Suchergebnisse

Which of the new political parties that emerged in advanced democracies faded away and which ones managed to survive and why? Considering a party as dead once it ceases to nominate candidates in any elections, we develop two sets of hypotheses to account for party death derived from two conceptions of political parties. One conceptualizes parties as vehicles formed by career-oriented politicians eager to maximize individual rewards. Failure to deliver seats or government access is therefore expected to predict an earlier death. The other conceptualizes parties as societal organizations that serve representational functions valued in themselves by elites and members alike. This conception stresses the importance of roots in society or ideological novelty. Using survival analysis, we test our hypotheses in 17 advanced democracies based on a new data set covering 144 new parties from birth until their (potential) death. Arguments derived from both conceptions have significant support stressing the complexity of the drivers underpinning parties' very existence.

Godkänd; 2005; Bibliografisk uppgift: Status och visionsrapport framlagd vid Nordiska Ministerrådets konferens Dåd eller Død 2 och 3 maj 2005 på Kattegatcentret i Grenaa, Danmark; 20070601 (ysko)

Artiklen tager udgangspunkt i Arendts begreb om natalitet, der modsvarer Heideggers begreb om Geworfenheit eller kastethed på dansk. Nataliteten peger på fødselen som et kontingent faktum i det menneskelige vilkår, som artiklen med Arendt knytter til Privacy, der ikke bare betegner det private som modsætning til det offentlige og det politiske i klassisk forstand, men er et specifikt moderne fænomen, der betegner modsætningen til den sociale sfære. Som sfære for fødsel og død er privacy et helligsted for de mest intime menneskelige livsytringer, den er uigennemtrængelig for menneskelig viden, og dermed også en base for den modstandskraft mod den totalitarisme, der i det 20. århundrede forsøgte at ødelægge den. Med reference til historiske vendepunkter som 1944-45 og 1989 viser artiklen hvordan Arendts tænkning indfanger den måde, hvorpå privat vilje og samvittighed kan blive til offentlig handlen og magt, der gør en ny begyndelse mulig.

Monica Kristensen is a Norwegian glaciologist, meteorologist, polar explorer and author of fiction (crime novels) and nonfiction (about expeditions, Svalbard, The Kings Bay Affair, and Roald Amundsen). In her altogether five crime novels, all of which take place in Svalbard, the plot is inextricably bound to place, i.e. to the Arctic. In two of her five crime novels, Kullunge and Den døde i Barentsburg, crucial parts of the action take place in the coal mines of Longyearbyen and Barentsburg. In her documentary book about the Kings Bay Affair she investigates the terrible mining accident in 1962 at Kings Baymines that killed 21 miners. In this article I examine the literary construction of these specific places – the Arctic and the coal mines, or, the coal mines in the Arctic – in these three books, as well as the related political, ethical and existential questions of settlement and living conditions.

Intro -- Introduction -- A Preparatory Examination of Several Topics Related to -- Anxiety in The Concept of Anxiety -- A Preparatory Examination of Several -- Topics Related to -- Despair in -- Drawing Out the Relationship Between Anxiety and Despair in Kierkegaard s Writings -- Freedom and Its Misuses -- BIBLIOGRAPHY -- INDEX.

Popular, religious and social movements: Recent research approaches and qualitative interpretations of a complex of historical problems[Folkelige, religiøse og sociale bevægelser: Nyere forskningstilgange og kvalitative fortolkninger om et komplelis a f historiske problemer]Af Vagn WåhlinEn H. C. Andersens og en S. Kierkegaards verdensberømmelse til trods er N. F. S. Grundtvig alligevel den samfundsborgerlige enkeltperson fra det 19. århundrede, som har påvirket Danmark og danskerne mest 130 ar efter sin død. Han er os under huden - også nar vi ikke selv er os det bevidst. For tiden hores dette i positiv fællessang af hans salmer hver søndag i kirken og ses dette ugentligt i de indædte og mangesidede opgør med den gamle i medierne foretaget bl.a. af nutidens globalister, europaister, menneskerettighedsværnere og kristelige fundamentalister, som finder hans religiøse og nationale og folkelige arvegods at stå dem så massivt i vejen for deres nutid og deres fremtidsvisioner. Men hvorfor slå en fortidslevning, en død mand ihjel? Naturligvis, fordi han aldeles ikke er død, trods alle fjendernes bestræbelser. Hvad er det da, som gør, at han direkte gennem sine sungne og laste tekster og indirekte gennem de folkelige institutioner den dag i dag har indflydelse ikke blot inden for en snæver egen kreds, men også ned gennem efterfølgende generationer og ud over hele landet? og vil det vare ved?Skønt andre lande også kender til politisk-ideologiske folkelige bevægelser og økonomiske co-operative strømninger og kollektive oplysningstanker, så har disse tiltag i indbyrdes vekselvirkning og i fællesskab ikke noget steds samlet nået en sådan indflydelse, styrke, udbredelse og langvarig bærekraft som i Danmark ca. 1800 til 1970.Dette har sin fortid under den lange fred 1721-1801 sammen med en heldig kombination af arven fra først den lutherske tro og skole dernæst fra oplysningstidens samfunds- og agrarreformer – indbefattet velvilje fra de fleste godsejere - hvor disse reformer i vort dominerende landbrugssamfund i løbet af 1800-tallet og helt til o. 1970 bl.a. skabte en middel-klasse af gårdmand, som sad pa 75 procent af landbrugsjorden.Denne økonomisk stærke, agrare middelklasse havde ingen interesse i, at hverken spændingsforholdet mellem land og by eller den erkendte spænding mellem samfundsklasserne - de rige over for de fattige - nåede sådanne højder, at en fredeligt fremadskridende samfundsudvikling afgørende blev hindret, for den var helt klart til fordel for dem selv samt også til gavn for hele samfundet. Kun den nationalpolitiske konflikt mellem dansk og tysk kunne ikke undgås, men den krig var også mere fremprovokeret af de liberale og by-borgerskabet såvel i nord som i syd end af gårdmændene som klasse.Det var ind i dette religiøse, markedsøkonomiske, klasse-politiske og folkeligt-nationale monster, at Grundtvig fremtrådte som den rette mand, pa rette tid, pa rette sted og med det rette program. Ind i en trekant af vekselvirkninger mellem stat, marked og den civile borger fremtrådte de folkelige bevægelser som bindeled og formidlere.Enkeltborgeren stod via bevægelsens organisation og institution konkret ikke alene over for stat/kommune eller over for økonomien og markedet eller over for andre mere magtfulde borgere i civilsamfundet. Efter en vagere begyndelse pa det religiøse plan o. 1820, hvor bonden fra lagmandskredsen kunne lytte til et frelsens ord, kunne han senere i 1800-tallet via den lokale sparekasse låne penge uden om købstadsbanken, via andelsmejeriet kunne han fa sin malk forædlet og som smør og ost solgt pa egne og ikke købstadskøbmandens betingelser, via friskolen kunne han fa sit barn opdraget i Grundtvigs og Kolds and, i valg- eller frimenigheden eller i missionshuset kunne han hore Guds ord efter sin mening, i lokalavisen kunne han læse politik efter sin opfattelse osv. Fra o. 1900 kom husmand og by-arbejdere med i tilsvarende bevægelser, foreninger og institutioner, der ofte matte kampe, endda hårdt, for en plads i solen med de etablerede gårdmandsbevægelser, men klart lærte af disse og blev organisationsvante og samfundsmæssigt bevidst medansvarlige medborgere fra efter 1. Verdenskrig - også ud over deres egen klasse. Sporten og idrætten fangede i organiseret form bade land og by og blev snart den største bevægelse især blandt de unge. Kvinderne lærte sig, at medindflydelse pa eget liv forudsatte bevidsthed, organisation og stadighed ikke blot i den politiske verden, men bredere ud, ligesom bekæmpelse af drikfældighedens problemer ikke løstes af sig selv, men krævede falles vilje, organisation og samspil over mange ar.Da Danmark 1960/70 som agrarsamfund i løbet afkort tid afløstes af et industrisamfund for derefter gennem 1970'eme at glide over i det postindustrielle og postmoderne samfund, som vi endnu befinder os i, forsvandt en del af logikken i den sociale sammenbindingskraft gennem dels de folkelige bevægelser, dels de politiske partiers klassetilhørsforhold.Den nu efter 2000 pa visse felter klarere kristne og nationale bekendelse i samfundet kan fore til en øget interesse for samspillet mellem fornyede folkelige bevægelser og andre sider af Grundtvigs virke og arv - eller til hans endelige begravelse. Dog, da ikke ved hans fjenders magt, men ved hans venners svaghed.[Den fulde artikel kan læses pa dansk i Grundtvig-Studier 2003: "Folkelige og sociale bevægelser. Nyere forskningsretninger og kvalitative forståelser".]

Denne afhandling undersøger de nordiske socialdemokratiske partiers antikommunistiske samarbejde under den tidlige kolde krig (1945-62) Fjendskabet mellem socialdemokrater og kommunister går tilbage til 1920'erne og 1930'erne, men blev aktualiseret med kommunisternes relativt stigende populartitet efter Anden Verdenskrig. Samtidig med at den kolde krig nåede under frysepunktet, begyndte partisekretærerne for de nordiske socialdemokratier at mødes en eller to gange om året for at udveksle information omkring kommunisterne og diskutere hvordan man bedst imødegik dem. Partisekretærmøderne fandt sted i et årti, men døde ud i slutningen af 1950'erne/starten af 1960'erne, da kommunismen forsvandt som en trussel og den kolde krig blev hverdag. Partisekretærmøderne var markeret af den stigende sikkerhedsliggørelse af kommunistproblemet, som forårsagede at socialdemokrater, primært i Skandinavien, begyndte at samarbejde med de nationale sikkerhedstjenester om at inddæmme og bekæmpe kommunismen. Møderne bar præg af dette samarbejde, idet de ikke blot diskuterede kommunisme i fagbevægelsen men som del af et nationalt sikkerhedsproblem. De nordiske fagbevægelser har samarbejdet siden de blev etableret i slutningen af 1800-tallet og starten af 1900-tallet; derfor var det naturligt at de også samarbejdede om dette problem. Under den tidlige kolde krig var de Skandinaviske socialdemokrater politisk dominerende. De opbyggede velfærdsstater som de identificerede sig med i en sådan grad at det kunne være svært at adskille parti og stat. De blev socialdemoratiske stater. Denne identifikation var en bidragende faktor til synet på national sikkerhed som et partiproblem. Siden slutningen af den kolde krig, har ny forskning i stigende grad vist at de skandinaviske lande samarbejdede om militære og efterretningsmæssige forhold. Således betød det mislykkede forsøg på at etablere en skandinavisk forsvarsunion i 1949 ikke en sikkerhedsmæssig splittelse af Skandinavian, som forskningen traditionelt har hævdet. Et nyt billede af nordisk ...

Wales: Sprog og national identitetAf Bedwyr Lewis JonesDenne afhandling er det sidste arbejde, forfattet af Bedwyr Lewis Jones, der var professor i walisisk sprog og litteratur. Han havde netop arbejdet med dette manuskript med henblik på at holde foredrag ved en konference på Aarhus Universitet, da han umiddelbart inden afrejsen fra Wales blev ramt af et hjertestop og døde. På grundlag af forfatterens forlag og optegnelser holdt hans nære ven, A.M. Allchin, i stedet foredraget og bearbejdede manuskriptet til trykning.Wales er først og fremmest kendetegnet ved sit sprog. Derimod har landet ikke nogen selvstændig politisk struktur på linje med andre europæiske nationalstater. At sproget alligevel har kunnet overleve, er ret beset et mirakel. Forfatteren refererer til en formulering af Tolkien, der har betegnet walisisk som 'senior blandt de britiske sprog'. Det walisiske sprog bygger da også på en broget historisk udvikling gennem århundreder, eller rettere årtusinder. Forfatteren skildrer, hvorledes udviklingen tog sin begyndelse med keltiske stammer, der tog områder på de britiske øer i besiddelse lange inden vor tidsregnings begyndelse. Han gennemgår hovedtræk af udviklingen siden da, idet han særlig betoner reformationsårhundredet, hvor Bibelen blev oversat til walisisk, og det 18. århundrede med den metodistiske vækkelsesbevægelse.Det 20. århundrede har været præget af årtiers tilbagegang for det walisiske sprog, idet en stadigt tiltagende dominans af engelsk sprog og kultur s. ud til at føre walisik mod endelig undergang. Grundtvigs tanker har været kendt, men har ikke haft nogen større direkte betydning, omend den saglige, principielle relevans tydeligt fremgår. Men på trods af de mærker udsigter har der gennem de seneste år vist sig opløftende tegn på fornyelse. Forfatterens eget manuskript slutter her; men Allchin føjer nogle konkluderende synspunkter til, hvor han kommenterer disse fornyelsestendenser, idet han fremhæver den fortjenstfulde indsats, Bedwyr Lewis Jones selv udførte, både som akademiker og som deltager i en folkelig, national vækkelse.

SAMMENDRAGBruk og misbruk av rusmidler øker risikoen for en tidlig død. Blant kroniske alkoholmisbrukere er overdødelighetenpå omkring 2-3, og størst overdødelighet finner vi mht. levercirrhose, kreft i øvre deler av fordøyelseskanalen,selvmord og ulykker. Akutt beruselse har spesielt betydning for ulykkesdødsfall som drukning ogtrafikkulykker. Epidemiologiske studier har vist at moderat alkoholkonsum gir en redusert risiko for hjertekardødelighetsammenliknet med avholdenhet (en J-formet risikokurve). Disse funnene reiser en viktig debattomkring implikasjonene for folkehelse.På aggregert nivå gir en økning i alkoholkonsumet en beskjeden effekt på samlet dødelighet, men for alkoholrelatertesykdommer, ulykker og selvmord ser man betydelige effekter av endringer i gjennomsnittskonsumet.Stoffmisbrukere har en høyere overdødelighet enn alkoholmisbrukere (RR omkring 5-30), og de vanligstedødsårsakene er overdoser, selvmord og ulykker. Bruk og misbruk av alkohol er betydelig mer utbredt i befolkningenenn narkotika, og størstedelen av rusmiddelrelaterte dødsfall kan knyttes til alkohol. Det er imidlertidusikkert om dette gjenspeiles i opinionen og som argument ved politiske beslutninger og ressursallokeringer.Rossow I. Alcohol, drugs and mortality. Nor J Epidemiol 1996; 6 (1): 37-44. ENGLISH SUMMARYUse and abuse of intoxicants increase the risk of premature death. Among chronic alcohol abusers the excessmortality is in the range of 2-3. Tthe highest excess mortality is found with respect to liver cirrhosis, cancer inthe upper digestive tract, suicide and accidents. Acute intoxication also increases the risk of premature death,particularly drowning and traffic accidents. Epidemiological studies have demonstrated a lower risk of deathfrom CHD among light and moderate drinkers as compared to abstainers (the J-shaped curve). These findingshave induced an important debate concerning public health implications. At the aggregate level an increase inalcohol consumption has little impact on all-cause mortality, but changes in per capita consumption are foundto covary significantly with deaths from alcohol related diseases, accidents and suicides.Drug addicts are found to have a higher excess mortality than alcohol abusers (RR in the range of 5-30),and the most common causes of death are overdoses, suicides and accidents. On the other hand, use and abuseof alcohol is far more widespread in the population than narcotics, and most of the substance related deathscan thus be attributed to alcohol. To which degree this is reflected in the public opinion and in politicalstrategies and allocation of resources, may however be questionned.

Avaldsnes on Karmøy in Rogaland, which according to Snorre was King Harald Fairhair's royal estate, has been the center of a major research effort since 2007. Extensive excavations have, among other things, uncovered the remains of a lordly settlement from the AD 200s–400s and the ruins of a royal masonry complex from around AD 1300. Important insights have been gained about the place, the region, and the history of the Norwegian kingdom, and the results are also of significance for international scholarly debates.

The papers in this book are based on lectures from the Karmøy Seminar 2022, and have a joint spotlight on the nature of lordship and kingship. The themes range from tribal societies in Roman times via the first kings of the Viking Age to the Norwegian kingdom's collapse at Håkon 6. Magnusson's death in 1380. Prominent professionals from Norway, Sweden and England discuss, among other things, the migrations of Ryger, Goths, and other tribes in the continent in the first centuries AD, the queens and queen mothers of the Viking Age, Harald Fairhair's overseas contacts, and the Norwegian kingship's roots in Nordvegen, the sailing route along the western coast of the Scandinavian Peninsula. The papers are written to be readable by scholars as well as the interested public. - Avaldsnes på Karmøy i Rogaland, som ifølge Snorre var Harald Hårfagres kongsgård, har siden 2007 vært sentrum for en stor forskningsinnsats. Omfattende utgravninger har blant annet avdekket restene av en høvdinggård fra 200–400-tallet og ruinen av en kongsgård i stein fra omkring 1300. Viktige innsikter er vunnet om stedets, regionens, og det norske kongerikets historie, og resultatene har stor betydning også for internasjonale forskningsspørsmål.

Artiklene i denne boken baserer seg på foredrag fra Karmøyseminaret 2022, og har et felles søkelys på høvding- og kongemaktens vesen. Temaene spenner fra romertidens stammesamfunn via vikingtidens første rikskonger til det norske kongedømmets fall ved Håkon 6. Magnussons død i 1380. Fremstående fagfolk fra Norge, Sverige og England diskuterer blant annet rygers, goteres, og andre stammers vandringer på kontinentet i de første århundrer e.Kr., vikingtidens dronninger og kongsmødre, Harald Hårfagres oversjøiske kontakter og det norske kongedømmets utgangspunkt i Nordvegen, seilingsleden langs kysten fra Rogaland til Hålogaland. Artiklene er skrevet for å kunne leses av både leg og lærd.

Dagfinn Skre (f. 1954) er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og leder Kongsgårdprosjektet Avaldsnes. Han har tidligere blant annet ledet utgravninger av vikingbyen Kaupang i Vestfold. Frans-Arne Stylegar (f. 1969) er arkeolog, tidligere fylkeskonservator i Vest-Agder og direktør for Varanger museum IKS, og arbeider nå som kulturminneekspert i Multiconsult.

Kierkegaard is a fascinating author. Living shortly after the dawn of modernity in the Enlightenment, he restates classical Christianity in dynamic fashion. His Lutheran heritage is vital here as he places 'faith' over against 'reason'. Yet Kierkegaard also holds decidedly pre-modern epistemological presuppositions that are supportive of his endeavour.After an initial chapter on Kierkegaard's intellectual milieu, the book expounds with reference to their philosophical and historical context seven of his major texts, ranging over theological, ethical, social and political questions. A final cha

Source at http://www.egede.no/sites/default/files/dokumenter/pdf/%2332017_NTM%20BleieT.pdf . ; The Santal Mission began as a Baptist home mission in tribal British India in the late 1860s and went through several name changes. It developed into a transatlantic, Lutheran, enlightenment-oriented, pastoral movement in the late pioneer era (1880s-1890s) with ardent supporters in India, England, Scotland, Norway, Denmark, Sweden and America. Under the stewardship of most notably, the co-founders Lars Skrefsrud and Hans P. and Caroline Børresen, the Mission and a budding Santal church constituted, for a period, a dynamic religious and social mass-movement. Skrefsrud handed over vast literary responsibilities to the gifted theologian Paul Olav Bodding, while serving as a district missionary. Based on social science insights, the paper discusses the scholar-missionary Bodding's importance in this Mission, academically and for the Santals he lived amongst for more than four decades. In 1910, Bodding succeeded Skrefsrud and was tasked to modernize, democratize and streamline a largely homegrown movement into a conventional Lutheran missionary society. This article reveals some of the lesser known aspects of Bodding's turbulent life history. Fom a sheltered childhood to young missionary, early scholarly renown, Bodding went on to a head highly profiled missionary organization while facing unreasonable treatment, personal tragedies and unexpected conjugal fulfillment. His posthumous public reputation was divided between a deafening silence and omission in the Mission's own history books until the early 1990s and increasing public recognition in India. After Independence, his literary legacy became a source of outright public cultivation. "Bodding Sahib", as he was called in India, became gradually a cultural hero. This article attempts to analyze the underlying institutional, theological and cultural reasons for the strange silence and the eventual rediscovery of the man. ; Santalmisjonen utviklet seg fra slutten av 1860-tallet under skiftende navn fra en baptist tilknyttet hjemmemisjon i et område bebodd av stammefolk til en lutheransk transatlantisk opplysningsorientert bevegelse på 1880-90 tallet. Under ledelse av grunnleggerne Lars O. Skrefsrud, Hans P. og Caroline Børresen, utviklet misjonen og den nyetablerte santalkirken seg i løpet av denne fasen til en dynamisk religiøs og sosial bevegelse. Skrefsrud valgte å gi den begavede teologen Paul Olav Bodding omfattende litterære oppgaver, mens han tjenestegjorde som distriktmisjonær. Basert på en samfunnsvitenskapelig tilnærming, drøfter denne artikkelen vitenskapsmannen og misjonæren Boddings betydning i misjonen, akademisk og for santalfolket som han levde blant i over 40-år. Som Skrefsruds etterfølger, fikk Bodding ansvar for å modernisere, demokratisere og tilpasse en uortodoks hjemmemisjonen til å bli en konvensjonell lutheransk misjon. Boddings omskiftelige og lite kjente livshistorie vil bli nøstet opp, fra en beskyttet barndom til ung misjonær som tidlig vant anerkjennelse, til lederansvar for en profilert misjon under meget krevende arbeidsforhold, nye personlige tragedier og igjen uventet ekteskaplig lykke. Han offentlige ettermæle er påfallende delt; taushetsbelagt og undervurdert i misjonens egne publikasjoner fram til tidlig på 1990-tallet. I India fikk han etter sin død økende offentlig anerkjennelse som utviklet seg til offentlig beundring og status som kulturhelt. De underliggende institusjonelle, teologiske og kulturelle årsakene til både denne tausheten og nyoppdagelsen vil bli analysert.