ECA/USD 1993.
Echo chambers, fake news, filter bubbles and algorithms have been framed as great threats to our contemporary democracies and public spheres. In the Nordic countries, the state plays an active role in sustaining democracy and the public sphere through culture- and knowledge policies. The Norwegian Government have over the last years presented a white paper on overall cultural policy and a library strategy document. Both documents address the effects of digital technology on democracy, and how culture institutions in general and libraries in particular can help sustain our democracies in changing times. In this article, we study these and preceding documents on culture- and library policies. We analyze how they address digital technology and how they see culture- and library policies as providing solutions to digital threats to democracy and the public sphere. Furthermore, we study what notion of democracy and the public sphere are prevalent in Norwegian cultural policies. The results show that the Government view culture as a remedy against a fragmented public sphere, and that libraries play a key role as providers of digital guidance and teaching.
Artiklen identificerer og diskuterer den kraftige inspiration fra hegeliansk tænkning, der i forskellige varianter kom til udtryk hos A.F. Tscherning, J.N. Madvig, D.G. Monrad og Orla Lehmann – fire af de vigtigste skikkelser i dansk politik omkring 1848. Nygaard demonstrerer, at hegelianismen på dansk grund ikke blot gjorde sig gældende i de mere velkendte teologiske og filosofiske sammenhænge med folk som Johan Ludvig Heiberg og Hans L. Martensen og anti-hegelianeren Søren Kierkegaard i centrum, men også havde stor betydning i tidens politiske og samfundsteoretiske tænkning. Nygaards artikel understreger dermed nødvendigheden af at se hegelianismen som et bredt åndshistorisk fænomen, der på afgørende vis satte sit præg på den danske politiske kultur i første halvdel af det 19. århundrede.
Godkänd; 2005; Bibliografisk uppgift: Status och visionsrapport framlagd vid Nordiska Ministerrådets konferens Dåd eller Død 2 och 3 maj 2005 på Kattegatcentret i Grenaa, Danmark; 20070601 (ysko)
How should cultural and religious diversity be understood? What happens when different cultures and religions meet? How should we understand such encounters in society and school today? How have they played out historically? This scholarly anthology elucidates these questions from a variety of perspectives, disciplines and subject areas. The book includes both theoretical and practice-oriented texts. Fundamental questions and conceptual understanding are combined with discussions of encounters and diversity in daily life. The book is written for researchers and students at the bachelor, master and doctoral levels, and anyone interested in questions pertaining to culture, religion and society. - Hvordan skal vi forstå kulturelt og religiøst mangfold? Hva vil det si at kulturer og religioner møtes? Hvordan skal vi forstå dette i samfunnet og i skolen i dag? Hvordan har det utspilt seg i historien? Denne vitenskapelige antologien belyser disse spørsmålene ut ifra ulike perspektiver, fag og fagområder. Boken har både teori- og praksisorienterte tekster. Prinsipielle spørsmål og forståelse av begreper kombineres med drøftinger av møter og mangfold i levd liv. Boken er skrevet for forskere og studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og ellers alle som er interessert i spørsmål knyttet til kultur, religion og samfunn.